Posts Tagged ‘kattunger’

KATTUNGETRIOEN 6-UKER GAMLE, OG NYE KATTUNGEBILDER OG OPPDATERING OM KATTUNGENE <3 :)

Fredag 16.03.2018 var kattungetrioen i H-kullet til Nadina  6 uker gamle <3 <3 <3 🙂
Den alderen kattungene er i nå er en kjempeherlig og morsom alder hvor de lærer og utforsker nye ting hver eneste dag 🙂 Nettopp den nysgjerrigheten er kjempeherlig å være vitne til
 
 
Alle tre kattungene har nå lært seg det å gå på kattetoalettet, og nå spiser alle tre kattungevåtfòr fra fat.
 
 
Fremdeles må jeg følge med at de faktisk spiser, og jeg veier guttene (Helios og Hammurabi) to ganger pr. dag i et par uker til før jeg er 100% sikker på at spisingen går som det skal. Jeg veier Hera innimellom som stikkrprøve for å se om hun legger på seg, og det gjør til gangs 🙂 
 
 
Kattungene er mye mer i aktivitet nå enn de 3-4 første ukene. De 3-4 første ukene drakk de kun morsmelk, og morsmelken gjorde til at de vokste og fikk muskler. Etter fylte 4 uker er fremdeles morsmelken viktig, men nå er også normal kattemat viktig for dem. De trenger tyngre mat som gjør at de blir mette lengre.
 
 
Når kattungene kun drikker morsmelk slikker kattemammaen i seg urin og avføring. Det er fra naturens side fordi sporene skal skjules for rovdyr. I det kattungene begynner med normal kattemat vil kattemammaen stoppe med å slikke i seg avføring og urin. Da må kattungene klare å gå på kattetoalettet selv. Kattungene har vært kjempeflinke til å gå i kattetoalettet. Den første avføringen de hadde var vel mer som en «Ut av kroppen opplevelse» for kattungene 🙂 De så slik ut i hvert fall. He, he, he 🙂 
 
 
Nadina jobber med at kattungene sine skal bli mer selvstendig for hver dag som går. Hun kommer inn på stuen for å være sammen oss. Hører hun kattungene pipe er hun fort tilbake til kattungebingen for å sjekke om hvordan kattungene hennes har det. Det hender også ofte at Nadina legger seg utenfor litt på avstand fra kattungene, men hun har alltid oversikt over hva som skjer med kattungene. Kattungene skal jo bli selvstendige, og det blir de dag for dag <3 🙂
 
 
Jeg elsker personligheten til kattungene <3 🙂 Hammurabi er den som alltid kommer først i møte med oss for å få komme opp av kattungebingen. Når han får komme opp maler han høyt, og han får ikke nok med kos <3 🙂 Når han koser elsker han å gjemme seg inni håret, og han elsker å tulle med håret 🙂 Godpusegutten <3 🙂 
 
 
Hera er det som følger hakk i hæl med Hammurabi for å komme opp i armene våre. Hun setter også på malingen, og hun maler høylydt. Hera elsker å kose med skjegget til matfar, og hun er den som stanger med hodet sitt når hun koser <3 🙂 Godpusejenta <3 🙂 
 
 
Helios er nok den roligste av kattungene. Han kommer også hakk i hæl med Hammurabi og Hera for å få komme opp for å få kos <3 🙂 Helios maler høyt når han får kos 🙂 Han elsker å ligge på ryggen når han får kos <3 🙂 Godpusegutten <3 🙂
 
 
Det er full fart på kattungene med lek, lekeslossing, jaging, løpe etter hvereandre, hoppe m.m. fra morgen til kveld avbrutt av soving. De har et kjempehøyt aktivitetsnivå ja!
 
 
Inne i fødekassen har jeg en hule eller det som opprinnelig har blitt brukt til fødekasse. I går klarte Hera å knekke koden for hvordan hun kunne komme seg opp på toppen av fødekassen 🙂 Hun var så stolt, og hun triumferte ovenfor Helios og Hammurabi 🙂 Hammurabi på sin side prøvde også å komme seg opp, men klarte ikke å knekke koden. Sann mine ord! Hammurabi kommer til å klare det om noen få dager 🙂 
 
 
Det er forskjellene på personligheten til kattungene jeg elsker og verdsetter med kattungene <3 🙂 De som tror at en katt bare er en katt tar fullstendig feil! Det er det slett ikke! Tenker bare på kattungene til Nadina nå, og hvor forskjellige de tre er <3 🙂
 
 
Jeg får ikke sagt det nok, men når jeg ser kattungetrioen blir jeg fylt med kjærlighet og varme i hjertet mitt <3 🙂 Det er som en varm følelse som brer seg i hele kroppen, og det å ha kattunger er rett og slett en kjempestor gave man får lov til å oppleve <3 🙂 
 
 
Jeg ønsker å dele noen nye 6-ukers bilder som jeg tok fredag 16.03.2018, og jeg håper dere liker bildene jeg har tatt 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Helios 6 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 6 uker <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 6 uker <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera <3 🙂

 
 

Mamma Nadina i ivrig lek med fjærleken <3 🙂

KATTUNGETRIOEN VOKSER, OG DE ER KJEMPEHERLIGE <3 :) NYE 5-UKERSBILDER AV KATTUNGETRIOEN :)

Som ukene flyr! Jeg skjønner ikke hvor ukene blir av, og jeg nyter hver eneste dag med kattungene i huset <3 🙂 De ukene vi oppdretterne får æren av å ha kattungene i huset må bare nytes for fullt <3 🙂
 
 
Hver eneste gang jeg ser på kattungene og kattemamma Nadina, koser meg kattungene og kattungene maler av lykke, blir hjertet mitt fylt med kjærlighet og varme, og den følelsen gir en innvendig varme som er vanskelig å beskrive <3 🙂 Følelsen må bare oppleves <3 🙂
 
 
Fredag 09.03.2018 ble H-kullet til Nadina (Helios, Hammurabi og Hera) 5 uker gamle. Hera spiser kattungevåtfòr, og hun går også på kattetoalettet. Hammurabi og Helios blir også matet med kattungevåtfòr. Begge guttene spiser det. Helios spiser kattungevåtfòret fra teskjeen, og jeg tror nok at han kommer til å forsyne seg fra fatet i løpet av denne uken. Hammuarbi spiser kattungevåtforet fra fingeren, men jeg tror også han kommer til å spise kattungevåtforet fra fatet i løpet av 1-2 ukers tid. Jeg husker de fire kattungene i «Julekullet». Tror jeg brukte 3 uker på å få de til å forstå at det var nøyaktig den samme maten på fingeren som det var på fatet, men maten på fingeren smakte jo mye bedre 🙂 
 
 
I helgen som var fikk mannen min satt opp den store kattungebingen. Det var på høy tid. Den kattungebingen er 1,20 m x 1,20 m, og den er kjempestor!
 
 
Der har kattungene kjempebra tumle og lekeplass. De har to kattedo, skåler med tøfffòr, en skål med våtfòr, vannskål og en hule hvor de kan ligge og slappe av i. I den hulen har jeg myke pledd slik at de har det varmt og lunt. Den hulen bruker de mye 🙂 I selve bingen har jeg også lagt ut noen pledd slik at de får det litt lunt og godt. Kattungene og kattemamma Nadina elsker den nye katteungebingen sin, og de synes det er kjempegøy å ha godt med tumle- og lekeplass 🙂
 
 
Den første kvelden etter kattemamma og kattungene hadde flyttet over i den nye kattungebingen måtte kattemamma Nadina oppdra ungene sine litt hardere. Nadina gjorde som hun alltid har gjort, hun bet av værhårene på kattungene sine. Det gjør en kattemamma med kattungene sine slik at de skal holde seg i nærheten av kattemammen sin. Alle tre kattungene til Nadina er ribbet for alt som heter værhår, og det er bare stubber og pigger igjen 🙂 
 
 
Hvis kattemamma Nadina er av den oppfatning at kattungene er for viltre av seg, og at Nadina ønsker at kattungene skal roe seg ned, slikker hun kattungene nokså hard. Hvis kattungene protesterer ved å fekte med labbene etter henne setter hun dem på plass litt forsiktig. Hører de ikke etter blir hun litt hardere mot dem, og da minker det værhår på den kattungen som blir oppdratt. Det ser hardt og brutalt ut, og jeg husker jeg syntes det var litt ekkelt å se på da jeg hadde A-kullet og «Julekullet». Nå gjør det meg ikke noe å se på, for jeg ser at kattungene skjønner at de har tøyd strikken til mammen sin litt for langt 🙂 
 
 
Denne oppdragelsen til kattemamma har i hvert fall Nadina begynt med når de er ca.4-5 uker gamle. Det er da kattungene blir mer aktive, og mer utforskende til omgivelsene. 
 
 
Nå er kattungene i en kjempeherlig og morsom alder 🙂 Jeg ler godt av de småklovnene mine. Man kan sammenlikne dem med et menneskebarn på 2-3 år. De holder på å lære seg å spise selv og de holder på å lære seg å bruke kattetoalettet 🙂 Det første de gjør når vi kommer inn på rommet for å slå på lyset om morgenen er at de står på baklabbene, og de strekker seg så lang langs kanten på kattungebingen. Da vil de opp i armene våre for å få kos. Vi må bare ikke prøve oss for å etterlate en kattunge igjen i kattungebingen, for da pipier kattungen av ensomhet. Passer på å ta kattungene opp for å kose med dem mange ganger for dagen, og det er kjempeherlig <3 🙂 Alle tre kattungene maler kjempehøyt <3 🙂 Når jeg får kose med dem slik blir jeg rett og slett varm innvendig av kjærlighet og lykke <3 🙂
 
 
Kattungene har det kjempegøy med hverandre. De lekesloss og tuller rundt. Slik kan de holde på lenge, men plutselig er det som en lysbryter som blir slått av, og kattungene sovner. Av og til blir de slitne av seg selv, og trekker seg tilbake for å sove, og av og til er det mamma Nadina som må roe dem ned. Nadina legger seg sammen dem, og koser seg kjempemasse med ungene sine <3 🙂
 
 
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg storkoser meg hver eneste dag med kattungetrioen til Nadina <3 🙂 Føler meg rett og slett privilegert som abyssineroppdretter som får oppleve og å ha kattungene hjemme hos oss frem til de er 14-16 uker gamle <3 🙂 Jeg får følge med på utviklingen deres fra fødsel og frem til de skal flytte. De første dagene og ukene skjer det en utvikling fra dag til dag, men når kattungene er 4-5 uker skjer det utvikling på alle områder uke for uke. Fremover nå skal kattungene lære seg å bli selvstendige, de skal lære seg å jakte, de skal lære seg sosiale spilleregler katter i mellom, de skal lære hvordan de skal forholde seg til andre katter, de skal lære seg å underkaste seg en annen katt hvis de har gått litt over streken, de skal lære seg å bli sosiale mot mennesker og de skal lære seg at vi mennesker er deres undersåtter eller slaver 🙂 
 
 
Det jeg synes er fasinerende, er når kattungene nokså tidlig viser at de har hver sin forskjellige kjempeherlige personlighet <3 🙂 I et hvert kull har du en leder, du har en som er helt vill og du har en som er rolig. Blant kattungetrioen til Nadina er det Hera som er sjefen, Hammurabi er den som er uredd og oppfinnsom og Helios den som er ettertenksom og mer rolig av seg. 
 
 
Som dere sikkert skjønner er jeg kjempeglad for kattungene i H-kullet til Nadina, og jeg elsker dem alle tre <3 🙂 Ikke minst elsker jeg mamma Nadina som er en kjempeflink og trygg kattungemamma for ungene sine <3 🙂 
 
 
Fredag 09.03.2018 tok jeg nye ukesbilder, og da var det til for 5-ukers fotoshoot 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina koser seg sammen ungene sine i fødekassen <3 🙂 Den kattungene som ligger på ryggen er Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 5 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera <3 🙂

 
 

Godpusejenta og supermamma Nadina slapper av og tar en pust i bakken <3 🙂

ABYSSINERNURKENE 4 UKER GAMLE, OG NYE BILDER AV KATTUNGENE <3 :)

Dagene går i ett her hjemme, men slik er det når man er i «ammetåka» 🙂 Det er en kjempeherlig form for «ammetåke» i hvert fall 🙂 
 
 
Fredag 02.03.2018 ble kattungene til Nadina (Hera, Hammurabi og Helios) 4 uker gamle. De er rett og slett kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har aldri hatt ett kull som har vært så tillitsfull mot mennesker så tidlig, men det er trekløveret 🙂
 
 
Det første de gjør når vi kommer inn på kattungerommet om morgenen er at de står og strekker seg på to langs kanten på kattungebingen, og vi ser tre små munner som gaper og piper i kor <3 <3 <3 🙂 De vil opp i armene våre for å få morgenkos <3 🙂 Når vi tar dem opp maler de kjempehøyt alle tre <3 🙂 Hver eneste gang vi kommer inn på kattungerommet kommer de pilende til kanten av kattungebingen for å få komme opp for å få kos <3 🙂 
 
 
Siden Nadina ikke har så mye melk, må vi fremdeles støttefore kattungene med melk 4-5 ganger om dagen (morgen, formiddagen, ettermiddagen, tidlig kveld og før vi legger oss). Det har vi gjort siden kattungene noen dager gamle da Nadina ble sjaber pga infeksjonen i magen pga tråden som hun ble sydd med. 
 
 
Hele tiden har Nadina forstått at vi ønsker å hjelpe kattungene hennes, og arbeidsfordelingen har vært kjempebra. Matingen er det vi som har tatt oss av, og rumpestell og vask har vært Nadina sin oppgave. Helt grei arbeidsfordeling 🙂 
 
 
På fredag 02.03.2018 prøvde jeg å gi Hera oppbløtt babyvåtfòr fra Royal Canin, og det gikk ned på høykant. Hera er kjempeflink å spise våtfòret 🙂 
 
 
Gutta boys (Hammurabi og Helios) vil heller ha melk. Babyvåtfòr ble ikke populært mottatt av smågutta. Derfor måtte jeg heller gi dem babygrøt i stedet for å venne dem til fast føde. Det falt mer i smak ja 🙂 
 
 
Flere av mine rasekattvenner gir sine 4-5 ukers kattunger babygrøt når de skal introdusere kattungene sine for fast føde. Jeg bruker babygrøten med mais og banan i, og sper den ut med kattungemorsmelkeerstatning og yoghurt naturell (bra for tarmfunksjonen). 
 
 
Vekta øker på alle tre. Hera er over 500 gram. Helios over 400 gram, og Hammurabi passerer vel 400 gram imorgen 🙂 
 
 
Nå har den sosiale treningen kattungene imellom begynt for alvor. Kattungene herjer, løper rundt i kattungebingen og lekesloss med hverandre. De må lære seg hvor grensen går, og de må overgi seg ved å legge seg ned på siden eller ryggen å vise magen. Nettopp denne sosialiseringen er kjempeviktig for kattungene.
 
 
Mamma Nadina tar seg lengre pauser fra kattungene sine. Det er fordi kattungene skal bli selvstendige. Da kommer Nadina inn på stuen til oss for å være sammen oss, Dixie og Elvis. Etter en stund går Nadina tilbake på kattungerommet, og hun hopper opp i kattungebingen for å roe ned kattungene sine ned. Når Nadina skal roe ned kattungene sine slikker hun dem og vasker dem grundig. Slikkingen er massasje for kattungene. 
 
 
Jeg skal innrømme at det har vært noen 4 tøffe uker, og tanken om å gi opp katteoppdrettet har streifet meg når det var som tøffest. Slik har de aller fleste oppdrettere det når en opplever ting som ikke går etter boken, og uforutsette ting skjer.
 
 
Når kattungene har blitt 4-5 uker, og ting begynner å gå av seg selv ser en hvor mye verd alt strevet og all jobbingen er, fordi da ser en resultatet i trygge, tillitsfulle, hengivne, kjælne kattunger som elsker mennesker og en ser en overlykkelig kattungemamma som elsker ungene sine for alt i verden <3 🙂 
 
 
Jeg føler meg kjempetakknemling for at jeg er omgitt av kjempeflotte og omtenksomme rasekattvenner, og jeg blir kjemperørt når jeg tenker på råd, veiledning og til og med hjelp jeg har fått fra dem. En rasekattvenninne av meg (som jobber rett i nærheten av der vi bor) kom hjem til oss 3 ganger om dagen den første 1 1/2 for å hjelpe meg med å støttemate Hammurabi og Hera med sprøyte.
 
 
Jeg prøvde å mate med sprøyten, men jeg fikk ikke til å vri håndleddet mitt i rett posisjon, og jeg skalv når jeg skulle trykke på sprøytestempelet. Grunnen til at jeg skalv var at jeg fikk store smerter i håndleddet når jeg måtte vri på leddet. Da  ble vi fort enige om at hun gav melken med sprøyten og jeg med tåteflasken siden jeg behersket den. Rasekattvenninnen min kunne ikke teknikken med tåteflakse. 
 
 
Da kattungene ble 2 uker gamle overtok mannen min med å mate Hammurabi og Hera med sprøyte, mens jeg fortsatte med å mate tåteflaske, og det har fungert kjempebra 🙂 
 
 
Bare tanken på hvor mange som har brydd seg, gitt meg støtte, oppmuntring og gode råd er kjemperørende, og jeg skulle ønske av dypet av mitt hjerte at alle kunne få oppleve slike kjempeflotte mennesker i livene sine <3 🙂 Jeg vet med 100% sikkerhet at jeg også mer enn gjerne vil hjelpe mine rasekattvenner hvis de skulle trenge hjelp fra meg <3 🙂 
 
 
Fredag 02.03.2018 ble som sagt kattungetrioen (Hammurabi, Helios og Hera) 4 uker gamle, og jeg tok nye 4-ukers bilder av trekløveret 🙂 Jeg har lyst til å dele bilene med dere, og håper dere liker dem 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 4 uker gammel <3 🙂 Farge: Viltfarget

 
 

Godpusegutten og kosepusen Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 4 uker gammel <3 🙂 Farge: Sorrel (rød)

 
 

Godpusegutten og kosepusen Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 4 uker gammel <3 Farge: Viltfarget:)

 
 

Godpusejenta og kosepusen Hera <3 🙂

3-UKERS FOTOSHOOT AV HJERTEKNUSERNE I (N) HAKRILAS H-KULL <3 :)

Fredag 23.02.2018 ble H-trioen og hjerteknuserne til Nadina 3 uker gamle <3 🙂 I fødebingen er det tre nysgjerrige hjerteknusere, som nå har oppdaget hverandre, de synes det er kjempegodt å få kos og oppmerksomhet av oss mennesker og bare vi tar dem opp begynner de å male alle tre <3 🙂 Hvis kattungene hadde fått det som de ville kunne de fått kos hele døgnet.

H-kullet er lik F-kullet som Dixie hadde, fordi F-kullet var også tidlig glad i å få kos og oppmerksomhet av mennesker. Jeg tror kanskje kattunger som er blitt tatt med keisersnitt kanskje knytter et tettere bånd og blir avhengig av mennesker tidligere enn andre kull. Det er fordi de må ha litt mer starthjelp de første 2-3 døgnene før ting går seg til. 
 
 
Når vi kommer inn på kattungerommet, står kattungene langs kanten på fødebingen for å få komme opp og ut til oss 🙂 Når vi tar de opp skrur de på motoren, og malingen går for fullt <3 🙂 
 
 
De har hver sine kjempeherlige personlighet, og de har kommet mer og mer tydelig frem 🙂 Jeg elsker personlighetene deres kjempehøyt <3 🙂
 
 
Godpusegutten lille Hammurabi er en liten skøyer, og han er litt utspekulert. Hammurabi elsker å få kos, og han har falt for skjegget til matfar <3 🙂 Skjegget til matfar er perfekt å kose meg 🙂
 
 
Han synes det er stas å forsøke og stikke av fra mamma Nadina sin vask når hun skal ta rengjøring av ungene sine. Da piler han avgårde, men da gir Nadina beskjed at han må ligge stille. Han går ikke av veien for å lekesloss med kullsøsknene sine, og han er en tøffing som går rett på 🙂 
 
 
Godpusegutten Helios er en ettertenksom katt, og han elsker også å få kos. Han kan ligge lenge bare for å bli kost med, og da skrur han på malingen, og maler kjempehøyt <3 🙂 Helios elsker å kose med hår han, og han kryper gjerne inni håret mitt for å kose seg der 🙂 Han går ikke av veien for å lekesloss med kullsøsknene sine, og er en tøffing han også 🙂 Jeg vil nok tror at om noen dager er det nok Helios som klarer å komme ut av fødebingen, for Helios var den første som oppdaget at det var en verden utenfor fødebingen 🙂 
 
 
Så har du godpusejenta Hera, og i likhet med kullsøsknene sine elsker hun å få kos og oppmerksomhet <3 🙂 Hera er nok den av kullsøsknene som er mest viljesterk, og hun gir seg ikke før hun får det som hun vil. Som f.eks. da jeg skulle få henne til å drikke kattungemorsmelkerstatning fra tåteflasken. Hera protesterte vilt, og hun lå i 1 time og sutret før jeg måtte gi meg. Har prøvd flere ganger til å få henne til å ta tåteflasken, og for å få henne til å venne seg til den. Nei! Der går grensen til Hera. Hun ligger og protesterer i 1 time. Det sier litt hvor viljesterk den jenta er 🙂 Hera elsker også å få komme opp i fanget for å få kos, og hun elsker å kose seg i halsgropen 🙂 Hun maler fort når hun får kos hun også 🙂 
 
 
Jeg elsker kattungene til Nadina, og jeg kan sitte lenge foran fødebingen å se på nurkene <3 🙂 Den personligheten de tre har fått er kjempeherlig, og det er det som gjør dem til nettopp de abyssinerkattungene som de er. De som sier at katter ikke har personlighet burde ha katter rundt dere. Dere vet ikke hva dere snakker om! 
 
 
Det jeg synes er rørende å tenke på er alt det kattungene har lært seg på 3 uker! Kattungene har lært seg hvem mammaen er, de har lært seg hvor melkebaren er, de har lært seg lokkelydene til mamma Nadina, de har lært seg hvordan mamma Nadina lukter, de har lært seg at hvis mamma Nadina går ut av fødebingen en tur kommer hun tilbake, de har lært seg at det å få kos fra mennesker betyr noe godt og kjærlig, de har lært seg å gå, de har lært seg å sitte, de har lært seg å, de har oppdaget hverandre, de har lært seg å klatre litt, de har lært seg å male, de holder på å finne ut hvordan de skal greie å få oss tobente mennesker til å gi etter og de har funnet ut at det finnes en verden utenfor fødebingen 🙂 Alt dette og mer til på tre uker! Det er kjempefantastisk å tenke på 🙂 
 
 
På fredag 02.03.2018 blir kattungene 4 uker gamle, og vi skal begynne å introdusere kattungene for fast føde. Da skal de i begynnelsen få våtfòr som heter Royal Canin babyfòr. Det er en slags postei. Jeg tar noen teskjeer av posteien på et fat, og blander sammen med kattungemorsmelkeerstaning slik at den blir grei å svelge for kattungene. Kattungene holder på å få tenner, men det varierer hvor langt tennene har kommet. Når tennene har kommet skal de få begynne med RC kitten tørrfòr. 
 
 
Det er alltid spennende å se hvordan de liker fast føde, og jeg tror det er på tide, for de trenger mer næring 🙂 Det har ikke vært noe problemer med tidligere kull jeg har hatt å få kattungene til å spise fast føde, og de har vært kjempeflinke 🙂
 
 
Hvert eneste kull med kattunger jeg har hatt i oppdrettet mitt har gått rett til hjertet mitt, og dette kulle også er intet unntak. Kattungene er kjempeherlige, og jeg elsker dem kjempehøyt <3 🙂 Når jeg ser personligheten til kattungene kjenner jeg at jeg blir varm i hjertet av ren og skjær lykke <3 🙂 Det er vanskelig å beskrive, men slik er det hver gang jeg noen av kattene mine har hatt kull 🙂 
 
 
På fredag 23.02.2018 hadde jeg 3-ukers fotoshoot med kattungene, og jeg ønsker selvfølgelig å dele noe bilder av kattungene som jeg tok 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Godpusegutten (N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

Hammurabi 3 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusegutten (N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

Helios 3 uker gammel <3 🙂

 
 

Godpusejenta (N) Hakrilas Hera <3 🙂

 
 

Hera 3 uker gammel <3 🙂

2 UKERSBILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN I (N) HAKRILAS H-KULL <3 <3 <3 :)

Fredag 16.02.2018 ble kattungetrioen til Nadina 2 uker gamle, og jeg synes ukene går altfor fort. 
 
 
Selv om de to første ukene har vært tøffe nyter jeg hver eneste dag med kattunger i huset <3 🙂
 
 
Formen til Nadina er mye bedre, og hun er 100% mamma for sine små <3 🙂 Nadina har så og si lagt pal sammen kattungene 24/7 bortsett fra når hun har vært på kattetoalettet. Det er den godpusejenta mi Nadina som jeg jeg er vant å se når hun har kattunger med kjempemasse kjærlighet til kattungene sine <3 🙂
 
 
Av og til kommer Nadina inn på stuen for å hilse på oss, og det gjør henne godt å ta pauser fra smånurkene sine, og  når Nadina tar seg pauser er det med på å gjøre kattungene selvstendige 🙂 
 
 
Felles for dette kullet her er at kattungene er kjempesosiale, og det når de er to uker gamle. Her en ettermiddag sovnet jeg ved kattungebingen som de hadde, og jeg våknet med at noen lå inni håret mitt og pattet på øret mitt 🙂 Det var lille Hammurabi <3 🙂
 
 
Bare vi løfter kattungene opp så maler de kjempehøyt, og de vil ha kos. Denne uka har de holdt på å lære seg å gå. De har fått opp kroppene sine fra bakken, og stoltrer seg avgårde rundt i kattungebingen på fire ustødige bein. Ramler litt, men reiser seg opp for å forsøke igjen. De blir flinkere og flinkere alle tre <3 <3 <3 🙂 Kattungene har også oppdaget hverandre, og nå har de begynt å leketulle med hverandre. 
 
 
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 
 
 
De prøver å stikke av fra mamma Nadina når hun skal gi dem en rundvask, men da gir mamma Nadina klar beskjed om at det aksepterer hun ikke. Når det er vasketid er det vasketid, og da skal kattungen som får seg en vask ligge stille 🙂 Mamma Nadina er streng men rettferdig ovenfor kattungene sine <3 🙂
 
 
Vi må jo mate lille Hammurabi med en sprøyte med kattungemorsmelkerstatning som han får slikke i seg. Det er fordi han ikke kan suge. Noen kattunger er dårlige på å suge, og de kattungene må ha hjelp. Han legger fint på seg, og han har passert 150 gram. Når vi kommer med sprøyta vet han akkurat hva han får, og han begynner å male høyt <3 🙂 Hammurabi er en tillitsfull og sosial kattunge <3 🙂 Han maler når han blir løftet opp i hendene <3 🙂
 
 
Lille Helios var 88 gram da vi veide ham noen timer etter fødselen, og han har lagt på seg kjempbra. Nå er han over 190 gram. Jeg må også tilleggsfore ham med tåteflaske, og han er kjempeflink å drikke fra flaska. Helios er også en tilltisfull og kjempesosial kattunge <3 🙂 Han maler bare han får komme opp i hendene for å få kos av oss <3 🙂
 
 
Så har du eneste høna i flokken som heter Hera. Hun var den tyngste av kattungene da de ble født, og hun veide 108 gram. Nå er hun over 250 gram. Hun får også litt kattungemelkeerstatning på sprøyte fordi hun trenger litt mer enn de andre. Hera er også kjempesosial og tillitsfull <3 🙂 Hun maler også når hun blir løftet opp <3 🙂
 
 
Det er kjempeherlig at kattungene er så sosiale og tillitsfulle, og de maler høyt alle sammen <3 <3 <3 🙂 Jeg tror ærlig talt ikke at jeg har hatt en kull som har vært så tidlig på å male som dette kullet, og de ble tidlig sosiale at de liker kontakt med oss tofotinger <3 <3 <3 🙂 Når jeg selger kattunger til mine kattungekjøpere har jeg noen viktige ting jeg vektlegger, og det er: Helse, lynne, at kattungene er sosiale og tillitsfulle! 
 
 
Fredag 16.02.2018 var Nadina på kontroll til veterinæren etter operasjonen på mandag, og det gikk kjempebra. Såret har grodd kjemepfint. Veterinæren sjekket pattene om det var nok melk i dem. Det var en patt hvor det var godt med melk, men i de andre pattene var det lite med melk. Veterinæren sa at det var viktig at kattungene fikk ligge å massere og stimulere pattene til mamma Nadina, nettopp for å øke melkeproduksjonen så langt det lar seg gjøre. Utenom det betyr det at vi må gi kattungemorsmelkerstatning frem til de skal introduseres for mat når de er ca. 4 uker gamle. Nå er det ca. 2 uker igjen, og det kommer til å gå kjempefort. Litt ut i uken som kommer skal jeg prøve å sette frem et tefat med kattungemorsmelkerstatning på for å se om de kan slikke i seg det. Hvis de lærer seg det vil det hjelpe. De vil skjønne poenget når mamma Nadina slikker i seg melken fra tefatet 🙂 
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve og ha kattungekull hjemme hos meg, og jeg elsker alle kattungene i dette kullet <3 🙂 Hvordan er det mulig å være så søt <3 <3 <3 🙂
 
 
Da Nadina var til veterinæren i går tok jeg 2 ukers-fotoshoot med kattungene, og jeg har lyst til å vise dere. Håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Hammurabi er en kjempeherlig og tillitsfull ung abyssinergutt. Han viser allerede at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler lykkelig når han får kos <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusegutten Helios er viser også at han er tillitsfull og sosial mot mennesker, og han maler høyt når han får komme opp i hendene for å få kos <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 2 uker gammel 16.02.2018 <3 🙂

 
 

Godpusejenta Hera er den største av kattungene i kullet, og hun veier ca. 100 gram mer enn brødrene sine. Hun er også tillitsfull og sosial til mennesker, og maler lykkelig når hun får kos <3 🙂

NYE BILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN TIL NADINA <3 <3 <3 :)

Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går. 
 
 
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet. 
 
 
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det! 
 
 
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til  nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det. 
 
 
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
 
 
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁 
 
 
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham! 
 
 
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon! 
 
 
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
 
 
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til! 
 
 
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp. 
 
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer. 
 
 
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem! 
 
 
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂 
 
 
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂 
 
 
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
 
 
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med. 
 
 
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var. 
 
 
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂

 
 

Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂 

 
 

Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det. 

 
 

(N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget. 

 
 

(N) Hakrilas Hera <3 🙂

VELKOMMEN TIL VERDEN TIL (N) HAKRILAS H-KULL FØDT 02.02.2018 <3 <3 <3 :)

Ventetiden er over, og fredag 02.02.2018 ca.kl.15.00 kom det tre nyfødte kattunger til verden <3 <3 <3 🙂 De ble tatt med keisersnitt.
 
 
Grunnen til at de ble tatt med keisersnitt var fordi det hadde kommet til å passert 70 dager på drektighetsperioden hvis Nadina hadde gått over helgen, og fødselen ikke hadde kommet i gang. Veterinæren så på ultralyd og røntgenbilde av en av kattungene var store, og den lå til og med først. Det var høyst usikkert om den kattungen levde, fordi veterinæren kunne ikke se at hjertet dunket. Selv om Nadina er kjempesprek til tross for at hun er 8 1/2 år  er det ingen sjakktrekk at det ligger en stor kattunge fremst, for hun hadde kommet til å streve med å få den ut. Hvis Nadina hadde ventet med fødsel til f.eks. mandag 05.02.2018, kunne i verste fall Nadina mistet hele kullet sitt.
 
 
Mest sannsynlig er kattungene fra to forskjellige paringer. Hunnskatten som var størst da hun ble født er fra første paring. Det vil si Nadina hadde gått ca. 70 dager drektig med henne. De to minste hannkattene var fra den siste paringen som hadde skjedd for ca. 68 – 66 dager siden. 
 
 
Dermed ble det keisersnitt på Nadina. Dette er jo det aller siste kullet Nadina har, og våren 2018 blir Nadina kastrat. 
 
 
Mens veterinæren holdt på med keisersnittet kjørte jeg og hentet en rasekattvenninne som kunne være sammen oss. Når det er keisersnitt på en katt, er mitt råd å være flere enn bare en person! Det er ett råd jeg anbefaler alle katte- og hundeeiere til. 
 
 
Hun som skulle hjelpe meg og jeg kom på klinikken kl.15.10, og vi fikk komme inn på rommet til Nadina og de tre kattungene kl.15.16. Alle kattungene levde, og mamma Nadina begynte å våkne fra narkosen. Vi sjekket kjønnene, og Nadina hadde fått 2 hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂 En viltfarget gutt, en sorrelfarget (rød) gutt og en sorrelfarget hunnkatt). Fordelen er at jeg slipper å merke dette kullet for hvem som er hvem 🙂
 
 
Etter et keisersnitt vil kattungene være påvirket av mammaens narkose, og det er kjempeviktig å få kattungene i vigør etter at kattemammen har hatt narkose. 
 
 
Vi satte i gang med å jobbe med dem, og det vil si å holde dem tørre og varme! Da gnir vi dem med et teppe eller håndduk, for da masserer vi dem. 
 
 
Etter ca. 1 time tok min rasekattvenninne kattungene helt inn kroppen sin slik at kattungene skulle få varme, og vi kjørte hjem. Installerte kattungene og mamma Nadina hvor de kommer til å være de nærmeste ukene 🙂 Nadina begynte å komme til seg selv i hodet istt, men hun hadde over hodet ikke kontroll på bakbeina sine. Det som er kjempeviktig å passe på er at kattemammaen ikke er så forvirret at hun går til angrep mot kattungene, og at hun ikke skader kattungene ved å velte over dem. 
 
 
Vi la kattungene på flere pledd på madrassen i senga slik at de skulle holde seg varme. Sjekket kjønnet på kattungene, og veide dem. Det var to hannkatter, en viltfarget hannkatt, en sorrel (rød) hannkatt og ei viltfarget hunnkatt < < < 🙂 
 
 
Nadina reagerte på pipingen fra kattungene, og hun skjønte ikke hva dette var. Hun hoppet opp og så på kattungene, og hun begynte å mjaue på dem. 
 
 
Både rasekattvenninnen min og jeg fortsatte å holde kattungene tørre og varme, og vi aktiviserte dem slik at de skulle livne til. Det er også kjempeviktig å gjøre slik at de får mammas narkose ut av kroppen.Etter hvert begynte narkosen å gå ut av kroppene deres, og kattungene begynte å livne til. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til amme, men Nadina hadde vondt, og det gikk ikke. Kokte opp kattungemorsmelkerstatning slik at de fikk i seg nok væske. Kattungetrioen til Nadina var kjempeflinke på å ta flasken, og de drakk kjempegodt 🙂 Det er kjempeviktig at kattunger får i seg væske slik at de ikke tørker ut. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til å slike ungene sine, og et kjempelurt triks er å ha på saus fra en våtfòrpose over pelsen, og Nadina slikket ungene over ryggen. Etter dette ble hun litt med nysgjerrig på hva dette var, men siden Nadina var så ør i hodet skjønte hun ikke at det var hennes kattunger.
 
 
Vi la kattungene ned i selve fødekassen slik at de kunne holde varmen fra hverandre der. Etter hvert begynte hodet til Nadina og bakføttene til Nadina være med, men litt ustø var hun. Hun begynte å lokke på kattungene, og skjønte liksom ikke helt hvorfor de ikke kom da hun lokket på dem! Nadina hoppet inn i fødekassen, og hun la seg ned sammen kattungene sine. Kattungene på sin side hadde en ting i tankene, og det var å få seg melk! Nadina hadde vondt, og hun klarte ikke å die kattungene sine. Det endte med at hun prøvde å bite tak i kattungene sine, og det fikk hun selvfølgelig streng beskjed om å ikke gjøre. Til slutt valgte vi å sette Nadina inn i transportburet sitt, og for å skille henne fra kattungene sine siden hun bet dem hver gang hun fikk sjansen. 
 
 
Kattungene pep, fordi de ville ha mamma Nadina sin trygge og lune varme. Vi passet på å mate kattungene hver 1 1/2 time gjennom hele natten. Nadina ville  ut av transportburet, for hver gang hun hørte at kattungene pep mjauet Nadina sårt. Det var kjempevondt, men vi tok ikke sjansen på at hun kunne skade kattungene sine.
 
 
Når man har hatt keisersnitt er det kjempegodt å ha en ekstra person til å hjelpe. Keisersnitt er jo en utrygg situasjon samme hvor mange år man har vært oppdretter. Hvis man er tre stk sammen med kattemammaen og kattungene avlaster man hverandre, og man kan hjelpe hverandre med å gi melkeerstatning til kattungene. Jeg er kjempetakknemlig at jeg fikk hjelp av min rasekattvenninne, og er evig takknemlig for at jeg kjenner slike godhjertede og snille katteelskere <3 🙂
 
 
I går morgest kjørte mannen min rasekattvenninnen min hjem, og han kjørte innom apoteket for å hente ut smertestillende til Nadina  Tok ut Nadina fra transportburet, og gav henne medisin. Nadina hørte plutselig at kattungene pep, og hun var raskt på pletten til å se hva som skjedde. Hun prøvde å bite kattungene sine, men jeg satte henne på plass! Mannen min kom til å tenke på at kanskje Nadina kom til å roe seg hvis vi flyttet alle kattungene opp i sengea Det gjorde vi, og Nadina begynte å legge seg til rette for kattungene sine. 
 
 
Det var det hun vill ha. Hun ville ha dem sammen med seg i sengen. Nadina begynte å slikke kattungene grundig, og kattungene var Nadina sine 🙂 Gjennom hele dagen i går hadde Nadina smerter, og hun hadde problemer for å amme ungene sine. Hun trakk seg bort hvis kattungene beit eller masserte for hardt. Kattungene hylte som noen ulver, for de fikk jo ikke den maten de ville, og de ble jo preget av stresset som mamma Nadina viste pga smerten. Likevel var det beundringsverdig at Nadina lå pal sammen med ungene sine, og hun passet kjempegodt med dem.
 
 
Ved jevne mellomrom gjennom hele dagen gav jeg kattungene flaske, men det er også kjempeviktig at kattungene får melkemassere pattene til kattemammen. Det er fordi at melkeproduksjonen skal komme i gang. Melkespreng hos en kattungemamma kan gjøre kjempevondt, og det er jeg 100% sikker at dere kvinner som har født barn fra før vet nokså mye om, og kan skrive under på. Nadina sutremjauet, og hun klaget! Kattungene på sin side hylte og skrek. Hadde kjempevondt av Nadina, og selvsagt påvirket Nadina sin måte å være på også over på kattungene. 
 
 
I går kveld prøvde jeg å gi kattungene flaske, men de var null interessert i tåeteflasken. Gikk inn til Nadina kl.03.30 i natt, men da lå alle 3 kattungene på patten til mamma Nadina <3 🙂 Hadde ikke hjertet til å rive dem bort fra pattene de lå på. Da ville jeg stresset mamma Nadina.
 
 
I dag tidlig da jeg stod opp lå fremdeles Nadina med kattungene sine, og kattungene lå på pattene. Jeg la merke til med en gang at Nadina var i mye bedre form, og kattungene mye roligere. Nadina lot kattungene ligge og massere pattene, og Nadina mjauet ikke slik hun gjorde i går. Hun fikk litt smertestillende som det står foreskrevet på resepten. De kvasse klørne til kattungene fører jo til at hun kan få vondt i operasjonssåret. 
 
 
I dag har Nadina lagt pal sammen ungene sine. Litt ut på ettermiddagen var hun på kattedoen. Nadina går bort for å spise tørrfòr, men hvis kattungene piper er det rett tilbake til kattungene 🙂 
 
 
Hun gjør alltid det hun pleier å gjøre når hun har kull, og det er å knurre når hun hører forskjellige lyder. Det er typisk Nadina når hun har 1-3 dager gamle kattunger. 
 
 
Du ser på hele Nadina at hun storkoser seg sammen kattungene sine, og hun er mer avslappet. Nå når kattungene henger på patten til Nadina, og når kattungene masserer for å få igang melkeproduksjonen så ligger Nadina å masserer med forlabbene sine i luften. Hun maler lykkelig <3 🙂 
 
 
Nadina har ikke så mye melk enda, men noe melkeproduksjon har kommet igang. Melken er på tur ned i pattene. Det tar lengre tid  når en hunnkatt har hatt keisersnitt at melken kommer ned i pattene, og det er full melkeproduksjon. 
 
 
Jeg synes det er kjemperørende å se på kattungene til Nadina hvor de lærer. Nå har de lært med mammaen deres er. De blir rolige når Nadina kommer tilbake etter hun har vært og spis, vært i kattedoen eller har vært og hilst på de andre kattene. Kattungene vet hvor melken kommer fra, for når jeg tilbød en av kattungene morsmelkerstatning i sted ville han ikke ha det. De vet hva de skal gjøre for å få melk. Når man ser på Nadina, ser man 100% mammakjærlighet i hele ansiktet, og man ser en trygg og kjærlig kattunge mamma <3 🙂 
 
 
Jeg har funnet navn på to av kattungene. Hunnkatten har fått navnet Honey og den sorrel (røde) hannkatten har fått navnet Helios. Jeg er i tvil på navnet på den viltfargede hannkatten, men har tenkt litt på Hermes, Heike, Heraklos eller Heikos. Må tygge litt videre på de navnene før jeg tar en bestemmelse 🙂
 
 
Selvsagt har jeg tatt noen bilder av den nyfødte nurkene til Nadina <3 <3 <3 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

De kjempesøte kattungene i (N) Hakrilas H-kull på pleddet etter vi kom hjem fra veterinæren <3 <3 <3 🙂

 
 

I kullet er det to hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

Fødekassen til Nadina denne gangen ble slett ikke fødekassen som vi trodde, men sengen på arbeidsrommet. Jo da, der har vi ordnet til for Nadina og kattungene slik at de skal ha det trygt, varmt og godt. Her koser mamma Nadina seg med kattungene sine. Nærmest kamera ser dere Helios og Honey <3 <3 <3 🙂

 
 

Et par videoopptak av (N) Hakrilas H-kull <3 <3 <3 🙂 

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX) <3 <3 <3 :)

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år <3 <3 <3 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.      Husker de 12 - 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂     Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.     Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.      Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt <3 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.     Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂     

120416_felicia_12_uker7

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) <3 :) Bildet ble tatt april 2016. 

 
 

120416_florence_12_uker4

(N) Hakrilas Florence <3 :) Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

120416_felix_12_uker6

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

050416_felix_florence_pa_ovn5

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen <3 <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.

 
 

230316_florence_felix_felicia2

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) <3 <3 <3 :) 

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT <3 <3

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁 
 
 
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt. 
 
 
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt <3 Kloke snille Dixiemor <3 <3 <3 Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet <3 <3 <3      Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis <3 🙂      Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på <3 Rørende og trist på samme tid <3 🙁      Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.     Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.      En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.      Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene <3 <3 <3 🙂      Hvil i fred lillegutt <3 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen <3     

120117_honey_heros_foerste_dag4

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle <3 <3 

 
 

150117_heros13

Et bilde av lillegutten jeg tok i går <3 <3  

HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG 14.01.2017 :( HARD JOBBING MED Å VENNE TIL LILLEGUTT TÅTEFLASKEN!

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 🙂      Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.      Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.      Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.      Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.      Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 - 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!     Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂      Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂      Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma <3 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.     Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.     Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!     Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂    

150117_heros12

Lillegutten <3 :)

 
 

150117_heros13

Første fotoshooten med lillegutten <3 :) 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Kalender:

april 2018
M T O T F L S
« mar    
 1
2345678
9101112131415
16171819202122
23242526272829
30  

Sponsor:

Quality Hotel:

Nrr:

Kkmn:

Royal Canin:

Aby- og somaliringen:

Pass på pus:

Blogglisten:

Blogglisten hits

Arkiv:

Kategorier:

News2post.no:

StatCounter :