NEI! IKKE NADINA OGSÅ NÅ DA! FLASHBACKS TILBAKE TIL JANUAR 2008 :(

Det å være rasekattoppdretter er slett ingen dans på roser for den som trodde det! Gjennom bloggen min ønsker jeg å vise ærlige sider av livet mitt som abyssineroppdretter. 
 
 
De fleste kattungefødsler med keisersnitt går kjempefint uten problemer, men det kan oppstå problemer. Jurbetennelse nok det mest vanlige ringvirkningen av keisersnitt. 
 
 
Som jeg nevnte i mitt forrige innlegg måtte vi til veterinæren med Nadina 05.02.2018 fordi hun fikk kjempehøy feber. Veterinæren hadde to mulige teorier til hva som var galt. Det ene var begynnende jurbetennelse eller noe med såret. Nadina fikk antibiotika som hun skulle gå på. Likevel har jeg reagert på at Nadina på en måte har gått så krøkete. Dette relaterte jeg til å være fordi keisersnitt såret begynte å gro, og at det er litt stramt og ømt i såret. 
 
 
I går ettermiddag la jeg merke til at det var noe rart med keisersnittsåret. Det virket som det var revet av en liten flekk. Jeg fikk en rasekattvenninne til å se på såret, og såret var tørt og fint. Slo meg til ro at det ikke var noe mer. 
 
 
I dag tidlig da jeg skulle veie kattungene la jeg merke til at de var så bløte alle tre. Jeg tenkte ikke noe mer over det, og tenkte at det var fordi at kattemamma Nadina hadde vasket dem grundig. Så ser jeg under magen at noe henger ut. «Nei! Ikke dette nå igjen!», tenkte jeg. Jeg skjønte fort hva det var snakk om. Fikk puttet Nadina inn i transportburet sitt for å forhindre at hun skulle hoppe. Deretter ringte jeg straks til veterinæren, og fikk beskjed om å komme. Ringte mannen min, og han kjørte henne. Selv måtte jeg være hjemme med tre kattunger for de måtte jo mates hver 2-4 time samt vaskes i baken. 
 
 
Jeg fikk totalt flashbacks til januar 2008 da det gikk brokk i keisersnittsåret til abyssinerhunnkatten jeg hadde som het Ariel Corvette, og at keisersnittsåret språtnet slik at milten og tarmene kom ut! 
 
 
Såret til Nadina hadde begynt å språtne pga brokk. Hadde Nadina gjort et lite hopp kunne tarmer og alt kommet ut. Jeg gikk på siden av meg selv mens alt dette skjedde, for jeg måtte holde roen for Nadina sin del. 
 
 
Nadina måtte også opereres øyeblikkelig. Heldigvis og takk og lov hadde ikke innvollene hennes kommet ut. Det som lå på utsiden av såret var blodårer og vener. Hvis det hadde språtnet inne i magen hadde ting kunne gått mye verre! Det hadde gått bra fordi vi hadde hatt Nadina på antibiotika! Takk og lov det! 
 
 
Veterinæren sa det var temmelig betent i magen hennes 🙁 Huff stakkars godpusejenta mi <3 🙁 Kl.13.30 ringte veterinæren og sa at Nadina var ferdigoperert, og alt hadde gått kjempebra 🙂 De ville ha henne til observasjon frem til ca. kl.17.30 – 18.00 for å la henne få væske. 
 
 
Jeg måtte være hjemme og ta meg av kattungene til Nadina. Matet dem hver 2-4 time samt vasket dem med en bomullsdott i baken for å få dem til å tisse. Må ærlig innrømme at jeg hadde det kjempevondt av kattungene når de ikke hadde mammen sin der <3 <3 <3 🙁 
 
 
Jeg kjente at jeg var fysisk uvel og kvalm bare ved å tenke på hva som kunne ha skjedd med godpusejenta mi <3 🙁 Heldigvis gikk det kjempebra! Det var mange tanker som svirret i hodet mitt. Bl.a. spørsmålet om hvordan hun ville takle kattungene når hun kom hjem. Ville hun fortsette å være mamma til dem? Nei, det var masse spørsmål og flere tårer <3 🙁 
 
 
Nadinamor hoppet opp til kattene i kattungebingen. Det første hun gjorde var å slikke dem forsiktig. Etter hvert som hun kom litt mer til seg selv begynte hun å slikke dem mer og mer. Til slutt begynte hun å vaske dem bak. Kattungene var i hundre da mamma Nadina kom hjem, og de fant fort veien til melkebaren. 
 
 
Det første budet var å få kattungene til å begynne å massere og stimulere melkekjertlene til Nadina igjen. Etter operasjonen kan det ta litt tid før melken kommer tilbake. Inntil videre får man la kattungene jobbe på med å stimulere Nadina, så får vi heller støttefòre med tåteflaske og kattungemelkeerstatning. Mellom 3 og 4 uker kan de begynne å spise litt oppbløtt føde som kattungevåtfòr. 
 
 
Jeg har fått forespørsel fra noen innen rasekattmiljøet om hvorfor jeg ikke velger å sette kattungene til en ammekatt som har melk?
 
 
Svaret mitt er klart: «Nei!». Det er av den enkle grunn at Nadina elsker kattungene sine over alt på denne jord, og hun er supermamma til trekløveret sitt <3 🙂
 
 
Hvis jeg hadde tatt dem fra henne, hadde hun sørget kjempemasse. Det er ikke tull en gang! Jeg har sett en kattemamma som har sørget over en kattunge som døde, og det gjorde meg vondt langt inni sjelen og hjerteroten <3 🙁 
 
 
Mulig du sitter og ler av den skrulla av ei «kattekjerring» jeg er som sier at kattemammaen har følelser som dette. Jo, det har de så absolutt! Hvis du fremdeles ikke tror på meg kan du skaffe deg katt selv 🙂 
 
 
Jeg blir sittende litt våken utover for å følge med formen til godpusejenta mi Nadina. Nå ligger hun og kattungene og sover så søtt <3 <3 <3 🙂 Jeg har gitt flaske med kattungemorsmelkerstatning til Hammurabi og Helios. Helios fikk flakse med kattungemorsmelkerstatning i dag, og han er kjempeflink 🙂 Hammurabi begnner å løsne på flaska, og han trenger litt mer tid. Han er på vei til å få det til 🙂 
 
 
Jeg har lyst til å dele noen bilder som jeg har tatt de siste dagene, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Godpusejenta mi Nadina slapper av sammen trekløveret sitt: Hammurabi, Helios og Hera <3 🙂

 
 

Godpusejenta og trekløveret i kattungebingen <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas H-kull (Hammurabi, Helios og Honey) på pleddet i kattungebingen <3 🙂

NYE BILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN TIL NADINA <3 <3 <3 :)

Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går. 
 
 
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet. 
 
 
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det! 
 
 
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til  nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det. 
 
 
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
 
 
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁 
 
 
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham! 
 
 
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon! 
 
 
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
 
 
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til! 
 
 
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp. 
 
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer. 
 
 
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem! 
 
 
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂 
 
 
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂 
 
 
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
 
 
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med. 
 
 
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var. 
 
 
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂

 
 

Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂 

 
 

Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det. 

 
 

(N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget. 

 
 

(N) Hakrilas Hera <3 🙂

VELKOMMEN TIL VERDEN TIL (N) HAKRILAS H-KULL FØDT 02.02.2018 <3 <3 <3 :)

Ventetiden er over, og fredag 02.02.2018 ca.kl.15.00 kom det tre nyfødte kattunger til verden <3 <3 <3 🙂 De ble tatt med keisersnitt.
 
 
Grunnen til at de ble tatt med keisersnitt var fordi det hadde kommet til å passert 70 dager på drektighetsperioden hvis Nadina hadde gått over helgen, og fødselen ikke hadde kommet i gang. Veterinæren så på ultralyd og røntgenbilde av en av kattungene var store, og den lå til og med først. Det var høyst usikkert om den kattungen levde, fordi veterinæren kunne ikke se at hjertet dunket. Selv om Nadina er kjempesprek til tross for at hun er 8 1/2 år  er det ingen sjakktrekk at det ligger en stor kattunge fremst, for hun hadde kommet til å streve med å få den ut. Hvis Nadina hadde ventet med fødsel til f.eks. mandag 05.02.2018, kunne i verste fall Nadina mistet hele kullet sitt.
 
 
Mest sannsynlig er kattungene fra to forskjellige paringer. Hunnskatten som var størst da hun ble født er fra første paring. Det vil si Nadina hadde gått ca. 70 dager drektig med henne. De to minste hannkattene var fra den siste paringen som hadde skjedd for ca. 68 – 66 dager siden. 
 
 
Dermed ble det keisersnitt på Nadina. Dette er jo det aller siste kullet Nadina har, og våren 2018 blir Nadina kastrat. 
 
 
Mens veterinæren holdt på med keisersnittet kjørte jeg og hentet en rasekattvenninne som kunne være sammen oss. Når det er keisersnitt på en katt, er mitt råd å være flere enn bare en person! Det er ett råd jeg anbefaler alle katte- og hundeeiere til. 
 
 
Hun som skulle hjelpe meg og jeg kom på klinikken kl.15.10, og vi fikk komme inn på rommet til Nadina og de tre kattungene kl.15.16. Alle kattungene levde, og mamma Nadina begynte å våkne fra narkosen. Vi sjekket kjønnene, og Nadina hadde fått 2 hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂 En viltfarget gutt, en sorrelfarget (rød) gutt og en sorrelfarget hunnkatt). Fordelen er at jeg slipper å merke dette kullet for hvem som er hvem 🙂
 
 
Etter et keisersnitt vil kattungene være påvirket av mammaens narkose, og det er kjempeviktig å få kattungene i vigør etter at kattemammen har hatt narkose. 
 
 
Vi satte i gang med å jobbe med dem, og det vil si å holde dem tørre og varme! Da gnir vi dem med et teppe eller håndduk, for da masserer vi dem. 
 
 
Etter ca. 1 time tok min rasekattvenninne kattungene helt inn kroppen sin slik at kattungene skulle få varme, og vi kjørte hjem. Installerte kattungene og mamma Nadina hvor de kommer til å være de nærmeste ukene 🙂 Nadina begynte å komme til seg selv i hodet istt, men hun hadde over hodet ikke kontroll på bakbeina sine. Det som er kjempeviktig å passe på er at kattemammaen ikke er så forvirret at hun går til angrep mot kattungene, og at hun ikke skader kattungene ved å velte over dem. 
 
 
Vi la kattungene på flere pledd på madrassen i senga slik at de skulle holde seg varme. Sjekket kjønnet på kattungene, og veide dem. Det var to hannkatter, en viltfarget hannkatt, en sorrel (rød) hannkatt og ei viltfarget hunnkatt < < < 🙂 
 
 
Nadina reagerte på pipingen fra kattungene, og hun skjønte ikke hva dette var. Hun hoppet opp og så på kattungene, og hun begynte å mjaue på dem. 
 
 
Både rasekattvenninnen min og jeg fortsatte å holde kattungene tørre og varme, og vi aktiviserte dem slik at de skulle livne til. Det er også kjempeviktig å gjøre slik at de får mammas narkose ut av kroppen.Etter hvert begynte narkosen å gå ut av kroppene deres, og kattungene begynte å livne til. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til amme, men Nadina hadde vondt, og det gikk ikke. Kokte opp kattungemorsmelkerstatning slik at de fikk i seg nok væske. Kattungetrioen til Nadina var kjempeflinke på å ta flasken, og de drakk kjempegodt 🙂 Det er kjempeviktig at kattunger får i seg væske slik at de ikke tørker ut. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til å slike ungene sine, og et kjempelurt triks er å ha på saus fra en våtfòrpose over pelsen, og Nadina slikket ungene over ryggen. Etter dette ble hun litt med nysgjerrig på hva dette var, men siden Nadina var så ør i hodet skjønte hun ikke at det var hennes kattunger.
 
 
Vi la kattungene ned i selve fødekassen slik at de kunne holde varmen fra hverandre der. Etter hvert begynte hodet til Nadina og bakføttene til Nadina være med, men litt ustø var hun. Hun begynte å lokke på kattungene, og skjønte liksom ikke helt hvorfor de ikke kom da hun lokket på dem! Nadina hoppet inn i fødekassen, og hun la seg ned sammen kattungene sine. Kattungene på sin side hadde en ting i tankene, og det var å få seg melk! Nadina hadde vondt, og hun klarte ikke å die kattungene sine. Det endte med at hun prøvde å bite tak i kattungene sine, og det fikk hun selvfølgelig streng beskjed om å ikke gjøre. Til slutt valgte vi å sette Nadina inn i transportburet sitt, og for å skille henne fra kattungene sine siden hun bet dem hver gang hun fikk sjansen. 
 
 
Kattungene pep, fordi de ville ha mamma Nadina sin trygge og lune varme. Vi passet på å mate kattungene hver 1 1/2 time gjennom hele natten. Nadina ville  ut av transportburet, for hver gang hun hørte at kattungene pep mjauet Nadina sårt. Det var kjempevondt, men vi tok ikke sjansen på at hun kunne skade kattungene sine.
 
 
Når man har hatt keisersnitt er det kjempegodt å ha en ekstra person til å hjelpe. Keisersnitt er jo en utrygg situasjon samme hvor mange år man har vært oppdretter. Hvis man er tre stk sammen med kattemammaen og kattungene avlaster man hverandre, og man kan hjelpe hverandre med å gi melkeerstatning til kattungene. Jeg er kjempetakknemlig at jeg fikk hjelp av min rasekattvenninne, og er evig takknemlig for at jeg kjenner slike godhjertede og snille katteelskere <3 🙂
 
 
I går morgest kjørte mannen min rasekattvenninnen min hjem, og han kjørte innom apoteket for å hente ut smertestillende til Nadina  Tok ut Nadina fra transportburet, og gav henne medisin. Nadina hørte plutselig at kattungene pep, og hun var raskt på pletten til å se hva som skjedde. Hun prøvde å bite kattungene sine, men jeg satte henne på plass! Mannen min kom til å tenke på at kanskje Nadina kom til å roe seg hvis vi flyttet alle kattungene opp i sengea Det gjorde vi, og Nadina begynte å legge seg til rette for kattungene sine. 
 
 
Det var det hun vill ha. Hun ville ha dem sammen med seg i sengen. Nadina begynte å slikke kattungene grundig, og kattungene var Nadina sine 🙂 Gjennom hele dagen i går hadde Nadina smerter, og hun hadde problemer for å amme ungene sine. Hun trakk seg bort hvis kattungene beit eller masserte for hardt. Kattungene hylte som noen ulver, for de fikk jo ikke den maten de ville, og de ble jo preget av stresset som mamma Nadina viste pga smerten. Likevel var det beundringsverdig at Nadina lå pal sammen med ungene sine, og hun passet kjempegodt med dem.
 
 
Ved jevne mellomrom gjennom hele dagen gav jeg kattungene flaske, men det er også kjempeviktig at kattungene får melkemassere pattene til kattemammen. Det er fordi at melkeproduksjonen skal komme i gang. Melkespreng hos en kattungemamma kan gjøre kjempevondt, og det er jeg 100% sikker at dere kvinner som har født barn fra før vet nokså mye om, og kan skrive under på. Nadina sutremjauet, og hun klaget! Kattungene på sin side hylte og skrek. Hadde kjempevondt av Nadina, og selvsagt påvirket Nadina sin måte å være på også over på kattungene. 
 
 
I går kveld prøvde jeg å gi kattungene flaske, men de var null interessert i tåeteflasken. Gikk inn til Nadina kl.03.30 i natt, men da lå alle 3 kattungene på patten til mamma Nadina <3 🙂 Hadde ikke hjertet til å rive dem bort fra pattene de lå på. Da ville jeg stresset mamma Nadina.
 
 
I dag tidlig da jeg stod opp lå fremdeles Nadina med kattungene sine, og kattungene lå på pattene. Jeg la merke til med en gang at Nadina var i mye bedre form, og kattungene mye roligere. Nadina lot kattungene ligge og massere pattene, og Nadina mjauet ikke slik hun gjorde i går. Hun fikk litt smertestillende som det står foreskrevet på resepten. De kvasse klørne til kattungene fører jo til at hun kan få vondt i operasjonssåret. 
 
 
I dag har Nadina lagt pal sammen ungene sine. Litt ut på ettermiddagen var hun på kattedoen. Nadina går bort for å spise tørrfòr, men hvis kattungene piper er det rett tilbake til kattungene 🙂 
 
 
Hun gjør alltid det hun pleier å gjøre når hun har kull, og det er å knurre når hun hører forskjellige lyder. Det er typisk Nadina når hun har 1-3 dager gamle kattunger. 
 
 
Du ser på hele Nadina at hun storkoser seg sammen kattungene sine, og hun er mer avslappet. Nå når kattungene henger på patten til Nadina, og når kattungene masserer for å få igang melkeproduksjonen så ligger Nadina å masserer med forlabbene sine i luften. Hun maler lykkelig <3 🙂 
 
 
Nadina har ikke så mye melk enda, men noe melkeproduksjon har kommet igang. Melken er på tur ned i pattene. Det tar lengre tid  når en hunnkatt har hatt keisersnitt at melken kommer ned i pattene, og det er full melkeproduksjon. 
 
 
Jeg synes det er kjemperørende å se på kattungene til Nadina hvor de lærer. Nå har de lært med mammaen deres er. De blir rolige når Nadina kommer tilbake etter hun har vært og spis, vært i kattedoen eller har vært og hilst på de andre kattene. Kattungene vet hvor melken kommer fra, for når jeg tilbød en av kattungene morsmelkerstatning i sted ville han ikke ha det. De vet hva de skal gjøre for å få melk. Når man ser på Nadina, ser man 100% mammakjærlighet i hele ansiktet, og man ser en trygg og kjærlig kattunge mamma <3 🙂 
 
 
Jeg har funnet navn på to av kattungene. Hunnkatten har fått navnet Honey og den sorrel (røde) hannkatten har fått navnet Helios. Jeg er i tvil på navnet på den viltfargede hannkatten, men har tenkt litt på Hermes, Heike, Heraklos eller Heikos. Må tygge litt videre på de navnene før jeg tar en bestemmelse 🙂
 
 
Selvsagt har jeg tatt noen bilder av den nyfødte nurkene til Nadina <3 <3 <3 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

De kjempesøte kattungene i (N) Hakrilas H-kull på pleddet etter vi kom hjem fra veterinæren <3 <3 <3 🙂

 
 

I kullet er det to hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

Fødekassen til Nadina denne gangen ble slett ikke fødekassen som vi trodde, men sengen på arbeidsrommet. Jo da, der har vi ordnet til for Nadina og kattungene slik at de skal ha det trygt, varmt og godt. Her koser mamma Nadina seg med kattungene sine. Nærmest kamera ser dere Helios og Honey <3 <3 <3 🙂

 
 

Et par videoopptak av (N) Hakrilas H-kull <3 <3 <3 🙂 

GRATULERER MED 2-ÅRSDAGEN TIL (N) HAKRILAS F-KULL <3 <3 <3 :)

19.01.2018, og kattungetrioen i (N) Hakrilas F-kull fyller 2 år <3 🙂 Tenk to år siden keisergjengen kom til verden.
 
 
Opprinnelig var de fire kattunger i kullet, men dessverre døde en hunnkatt etter et par dagen 🙁 Kattungene ble nok født noen dager for tidlig, for pelsfargen var ikke ferdigutviklet, og kattungene var født med det vi kaller for feberpels, dvs litt blek farge.
 
 
Lille Florence i kullet var den minst hunnkatten, og da vekten hennes viste 60 gram bar det til å flaskemate henne hver 2.time i flere uker før hun ble sterk nok til å die mamma Dixie. Etter hvert løsnet ammingen til Florence, og hun begynte å drikke melk fra mammaen sin <3 🙂 Når man flaskemater en kattunge knytter man et helt spesielt bånd til kattungen <3
 
 
Dixie var en kjempeflink og trygg kattungemamma som elsket ungene sine, og hun var også bestemt mot ungene sine. Hun gikk ikke av veien for å tukte dem hvis de ikke gjorde slik hun ville.
 
 
Kattungene vokste opp til å bli sikre, trygge, lekne, nysgjerrige, sosiale og tillitsfulle kattunger alle tre <3 <3 <3 Felix bor i dag i Sverige hos sin eier, og Felix bor sammen med en britisk korthårs katt. Den britiske korthårskatten og Felix er verdens beste venner <3 🙂 Florence bor til en jente her i Trondheim som elsker henne kjempehøyt, og Florence har vokst opp sammen med en kjempenydelig Irsk setter. De to er også verdens beste venner <3 🙂 Felicia bor i dag til et par her i Trondheim, og hun bor sammen sin halvsøster Grace <3 🙂 Alle tre kom til sine eiere som elsker dem over alt på denne jord <3 🙂
 
 
Tenk 2 år siden keisergjengen min i (N) Hakrilas F-kull ble født 🙂 Graulerer med dagen til Felix, Florence og Felicia <3 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder av kattungene i F-kullet, og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Kattungene i (N) Hakrilas F-kull nyfødt, og noen minutter gamle <3 🙂 

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas F-kull noen minutter gamle <3 🙂 

 
 

Kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin pupp <3 🙂 

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas F-kull 2 måneder gamle <3 🙂 

 
 

Florence, Felicia og Felix litt over 2 måneder gamle <3 🙂

 
 

Den britiske korthårskatten Misho og (N) Hakrilas Felix <3 🙂  Bildet er tatt i juni 2016. Foto: Oliver Majed

 
 

(N) Hakrilas Florence <3 🙂 Bildet ble tatt i juli 2016. 

 
 

(N) Hakrilas Felicia <3 🙂 Bildet ble tatt i juli 2016. 

SE PÅ DENNE PUPPEN :) 1+1 = 3 :)

Puppen til Nadina var nokså stor og rosa i desember 🙂

 
 
Det betyr at her i huset ventes det kattungekull i begynnelsen av februar 🙂 Var til veterinæren med Nadina mandag 02.01.2018, og Nadina er drektig med tre kattunger 🙂 Først oppdaget veterinæren to kattunger, men så kommer en nok et foster til syne. Det var fasinerende å se ultralyden, for to av kattungene var våkne, og de rørte på seg. På ultralyden kunne vi se at de lå i fostersekken og masserte med forlabbene sine 🙂
 
 
Endelig kan jeg kunngjøre nyttårsnyheten 🙂 Det har vært en lang jul siden jeg fattet mistanke. Hadde egentlig time til ultralyd med Nadina senere i uka, men jeg greide ikke vente. Spenningen tok overhånd 🙂
 
 

Her er den vordende pappaen til kattungene Ingave’s Yannis <3 :) Bildet tok jeg da jeg var på Adelkatten sin utstilling i desember 2017 :) 

 
 

Videoopptak jeg tok av ultralyden da Nadina var til veterinæren 🙂

JULEHILSEN FRA NADINA, DIXIE, ELVIS OG MATMOR (N) HAKRILAS ABYSSINEROPPDRETT <3 :)

Abyssinertrioen Nadina, Dixie og Elvis ønsker alle sine blogglesere, bloggvenner og følgere en kjempefin og god jul, og et godt nytt år <3 🙂     

Riktig god jul fra (N) Hakrilas Abyssineroppdrett <3 :)

BILDER FRA ADELKATTEN SIN UTSTILLING PÅ LETOHALLEN PÅ DAL 02.12 – 03.12.2017 :)

02.12 – 03.12.2017 deltok jeg med kattene mine (Nadina, Dixie og Elvis) på Adelkatten sin årlige juleutstilling 🙂 Her er godpusejenta Nadina utstillingsburet sitt 🙂 

 
 

Godpusejenta Dixie Rose i utstillingsburet sitt 🙂

 
 

Godpusegutten Elvis i utstillingsburet sitt, og han har noe på hjertet 🙂 Det er at publikum som går forbi buret hans må komme bort for å prate med ham 🙂 

 
 

Nadina stilte i veteranklassen (katter fylt 7 år og oppover). Lørdag ble hun bedømt av dommer Karl Preiss, og Nadina ble nr.3 av 5 hunnkatter 🙂 

 
 

Dixie stilte i kastratklassen, og lørdag 02.12.2017 ble hun bedømt av dommer Helen Liz. Hun fikk kjempebra bedømmelse, men dessverre fikk hun ikke certet sitt fordi hun mangler litt pels under magen etter at hun tok keisersnitt i januar etterfulgt av eksem på magen. 

 
 

Lørdag 02.12.2012 ble Elvis bedømt av dommer Karl Preiss, og Elvis fikk sitt CAGPIB-cert 🙂 

 
 

Meg selv med Dixie før grunnbedømmelsen skulle begynne 🙂

 
 

Søndag 03.12.2017 var det en ny dag, og nye muligheter. Det var dommer Anne Veland som dømte de viltfargete abyssinerne og veteraner i kategori 4. Her er Dixie på dommerbordet under sin grunnbedømmelse 🙂 

 
 

Dixie til sin grunnbeømmelse, og hun fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 🙂 

 
 

Dixie fikk sitt CAGPIB-cert 🙂 

 
 

Dixie ble også NOM (nominert/dommerens beste) til panelet 🙂 

 
 

Nadina på dommerbordet til sin veteranbedømmelse 03.12.2017 🙂 

 
 

Nadina fikk kjempebra bedømmelse av dommeren 🙂 

 
 

Søndag 03.12.2017 ble Nadina nr.2 av 5 hunnkatter i veteranklassen 🙂 

 
 

Elvis på dommerbordet til sin grunnbedømmelse søndag 03.12.2017 🙂 

 
 

Elvis fikk også bra bedømmelse av dommeren 🙂 

 
 

Elvis fikk dessverre ikke certet sitt søndag 03.12.2017, og det er fordi han har litt for godt kjøkken hjemme. Dermed har han mistet elegansen sin. 

 
 

Den kjempeherlige abyssinerhannkatten (Timbuktu) til sin grunnbedømmelse søndag 03.12.2017 🙂 Timbuktu er forresten far til Nadina, og morfar til Dixie 🙂 

 
 

Søndag 03.12.2017 tok Timbuktu sin Supreme Premier tittel. Det er den høyeste tittelen som en kastrert katt kan komme 🙂

 
 

Den kjempefine abyssinerhunnkatten Oona på dommerbordet til sin grunnbedømmelse 🙂 Oona er datter av Elvis 🙂 

 
 

En tradisjon når man får en katt som tar sin Supremetittel er at man skal servere champagne. Her er to stolte eiere sammen med dommeren (som holder Timbuktu) etter bedømmelsen var ferdig 🙂 

 
 

Vi Aby- og somaliringen (interesseklubben for oss med abyssiner og somali) hadde også stand på utstillingen 🙂 

 
 

Oppdretterne til Nadina sin kjempeflotte sorrelfargete abyssinerhannkatt Yannis 🙂 

 
 

Dixie under panelet søndag 03.12.2017. Det er assistenten med rød nisselue som passer på Dixie 🙂 

 
 

Under panelet for kastrerte hunnkatter søndag 03.12.2017 🙂 

 
 

Det ble litt mer spennende enn hva matmor hadde sett for seg, for Dixie fikk 2 stemmer og den kastrerte somalihunnkatten fikk 2 stemmer. Da er regelen slik at en annen dommer skal inn for å stemme på den katten han/hun vil skal vinne. Det var somalihunnkatten som ble BIS (best in show) 🙂 

 
 

Era med sin kjempefine kastrerte abyssinerhannkatt Faustino Aka Ozzy som ble BIS (best in show) for kastrerte hannkatter søndag 03.12.2017 🙂 

 
 

Utstillingsburet til Nadina 🙂 

 
 

Utstillingsburet til Dixie, og denne gangen med ny burpynt 🙂 

 
 

Utstillingsburet til Elvis, og han også med ny burpynt for anledningen 🙂 

 
 

Utstillingsburene til Dixie og Elvis 🙂 

ELVIS OG DEN FORVILLEDE FINKEN PÅ KATTEVERADAEN, OG SNART ÅRETS SISTE KATTEUTSTILLING :)

Sitter enda våken, og prøver roe operasjonssmertene i hånda før jeg legger meg. Operasjonssmertene kommer om kvelden. Nå har jeg brukt hånda mer, og det merkes når kvelden kommer.
 
 
I helgen som kommer er det klart for årets siste katteutstilling, og denne gang er det Adelkatten sin juleutstilling i Letohallen på Dal ved Eidsvoll 🙂 Jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Jeg skal stille Elvis og Dixie denne gangen. Er litt usikker på om jeg skal stille Nadina. Hun er litt for tynn, og er ikke i pelskondisjon. Løpetiden hennes denne høsten har tæret på pelsen hennes.
 
 
Det skal bli kjempekoselig å treffe igjen mine abyssiner- og somalivenner og andre rasekattvenner, og denne utstillingen er blitt en tradisjon for mange av oss utstillere 🙂
 
 
Planen er å kjøre i rett tid (før kl.12.00) på fredag, slik at jeg kommer til hotellet i rett tid slik at jeg får slappet av på hotellerommet 🙂
 
 
Adelkatten sin juleutstilling er alltid kjempekoselig, og det er julestemning der 🙂
 
 
I kveld har mannen min og jeg badet Elvis og Dixie, og det gjorde dem godt. De trengte det badet, og de har begge to røytet en god del denne høsten.
 
 
I morgen skal jeg begynne å pakke utstillingskofferten til kattene og kofferten min. Jeg har bestilt ny burgardin til burene til Elvis og Dixie, og de får jeg på utstillingen her slik at de kan tas i bruk. De var kjempefine. Jeg fikk bilder av av dem fra hun som har sydd dem 🙂 Jeg gleder meg til å få dem 🙂
 
 
Jeg kommer til å snappe fra utstillingshelgen, og jeg kommer til å legge ut bilder på instagram. Dersom dere har lyst å følge meg på snap er brukernavnet mitt: abyhakrilas
 
 
På insta finner dere meg her: abynadina
 
 
Kommer til å ta bilder på utstillingen som jeg kommer til å dele med dere neste uke 🙂
 
 
I går hadde jeg en kjempemorsom opplevelse. En liten fugl (fink tror jeg) hadde greid å komme seg gjennom en maske på nettingen inn til katteverandaen. Det oppdaget Elvis, og han satt i vinduet. Tennene hans klapret i munnen. Jeg tenkte at jeg måtte jo gå ut på verandaen for å prøve å få ut den stakkars fuglen som ikke skjønte hvordan den kunne komme seg ut igjen. Planen min var å åpne nettingdøren slik at fuglen kunne fly ut.
 
 
I det jeg åpner døren til verandaen smatt Elvis gjennom døren og ut på verandaen. Han ble helt spennvill, og stakkars fuglen livredd. Elvis sprang frem og tilbake som en villkanin, og klatret i nettingen for å prøve å komme seg opp. Den stakkars livredde fuglen holdt seg heldigvis oppe under verandataket til de som bor over oss. Bedre ble det ikke da en annen mink satte seg på nettingen utenfor katteverandaen.
 
 
Det endte godt til slutt. Elvis kom inn, og fulgen fant veien ut gjennom en maske i nettingen. Gjett om Elvis var fornæret da han kom inn? Tenk å ha maten så nær, men fikk ikke ta den! Dumme, dumme matmor 🙂
 
 

Et videoopptak jeg tok av Elvis og fuglen ute på verandaen 🙂

 
 

Godpusejenta Dixie Rose slapper av på pleddet <3 :)

GRATULERER MED 6 ÅRSDAGEN TIL (N) HAKRILAS D-KULL <3 <3 <3 :)

Som årene går! I dag er det 6 år siden kattungene i (N) Hakrilas D-kull blir født, og til verden kom det 4 kattunger (to hannkatter og en hunkatt). De fikk navnene Dixie Rose, Decenta, Demitriz og Dario Dioz (kalt Dioz). Dessvere døde Dario i alt for ung alder <3 🙁
 
 
Det var et livlig kull som hang i gardinene, hang i persienene og som la sin elsk på banan! Det var en formiddag at matfar satt og spiste banan. Så hopper Decenta opp i fanget. Hun fikk smake en bit av bananen, og syntes det smake kjempegodt. Nettopp dette oppdaget kullsøsknene hennes, og de hoppet også opp i fanget til matfar for å smake på bananen. Etter dette har alle kattene i D-kullet elsket banan. Bare vi åpnet skapdøren hvor bananen lå kom fire kattunger pilende 🙂
 
 
Kattungene i D-kullet var flinke til å bruke oss som klatrestativ, og hver gang vi stod på kjøkkenet for å lage mat hang det 4 kattunger i bukselårene våre i et forøk på å komme seg opp.
 
 
I dag bor Decenta hos en familie på Nord Møre, og der er hun fulltidsansatt som musefanger. Demitiz bor hos familien sin på Sunnmøre, og jeg valgte å beholde Dixie Rose selv 🙂
 
 
Dixie Rose skal få ekstra godbit til kvelden i kveld <3 🙂
 
 
Gratulerer med 6 årsdagen til gjengen i (N) Hakrilas D-kull <3 <3 <3 🙂
 
 
Ønsker å dele noen bilder med dere fra tiden før kattungene flyttet, og jeg håper dere liker dem 🙂
 
 

Mamma Nadina var kjempestolt kattungemamma for kattungene sine fra første sekund, her koser hun seg sammen den førstefødte kattungen i (N) Hakrilas D-kull som ble født 23.11.2011 <3 :) 

 
 

Kattungnene i (N) Hakrilas D-kull 3 dager gamle <3 :)

 
 

Kattungene i (N) Hakrilas D-kull 6 dager gamle <3 :)

 
 

Dette bildet av kattungene i (N) Hakrilas D-kull ble tatt 14.12.2011 <3 :) Mamma Nadina passet godt på smånurkene sine <3 :) 

 
 

Når man har abyssinerkattunger i riktig alder, er det sjelden man får tatt bilde av alle kattungene samtidig, men her ligger kvartetten i (N) Hakrilas D-kull samlet <3 <3 <3 <3 :) 

 
 

Bilde av kattungene i (N) Hakrilas D-kull tatt 28.01.2012 <3 <3 <3 <3 :) 

 
 

GRATULERER MED 6 ÅRSDAGEN <3 <3 <3 

HVERDAGSLIVET MED ABYSSINERHJERTEKNUSERNE MINE <3 :)

Nå er det noen rolige uker for kattene før neste katteutstilling, og det er egentlig kjempegodt. Neste planlagte utstilling er på Letohallen på Dal (ikke så langt fra Eidsvoll) i begynnelsen av desember. Jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Det er den siste utstillingen i 2017, og utstillingen er blitt en førjulstradisjon for oss som år etter år deltar på den utstillingen 🙂 Denne gangen melder jeg på alle tre kattene mine.
 
 
Planen er at Nadina skal være med oppdretterne sine hjem til dem hvor hun skal pares med en kjempeflott og fin hannkatt. Det er litt vemodig å tenke på at det er aboslutt siste kullet hennes før hun blir kastert i løpet av våren 2018. Nadina er mamma til mange kjempenydelige abyssinerkatter <3 🙂
 
 
Lørdag 11.11.2017 er det «Kattens dag» på dyrebutikken Hund Som Hobby i Trondheim, og vi fra katteklubben hvor jeg er medlem skal være med å vise frem kattene våre på en kattevisning! Det foregår fra kl.12.00-17.00. Vi prøver å få vist frem flest mulig raser som vi har i klubben. Tilstede vil de som kommer innom få se: Abyssiner, Miane Coon, Burmeser, Hellig Birma, Ragdoll, Devon Rex og Sibir. På en slik dag møter vi den vanlige mann å gaten som kanskje ikke har forhold til rasekatt. Jeg skal ha med Dixie. Hun er lettere å dra med enn Elvis 🙂
 
 
Det går kjempefin med kattene, og som vanlig er de kjempegode venner alle 3 <3 🙂 Abyssinertrioen min er avhengige av hverandre. De ligger alltid i nærheten av hverandre når de ligger og sover. De gangene jeg er bortreist med to av kattene blir den katten som er hjemme, og de to som har vært med matmor på tur kjempeglade for å se hverandre igjen. Jeg har lagt merke til at de har sitt faste «velkommen hjem» rituale. Det første de gjør er å stå snute til snute, og jeg ser det på kroppsspråket at de synes det er kjempegodt å være sammen igjen <3 🙂 Katter er kjempekloke dyr <3 🙂
 
 
Jeg har ikke angret en eneste dag for valget av rasen abyssiner! Det som kjennetegner rasen er at den er kjempesosial, vil være med på alt som skjer når det skjer, inteligent, oppfinnsom, lik en hund siden den er lett å lære bort kunstner, kreativ rase, er hengiven mot absolutt alle mennesker, uredd, går kjempefint sammen hunder, er 100% familiekatt, abyssineren elsker å få ligge på skulderen, den elsker å ligge i høyden hvor den kan ha oversikt, den er glad i barn og den er løsningsorientert 🙂 Når jeg skriver at abyssineren er løsningsorientert må vi som er abyssinereiere flere ganger tenke oss godt om før vi har gjort noe i huset for abyssinersikkert. Ta f.eks. dører. Abyssinere lærer kjempefort hvordan de kan åpne dørene, og da må vi abyssinereiere snu dørhåndtakene slik at de ikke får åpnet dørene. De sitter og observerer oss tofotinger før de selv finner ut teknikken på det de vil utføre.
 
 
Hjemme her elsker både Dixie og Nadina å ligge oppe på flatskjermen på TVn. På hotellrommet i Ålesund var TV’n skrudd fast tett inntil veggen mye høyere oppe, men etter at Dixie hadde sittet og observert TV’n på hotellrommet en stund fikk hun til å hoppe opp på TV-skjermen for å legge seg! Da måtte matmor bare kapitulere 🙂
 
 
Hjemme hos oss har vi en regel for kattene, og det er at de ikke får være på spisebordet når vi spiser middag. Dette vet abyssinertrioen vår. Nadina og Dixie gjør ikke en gang forsøk på å hoppe opp på spisebordet når vi spiser. Det gjør for så vidt ikke Elvis heller. Han har funnet ut at det går fint an å ligge over skulderen min, eller stå på to å strekke seg lang som han han er. Akkurat det er ikke å være på bordet når matmor og matfar spiser 🙂 Smarting sier nå jeg da 🙂
 
 
Jeg holder på å trene Elvis til å lære ham opp for å gjøre noen knustner. Når man skal lære et dyr å gjøre kunstner belønner man dyret ved at den får en godbit. Det gjør også Elvis. Den godbiten gjør at det jeg trener ham til blir positivt forsterket. Jeg sitter på gulvet, og Elvis hopper over foten min. Så får han en godbit. Han sitter og gir labb også. Når han gjør det får han en godbit. På kjøkkengulvet har vi en Royal Canin fòrbøtte. Den hopper Elvis opp på, setter seg og gir labb. Han blir belønnet med en godbit 🙂 Nå begynner det å gå automatikk i det jeg har trent Elvis til, og det er kjempegøy. Jeg skal filme Elvis etter hvert slik at dere får se 🙂
 
 
Når man trener dyr er det ut fra pavlovrefleksen, og det vil si at når hunden/katten får en godbit når den gjør en positiv ting i form av å gi labb vil dyret forbinne godbiten med det den gjør 🙂
 
 
Nå er det blitt betraktelig kjøligere ute, og kattene vil ikke ut på katteverandaen. Abyssinere er varmedyr, og jo varmere de har det jo bedre. Dixie og Nadina elsker varme kjempemye, og de to ligger helt tett inntil varmovnen på stua.
 
 
Hvis kattene hadde fått bestemt kunne de ha lagt i fangene til mannen min og meg hele dagen, for ingen av våre fang er tomme når vi setter oss i sofaen for å slappe av. Nadina er den som eier matfars fang. Hun kan dele fanget til matfar med Dixie. Elvis har tatt beslag på mitt fang, og det fanget deler han med Dixie. Ikke noe er så avslappende som å sitte med en varm og malende katt i fanget, og jeg blir så avslappet at det hender jeg sovner på sofaen om ettermiddagene 🙂 Katter er det dyret som er bevist medisinsk er avstressende for oss mennesker, og du må ha en katt selv for å forstå hva jeg prater om!
 
 
23.11.2017 fyller Dixie 6 år, og jeg synes det er kjemperart at lille Dixie blir 6 år <3 🙂 Husker den kvelden da Dixie og søsknene hennes ble født <3 🙂 Nadina var en kjempeflink og beskyttende mamma til kattungene sine, men hun var bestemt med dem.
 
 
Mine tre hjerteknusere er kjempeherlig, og jeg elsker dem alle tre <3 <3 <3 🙂 De har alle tre hver sine kjempeherlige personligheter som jeg elsker, og jeg er kjempeglad i kattene mine <3 <3 <3 🙂
 
 
Her kommer noen bilder av hjerteknuserne mine, og jeg håper dere liker bildene 🙂
 
 

Godpusejenta mi Nadina <3 🙂

 
 

Godpusejenta mi Nadina slapper av på puta i sofaen <3 🙂 Jeg har to slike puter, og de blir brukt som soveplasser for Dixie og Nadina 🙂

 

Godpusejenta mi Dixie Rose <3 🙂

 
 

Godpusejenta mi Dixie Rose slapper av på puta i sofaen <3 🙂

 
 

Godpusegutten min Elvis slapper av <3 🙂

 
 

Godpusegutten min og lille «brunosten» min Elvis <3 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...

Kalender:

februar 2018
M T O T F L S
« jan    
 1234
567891011
12131415161718
19202122232425
262728  

Sponsor:

Quality Hotel:

Nrr:

Kkmn:

Royal Canin:

Aby- og somaliringen:

Pass på pus:

Blogglisten:

Blogglisten hits

Arkiv:

Kategorier:

News2post.no:

StatCounter :