Kattunge med medfødt ganespalte

Som rasekattoppdretter lærer man hele tiden, og selv om jeg har vært rasekattoppdretter siden 2006 lærer jeg fremdeles. Jeg lærer alt fra genetikk, flaskemating av kattunger, rasestandard, kattens atdferd, se hvordan kattungefødsel utvikler seg, ta i mot kattunger m.m. Man lærer over år, og den dagen man sier at man er ferdiglært tror jeg det er på tide å gi seg med katteoppdrett.

Jeg hadde ikke trengt å flaskemate kattunger i tidligere kull som hunnkattene mine hadde hatt helt inntil F-kullet som Dixie fikk i januar 2016. Da måtte jeg lære meg å flaskemate en av kattungnene (Florence). Hun lå faretruende etter i vekt. Når man skal flaskemate er man redd for at kattungen skal få melken i luftveiene slik at kattungen får lungebetennelse og dør. Når man skal falskemate en kattunge, er det kjempeviktig å holde hodet til kattungen i rettvinkel. Jeg strevde kjempemasse til å begynne, men da lille Florence forstod hvordan hun skulle suge melk fra tåteflasken var det lett å gi henne melk fra tåteflasken. Dermed lærte jeg noe nytt, og jeg ble mye sikrere 🙂

02.02.2018 fikk Nadina 3 kattunger med keisersnitt. I etterkant av keisersnittet ble Nadina kjempedårlig. Hun fikk høy feber, og hun fikk brokk i operasjonssåret, og hun måtte igjennom en nokså stor operasjon.

Hva brokk kommer av vet man ikke, men de tror det kanskje kan ha med at hun reagerte allergisk på tråden som ble brukt. Dermed hadde Nadina lite melk, og vi måtte flaskemate kattungene hennes. Hera og Helios la på seg, men Hammurabi la ikke på seg. Etter hvert Vi la merke til at han hadde problemer med å drikke av flasken når vi prøvde oss på å flaskemate ham, for melken kom ut gjennom nesen. Noe måtte gjøres, og det kjapt!

Jeg har en rasekattvenninne som er burmeseroppdretter. Hun var en engel og stilte seg villig til å hjelpe oss, og hun hadde med seg 1 ml sprøyter som vi prøvde å mate Hammurabi med. Wenche la også merke til at melken kom ut gjennom nesen til Hammurabi, og vi forstod fort at det var kjempeviktig å holde hodet til Hammurabi helt rett når han fikk melk fra sprøyten slik at melken ikke skulle gå i vrangstrupen, Han måtte også få små dråper.

Når man skal mate en kattunge på på den måten må man være lett på hånden, for dette handlet finmotorikk. Wenche så fort at den finmotorikken hadde ikke jeg pga dårlige og utslitte håndledd. Jeg fikk rett og slett ikke til å vri godt nok på håndleddet, og jeg skalv på hånda når jeg skulle mate Hammurabi med sprøyten. Heldigvis hadde jeg to engler som hjalp meg. Wenche kom hver morgen (før jobb) og formiddagen, mens mannen min hjalp meg to ganger om kvelden. Selv matet jeg Hera og Helios med tåteflasken.

Etter hvert som Nadina ble friskere fikk Hera og Helios litt melk fra mamma Nadina, men ikke nok slik at de la på seg det de skulle, men Nadina lot også Hammurabi få ligge ved patten å kose seg.

Alle tre økte i vekt, og det gikk kjempebra med matingen med sprøyten av Hammurabi. Wenche og mannen min brukte kjempegod tid på hvert måltid, og det skjedde vel eller to ganger at han fikk melken gjennom nesen.

Mistankene økte at det måtte være en ganespalte på Hammurabi. En dag Hammurabi lå ved mamma Nadina sin patt la jeg merke til at Hammurabi fikk ut melken, men all melken ut gjennom nesen hans. Da forstod jeg at noe var som det ikke skulle. Når en kattunge har ganespalte får ikke kattungen det vakumet som skal til for at den kan få til å suge av patten eller smokken på tåteflasken slik som andre kattunger får til.

Da kattungene var litt over 4 uker skulle jeg introdusere dem for fast føde, og det første jeg gir dem er våtfòr. Hera og Helios forstod hva de skulle gjøre allerede da fatet med våtfòret ble satt ned i bingen. Når Hammurabi skulle lære seg å spise våtfòr tok jeg et lite tefat, og jeg satte Hammurabi på fanget. Tok så å gav ham våtfòr på fingeren min. Første gangen tok jeg litt for mye på fingeren min, og Hammurabi fikk det gjennom nesen. Deretter tok jeg mye mindre på fingeren. Jeg passet på å gi Hammurabi våtfòret slik at han ikke skulle få maten i vranga. Da gikk det bra. Jeg måtte være nøye på å ikke gi ham for mye våtfòr på fingeren, og da gikk det kjempefint 🙂

Hammurabi lærte seg også å spise våtfòr fra fat. I begynnelsen gikk det galt noen få ganger, og da hørte vi at han fikk våtfòret gjennom nesen. Etter hvert så lærte han seg teknikken på hvordan han skulle spise, og det gikk kjempefint. Hammurabi la på seg, men selvsagt ikke så mye som hans bror Helios. Det viktigste var at han la på seg 🙂

Da kattungetrioen skulle ha sin første vaksine nevnte jeg problemene til Hammurabi for veterinæren, og jeg sa hva jeg mistenkte. Veterinæren sjekken munnen hans, og jo da. Det var ganespalte. Spørsmålet var hva slags ganespalte han hadde. Han kunne ha en ganespalte i den myke delen av ganen, eller så kunne han ha en ganespalte i den harde delen av ganen. Som veterinæren kunne se var hun 95% at ganespalten var i den myke delen av ganen. Veterinæren var imponert at vi hadde fått Hammurabi til å leve, for normalt sett dør kattunger med ganespalte når de er 2-3 dager gamle.

Så var det det tid for vaksine nr.2. Den gjorde jeg hos min faste veterinær. Han tittet også på ganespalten til Hammurabi, og han så med en gang at ganespalten var i den myke ganen langt bak. Han sa det var en mye lettere plass å ha ganespalten på enn hvis han hadde det i den harde ganen. Veterinæren vår sa at han også var kjempeimponert over at vi hadde fått Hammurabi til å leve opp, og han kunne fortelle at hvis veterinærene oppdager ganespalte på en kattunge ved fødsel får kattungen sonde slik at man må sondemate kattungen. Han anbefalte oss at Hammurabi kunne få våtfòr fremover. Det hendte at Hammurabi fikk våtfòret gjennom nesen slik at han hostet og nøs.

Hammurabi fikk våtfòr til måltidene, og han spiste kjempebra, og vekten hans økte. Han hadde knekt koden for å ikke få maten i gjennom nesen, og det ble mer og mer sjelden at han hostet og nøs til 🙂

Da Hammurabi var mellom 5 og 6 måneder begynte han å spise vanlig tørrfòr, og det gikk kjempebra 🙂

Før Hammurabi flyttet til sin nye familie i Sverige ble han kastrert. Veterinæren sjekket ganespalten grundig, og han var kjempefornøyd med hvordan ganespalten var 🙂

Det viser seg at ganespalten er en kjempelett og enkel ganespalte. Hvis han må opereres er det en lett operasjon. Ganespalten sitter langt bak i den myke ganen. Siden Hammurabi har blitt større gir det illusjon om at ganespalten er mindre, noe den selvfølgelig ikke er. Det igjen har gjort at han har lært seg å leve med ganespalten 🙂 Veterinæren er 99% sikker på at Hammurabi kommer til å fint leve med ganespalten til han blir gammel, og han tvilte på at han trengte operasjon 🙂 Hvis han måtte ha en operasjon, er operasjonen en kjempeenkel operasjon som ikke er for dyr å ta 🙂 Dette var en kjempeflott nyhet å få 🙂

Jeg har fått spørsmål fra andre rasekattvenner/oppdrettere og venner om hvis jeg hadde vist om ganespalten til Hammurabi fra fødselen av om hva jeg ville ha gjort? Jeg svarer at jeg vet ikke, og jeg er kjempeglad for at jeg ikke visste det 🙂 Hammurabi har vært en del av en kattungetrio, og han har vært med og satt sitt preg og farge på kullet med si kjempeherlige personlighet <3 🙂

Ut fra dette vil jeg gi noen råd hvis dere skulle få en kattunge med ganespalte:

1) Hvis du får et kattungekull, sjekk alle kattungene for å se om det kan være en ganespalte.

2) Hvis en kattunge i kattungekullet ikke legger på seg slik som de andre kattungene, eller hvis kattungene går ned i vekt, sjekk kattungen for om den har ganespalte.

3) Dersom du vil få kattungen til å leve opp kan du dra til veterinæren for å sjekke hvordan type ganespalte det er. Er det en ganespalte i den myke delen av ganen, eller er det en ganespalte i den harde delen av ganen. En ganespalte i den harde delen av ganen er ikke bra, og da bør kattungen få slippe.

4) Dersom du ønsker at kattungen skal få leve opp kan du la veterinæren legge inn en sonde slik at du får sondematet kattungen.

5) Den andre muligheten er at du mater kattungene selv.

6) Bruk den tynneste sprøyten som finnes (fås på sykehus). Det er 1 ml sprøyter.

7) Bruk god tid ved måltidene.

8) Vær lett på hånden.

9) Gi bittesmå mengder med melk.

10) Følg antall ml for måltidene som står på kattungemelkepakken.

11) Pass på at hodet til kattungen holdes helt rett og rolig slik at kattungen ikke får melken i vranga.

12) La kattemamma få lov til å vaske og slikke kattungen sin.

13) La kattungen få ligge sammen kullsøsknene sine ved kattemamma sin patt.

14) Når kattungen er ca. 4-5 uker kan du begynne å presentere den for fast føde.

15) La kattungen med ganespalten få Royal Canin mother/baby våtfòr (som finnes på boks).

16) Pass på å mose våtfòret skikkelig, og ta bitte litt vann i.

17) Gi kattungen bitte litt våtfòr på fingeren, og pass på å gi maten langt bak i munnen slik at kattungen ikke får våtfòret i vranga. Gjenta dette til kattungen finner ut at den kan slikke maten fra fingeren din.

18) Etter hvert vil kattungen skjønne hvordan den kan spise våtfòret fra fat. Pass på å mose våtfòret til kattungen.

19) Etter hvert som kattungen blir eldre kan du la kattungen begynne å spise tørrfòr, for tørrfòr er det beste å spise for en kattunge med ganespalte.

20) Det kan være at kattungen kan få litt i vranga når den spiser våtfòr, men når kattungen har lært seg teknikken med å spise selv, er det ikke krise som det er når kattungen er avhengig av å bli matet.

21) Ha tålmodighet.