Tenk at kattungetrioen i (N) Hakrilas F-kull (Felix, Felicia og Florence) ble 5 uker i går 23.02.2016. Ukene flyr kjempefort, men jeg må ærlig innrømme at jeg storkoser meg med kattunge. De er kjempeherlige alle 3 <3 <3 <3 🙂
Det varte jammen ikke lenge i den nye fødekassen før Florence fant ut hvordan hun kunne komme seg ut av kattungebingen som de flyttet inn i forrige uke. Florence fant fort teknikken, og hun stod på toppen av kattehula, og hoppet opp for å gripe fatt i kanten med forlabbene sine, og vips så kom hun seg ut. Nr.2 til å finne dette ut i dag var Felicia. Jeg skulle inn på rommet hvor kattungene er, og der såg jeg at Dixie gikk og lokket på Felicia som stolt hadde halen rett i været 🙂 Selv når kattungene er 5 uker må man være forut for sin tid å hele tiden huske på at en abyssiner er intelligente katter som er løsningsorienterte 🙂
På fredag som var begynte vi å presentere kattungene for vanlig mat. Jeg gir dem en skål med kattungevåtfòr på boks. Den er lett å tygge for kattunger, og Felix og Felicia hiver seg over matfatet med en gang jeg kommer med mat til dem. Florence er ikke riktig der ennå, hun vil ha kattungemorsmelktillegg fra flaske. Det får hun 3 ganger i døgnet. Jeg må nok være ærlig å innrømme at matmor synes det er minst like kjempekoselig å gi Florence tåteflaska <3 🙂
Nå som de har begynt å spise mat, har de også begynt å få vanlig avføring. Jeg har sett visittkortene deres i kattedoen de har i kattungebingen 🙂
Til å være fem uker gamle, vil jeg si at kattungene er kjempesosiale til mennesker. Når vi kommer inn på rommet hvor de er, så står de på to langs kanten på kattungebingen og hyler unisont for å få komme opp for å få kos <3 🙂 Kattungene har smeltet hjertet mitt ja <3 🙂
Planen videre er at mot slutten av neste uke, skal kattungene få begynne å bli sosialisert med Nadina og Elvis. Jeg har tatt en og en kattunge ut til Elvis og Nadina slik at de har fått kjent lukten av kattungene. Dermed blir ikke sjokket så stort når tre kattunger kommer labbende inn på stua sammen med kattemamma Dixie 🙂 Dixie på sin side er moden for at kattungene sine skal få lov til å bli sosialisert med de andre kattene. Før kattungene får lov til å komme på stua, vil jeg se at de behersker å gå i kattetoalettet.
Kattungene er kjempeherlige og kjempemorsomme nå. De leker, løper rundt, lekesloss som små løveunger, hopper, spretter og erter mamma Dixie 🙂 Jeg får meg mang en god latter av den kjempeherlige trioen til Dixie <3 🙂
HER ER NOEN NYE BILDER AV KATTUNGETRIOEN I (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX):
Mormor Nadina og barnebarnet Florence i en ettermiddagskos <3 :)
Kattungetrioen samlet på toppen av kattehula <3 :)
I dag fyller godpusegutten min S*Skimmerdal’s Elvis 1 år <3 🙂
I mai 2015 valgte jeg å la Aros få lov til å slippe og lide. Aros hadde kreft i tarmen, og det var ikke noe å gjøre 🙁 Det var kjempetrist og fælt å la Aros få vandre over regnbuebroen 🙁 Likevel var det til det beste for ham å la ham slippe <3
Jeg visste allerede da at Elvis skulle komme hit, men jeg greide ikke slippe gleden løs, for jeg var redd for at jeg ville elske Elvis mer enn Aros. Trøsten min var at jeg på en måte fikk tilbake Aros sine gener i Elvis siden Aros var tippoldefar til Elvis. Hadde det ikke vært for Aros, ville jeg ikke i dag hatt den kjempeherlige sorrelfargede godpusegutten Elvis <3 🙂
Det var en kjempespennedne dag da jeg kjørte til Åre i Sverige for å møte hun som hadde med seg Elvis for meg fra Umeå. Elvis hadde mjauet hele veien fra Umeå til Åre! Han mjauet nokså mye fra Åre og hjem til Trondheim.
Da jeg kom hjem var det en tøff og selvsikker liten "rødrev" som ville ut av transportburet. Elvis hadde vært på en lang reise, og mannen min og jeg tenkte at han måtte få litt ro før han ble presentert for Dixie og Nadina. Vi tok Elvis ut på badet slik at han kunne slappe av, spise litt mat, drikke vann og gå på kattedoen der. Elvis var kjempenysgjerrig, og han gikk rundt og snuste. Mannen min og jeg tenkte at han kunne få roe seg ned en stund alene, men det ville ikke Elvis. Han ville inn på stua til Dixie og Nadina, og da måtte vi få lov til det. Jeg skal hilse å si at det var en selvsikker liten "rødrev" som hadde halen stolt rett i været da han kom inn på stua, og den gutten var hjemme med en gang han kom inn.
Nadina på sin side freste til ham hver gang hun gikk forbi ham, og gadd ikke bry seg om den lille abyssinergutten. Hun skjønte at dette var en kattunge, og dermed holdt hun seg på avstand. En kattunge betyr for en annen katt en påpasselig kattemor, og da bør andre katter ligge langt unna kattungene hennes.
Dixie knurret og hylte mot Elvis de første 4-5 dagene, men hun gikk ikke til angrep. Elvis brydde seg ikke i det hele tatt! Elvis var mer opptatt av å gjøre seg kjent, leke, få kos, få mat osv.
Etter 4-5 dager ble Dixie mer og mer nysgjerrig når hun så Elvis lekte med lekene på gulvet. Det var tydelig at hun gjerne ville ned for å leke med ham, men hun turte liksom ikke. Så plutselig en dag hopper hun ned, og blir med Elvis på leken. Fra den dagen ble Elvis og Dixie bestevenner <3 <3 🙂
I dag er Elvis gode venner med både Dixie og Nadina, men jentene kan bli litt lei den plagsomme lillebroen sin av og til.
Elvis viste seg fort å være en tillitsfull, kjælen, kjempekosete, selvsikker, lekn og oppfinnsom abyssinergutt som smeltet matmor sitt hjerte <3 🙂
Elvis smelter hjertene til alle som besøker oss, han hopper fort opp i fanget til gjestene våre 🙂 Jeg tror det perfekte døgnet for Elvis ville ha vært 20 timer med kos i fanget, 1 time med mat og 3 timer med lek 🙂
Fra 29.11 - 13.12.2015 var Elvis hjemme hos en abyssinervenninne av meg som heter Liss for å pare seg med deres abyssinerhunnkatt Nubi. Liss og mannen hennes ble hodestups forelsket i Elvis mens de hadde ham der. De elsket det kjempeherlige lynnet til Elvis <3 🙂
I dag er Elvis pappa til 5 kjempeherlige kattunger, og det før han selv fylte ett år 🙂 Det er kjempebra jobba det!
Jeg angrer ikke en eneste dag for at godpusegutten Elvis fikk komme hit 🙂 Min bekymring for at jeg ville elske Elvis mer enn Aros slo helt feil. Elvis er Elvis, og han har sin kjempeherlige og supre personlighet som gjør Elvis til den godpusegutten han er og alltid har vært <3 🙂
Gratulerer med ett års dagen godpusegutten min Elvis <3 :)
I går 16.02.2016 ble hjerteknuserne (kattungene) i (N) Hakrilas F-kull 4 uker gamle, og de er bare kjempesøte alle 3 <3 🙂 Hvor har ukene blitt av? De ble jo nettopp født jo!
I kattungebingen er de aktive, og hver eneste gang vi kommer inn på rommet, står de på to langs kanten og piper, for å få komme opp til oss for å få kos. Hjertet mitt smelter når jeg ser kattungene <3 🙂
Det har vært flere interesserte kattungekjøpere som har fått lov til å hilse på kattemamma Dixie og kattungene. Dixie er kjempetrygg og god, og når fremmede kommer inn på rommet hvor de er kommer hun med halen rett i været. Hun er kjempestolt av kattungene sine, og vil mer enn gjerne vise dem frem. Det gjør ikke Dixie noen ting om gjestene våre løfter kattungene opp og koser med dem. Dixie står og maler lykkelig.
I kattungebingen er kattungene aktive. De herjer, løper rundt og lekesloss med hverandre 🙂 Litt av et syn med de små halene som står rett til værs 🙂
Kattungene holder på å utvikle seg til trygge og sosiale kattunger som blir trygge på mennesker, og det synes jeg som katteoppdretter er betryggende.
Vi måtte lage en kattungebinge med høyere kanter for et par uker siden. Det var fordi kattungene greide å komme seg over den første. I går greide nesten en av kattungene å klatre over kanten på den kattungebingen de har nå. På torsdag skal kattungene få lov til å flytte over i en ny kattungebinge med ennå høyere kanter. Denne uken skal jeg presentere kattungene for fast føde, og det naturlige er da at de kommer til å få normal avføring. Nå begynner kattedotreningen 🙂 Når kattungene behersker å gå på kattedoen får de lov til å komme inn på stuen til de andre kattene. En av kattungene begynte også med et nytt C-moment, og det var klatre opp kattehula som vi har i kattungebingen! Kattungen var nesten på toppen!
Vekta på kattungene har gått jevnt oppover. De har lagt på seg mellom 10 - 12 gram pr.døgn alle sammen. Felix er ca.460 gram, Florence 359 gram og Felicia 365 gram. De er noen små marsipangriser alle 3, og det er ikke så rart, for de har hengt som noen blodigler på pattene til Dixie.
Kattungene til Dixie er det mest dyrebare hun har, og hun kommuniserer også med kattungene sine. Hver gang etter hun har vært på stua til oss og de andre kattene, og kommer inn på rommet til kattungene sine, kommer hun med lokkelyden som kattungene kjenner. Inne i kattungebingen har vi en kattehule. Når Dixie går inn der lokker hun på ungene sine, og da går kattungene inni kattehula. Den kommunikasjonen mellom kattemamma og kattungetrioen hennes er fantastisk å se på <3 🙂
Jeg går rundt i egen kattungeboble, for det å ha kattungekull gir kjempemasse glede. Kattungene utvikler seg fra dag til dag, og de lærer noe nytt for hver dag!
Jeg kan ikke slutte å påpeke at kattungene har det best å være hos kattemamma til de er fylt 12 uker! Det står det også i mattilsynet.
HER KOMMER NOEN NYE BILDER AV HJERTEKNUSERNE FELICIA, FELIX OG FLORENCE:
Felicia i kattungebingen <3 :)
Florence titter opp fra kattungebingen, og lurer på om hun får komme opp <3 :)
I dag blir kattungene (N) Hakrilas Felix, Florence og Felicia 3 uker gamle, og gjett om de er i en kjempeherlig alder nå da <3 🙂 Jeg er hodestups forelsket i alle tre kattungene, for de begynner nå å vise personlighetene sine i kattungebingen 🙂
Motorisk er de blitt mye flinkere å gå, og de ramler ikke så mye som før, men litt ustødig er de nok ennå, men det går fort fremover 🙂
De tuller, tøyser, leker og erter hverandre, leksloss som små løveunger, de har begynt å småløpe (litt ustødig enda) rundt i kattungebingen og de tester tydelig ut grensene til mamma Dixie.
Dixie vasker dem og steller dem. Det hender at den kattungen som får en vask av mamma ikke vil ligge stille, og da prøver den å stikke av, men mamma Dixie tar et godt grep om kattungen sin, og vasker den uansett. Ligger ikke kattungen stille så makerer mamma Dixie med å bite den slik at kattungen vet at den må oppføre seg fint.
Mamma Dixie prøver nå å få kattungene til å bli litt mer selvstendig, og det gjør hun ved at hun kommer seg en tur på stua for å være litt sammen de andre kattene, men piper det fra kattungebingen, løper Dixie tilbake for å se om kattungene hennes har det bra 🙂 Kattemamma Dixie har nå en lokkelyd som kattungene kjenner igjen. Lokkelyden er som en kurrelyd. Når Dixie sier lokkelyden sin, reagerer kattungene med en gang. Da skjønner de at mamma Dixie er i nærheten.
Nede i kattungebingen har jeg en kattehule i bast stående. I dag tidlig da jeg skulle inn til Dixie og kattungene fant jeg ingen av dem. Jeg ble litt nervøs for om Dixie hadde flyttet dem, men da hadde kattungene lagt seg inne i kattehula, og der sov de søtt <3 🙂
Når vi kommer inn på rommet, og setter oss ved siden av fødekassen vil kattungene gjerne ut av kattungebingen. Det er kjempeviktig å jobbe med kattungene at de skal bli vant til mennesker, og den jobben er det jeg må gjøre som oppdretter. Hvis kattungen piper når den blir løftet, kommer Dixie bort for å se om den har det bra. Hele tiden når vi holder en kattunge, så får Dixie se at kattungen har det bra, og hun slikker og koser med kattungen slik at den skal føle seg trygg. Mamma Dixie er ikke stresset når vi holder en kattunge, for hun skjønner at vi ikke skal gjøre den noe.
Når det kommer gjester på besøk som vil hilse på kattungene sier vi at første bud er å kose med Dixie, og det er fordi at Dixie må få kjenne lukten. Kos alltid først med kattmor før man koser med en av kattungene. På den måten blir kattemor trygg på at den personen som vil kose med kattungene ikke kommer til å gjøre noe galt med dem.
Den utviklingen som har skjedd med kattungene på disse 3 ukene er formidabel, og den kan bare ikke beskrives, for den må oppleves <3 🙂 De som har hatt valpekull eller kattunger selv vet hva jeg snakker om.
Kattungene legger kjemepfint på seg i vekt. Felix er ca. 350 gram, Felicia er 280 gram og lillemor Florence er 265 gram 🙂 Dixie har bra med melk ennå, men vi passer på å gi Dixie masse våtfòr med mye fett i slik at hun produserer nok melk.
Fra og med neste uke når katteungetrioen blir 4 uker gamle skal jeg begynne å presentere dem for oppbløtt tørrfòr, kattungevåtfòr og de skal få prøve å drikke kattungemorsmelkerstatning fra en skål.
Så lenge som kattungene ammer, og drikker morsmelk er det kattemammen som vasker bort urin og avføring. Det er for å skule sporene i naturen, men når kattungene begynner å spise fast føde, vil kattemamma slutte med å vaske dem for urin og avføring. Da vil kattungene etter hvert få fastere avføring, og det er treningen med å gå på kattetoalettet begynner. Det tar ikke lang tid for en kattunge før den skjønner at den skal gå i kattedoen.
NYE OPPDATERTE BILDER AV KATTUNGENE: FLORENCE, FELICIA OG FLORENCE OG KATTEMAMMA DIXIE ROSE:
Mamma Dixie koser seg kjempemasse når kattungene drikker melk <3 :)
Dixie Rose i amming av to av kattungene sine, mens hun skal forsøke å vaske den tredje. Det var ikke bare lett, når kattungen prøvde å stikke av fra vasken <3 :)
Kattungene i lek med hverandre i kattungebingen <3 :)
Ivrige kattunger i lek <3 :)
(N) Hakrilas Florence 3 uker 09.02.2016 <3 :)
Lillemor Florence er blitt en kjempeflott og stor abyssinerjente <3 :)
Tirsdag 02.02.2016 ble Felix, Felicia og Florence 2 uker gammel, og de er bare så kjempesøte <3 🙂 De er også blitt mye mer aktive, og nå prøver de seg på å reise seg opp i fødekassen å gå. Jeg sammenlikner kattungene med en 1 åring som nylig har lært seg å gå, for de mister balansen, og boms så ramler ned på magen. Det handler om å få labbene under seg, men de blir sterkere motorisk for hver dag som går 🙂
Kattungene har også begynt å leke med hverandre i fødebingen, og de tuller og tøyser med hverandre 🙂 Kattemamma Dixie er fremdeles en kjempeflink og tålmodig kattungemamma, men nå har hun begynt å irettesette dem mer. Hvis Dixie skal vaske en av kattungene, og kattungen ikke ligger stille, så markerer hun med å bite kattungen som betyr: "Ligg stille, og oppfør deg!". Det ser brutalt ut, men en kattemor vet nøyaktig hva hun skal gjøre.
Dixie storkoser seg som mamma til sine kjempesøte kattunger <3 🙂 Hun vasker dem, steller dem, gir dem melk, omsorg, kjærlighet og varme <3 🙂 Godpusejenta mi er en kjempetålmodig supermamma <3 🙂 Jeg ser at Dixie er en kjempestolt kattungemamma som elsker kattungene sine <3 🙂 Dixie kommer inn på stua til oss av og til når hun vil ha seg en pause, men når kattungene piper løper hun fort tilbake, for å sjekke hva som skjer.
Det som er morsomt er at når vi kommer og setter oss ved siden av fødebingen, så kommer kattungene bort til kanten av fødebingen. De ser på oss, og Florence har begynt å strekke seg på to for å bli tatt opp i armene våre <3 🙂 Det går vel ikke mange dagene før vi må bygge opp kattungebingen, for finner en kattunge ut hvordan den skal komme seg ut av kattungebingen, gjør resten av gjengen det også!
Jeg blir ikke lei av å sitte å se på kattungene i kattungebingen, for det skjer enormt masse i utviklingen til kattungene, og det er det som er kjempegøy å se på 🙂 Du ser at kattungene prøver og prøver, og de gir ikke opp!
Det er rene meditasjonen å sitte og se på kattungene og en lykkelig kattemor i fødebingen <3 🙂 Ikke minst avstressende og avslappende 🙂 Det burde egentlig alle sammen prøve å gjøre.
HER ER NOEN BILDER SOM JEG HAR TATT DE SISTE DAGENE AV KATTUNGENE:
Lykkelige kattemamma Dixie med sine tre søte små <3 :)
Superkattungemammaen Dixie og kattungene slapper av <3 :)
Dixie og kattungetrioen hennes i den nye kattungebingen <3 :)
Felix, Felicia og Florence i lek og utforsking 🙂
(N) Hakrilas Felicia 2 uker gammel 02.02.2016 🙂
(N) Hakrilas Florence 2 uker gammel 02.02.2016 🙂
(N) Hakrilas Felix 2 uker gammel 02.02.2016 🙂
I kattungebingen har kattungene godt med tumle- og lekeplass 🙂
Min svenske rundbrenner S*Skimmerdal’s Elvis har i løpet av 2 1/2 uke blitt pappa til 5 kattunger <3 :) Det før han selv har fylt ett år. Elvis blir 1 år 22.02.2016 :) Godt jobba godpusen min Elvis <3 :)
Natt til i dag fødte Nubi (Eier: Liss Overgaard Oppdretter: Emelie Christina) to viltfargede kattunger. Dette er det første kullet i Liss sitt abyssineroppdrett (NO* Ojas). Gratulerer med to kjempeflotte, fine og velskapte kattunger <3 :) Foto: Liss Overgaard
Det går kjempefint med Dixie og kattungene. Dixie er en kjempeflink kattemamma, og hun er stolt over kattungetrioen sine 🙂
Kattungene har åpnet øynene sine, og nå er det kjempesøte <3 🙂 De er blitt mye mer aktive og bevisste i det de gjør, og man ser fra time til time og dag til dag at de lærer noe nytt. Det er kjempegøy å følge med utviklingen til små kattunger <3 🙂 En ting er sikkert, og det er at jeg nyter hver time og hver en dag med kattungene 🙂
Vel... Fødekasse og fødekasse.... Fødekassen er en dyne lagt i ring i senga mi! Hva gjør man ikke for dyrene sine? Alt for dyrene er mitt motto 🙂
Jeg begynner å se litt personlighet på kattungene. Florence som var den jeg matet med flaske har tatt igjen søsteren sin i utvikling. Hver gang jeg setter meg ned, så kommer Florence krypende, og hun klatrer opp dynen, og kommer seg opp på kanten av den. Nå må kattungene få en høyere kant i kattebingen sin, slik at det ikke skjer noen uforutsette rømmingsforsøk... 🙂
Det gjør ikke Dixie noe om jeg eller mannen min koser med kattungene. Hadde hun ikke likte det, hadde hun gitt beskjed om å få kattungen tilbake. Når jeg holder en av kattungene, lar jeg hele tiden Dixie se på kattungen, slik at hun er trygg på at kattungen har det bra. Med en gang kattungen piper, legger jeg den tilbake. Det er kjempeviktig at kattungene blir vant til å bli håndtert av mennesker.
Foreløpig er det Florence som piper minst når jeg holder henne, men det kommer av at jeg matet henne med flaske i noen dager.
I går fikk Elvis lov til å hilse på ungene sine for første gang, og det syntes han var rart. Han lurte nok på hva disse små skapningene var. Dixie slikket ham på hodet. Det er også viktig at Elvis lærer seg å kjenne lukten av kattungene. På sikt når kattungene kommer inn på stuen, vil nok Elvis leke masse med kattungene, for det er mye kattunge i ham ennå.
HER ER NOEN NYE BILDER OG VIDEO SOM JEG HAR TATT DE SISTE DAGENE:
Kattemamma Dixie Rose koser seg og ammer kattungetrioen sin <3 :)
Kattungene i lek med hverandre 🙂
Kattungene gode og mette etter å ha fått mat.
Tre smånurk fornøyde og mette <3 :)
Felix i en av sine mange avslappende liggestillinger 🙂
Kattungetrioen i en av sine lekestunder i mellom måltidene 🙂
En kjempeherlig kattungetrio i lek og fysisk utfoldelse 🙂
Leken som kattungene holder på med minner meg om små løveunger når de leker 🙂
I går 26.01.2016 ble kattungene 1 uke gamle, og jammen nå er det liv i leiren 🙂 De sloss om pattene til mamma Dixie, og først til mølla får malt. En kattemor har alltid noen yndlingspatter som blir brukt mest. Det er gjerne de to nederste pattene, de pattene over der og litt de over der igjen.
Lille Florence har økt i vekt, og hun har begynt å greie å suge melk fra mamma Dixie sin patt 🙂 Selvsagt må jeg støttefòre henne videre for å være sikker på at hun øker i vekt, men vektoppgangen til Florence er jeg kjempefornøyd med. I går kveld veide hun 124 gram, og nå i formiddag veide hun 130 gram 🙂
Felicia er den nest største kattungen, og hun veier 158 gram. Så har vi lille gode marsjipangrisen Felix. Han er en klump ja, og han veier 188 gram 🙂 Det er Felix som er den sterkeste av kattungene, og han tar ikke fem flate øre for å jage søstrene sine bort bra den patten han har bestemt seg for å ha. Jeg må passe på slik at både Florence og Felicia får de beste pattene de også.
Det var i går det begynte å løsne for Florence når det gjelder å suge melk fra patten til mamma Dixie. Jeg gikk over å gi henne flaske hver fra hver andre time til hver 3.time. Må med hånda på hjertet ærlig innrømme at det er kjempekoselig å gi Florence tåteflaske med kattungemorsmelkerstatning. Jeg må prøve meg frem hvor ofte jeg skal støttefòre Florence. Det viktigste er at hun ikke går ned i vekt.
I natt gav jeg henne flaske kl.01.45, og jeg gikk å la meg kl.02.00. Jeg stod opp kl.07.00. Da jeg veide Florence var hun 127 gram, og det var tydelig at hun hadde pattet på mamma Dixie 🙂
Felix har nå åpnet øynene sine, og kattungene blir jo til å spise opp når de åpner øynene sine. Visste dere det at kattunger er født både blinde og døve?
Dixie er fremdeles en kattemamma som oser av morskjærlighet <3 🙂 Du kan se at hun er stolt over ungene sine. Ikke noe er så rørende som å se en kattemors kjærlighet til sine søte små kattunger <3 🙂 Den første uka har hun for det meste lagt pal og ammet, men hun vil få mer jobb med å holde styr på trioen sin om 2-3 uker 🙂
Jeg blir aldri lei av å sitte å se på kattungene når de dier mammen sin, og det er rene meditasjonen, for det er så avslappende. Da hører du den lykkelige kattemammen som maler, og kattungene sine smattelyder <3 🙂
HER KOMMER NOEN BILDER OG VIDEOER JEG HAR TATT DE SISTE DAGENE:
Kattungetrioen sover trygt og avslappet <3 :)
Vi snakker om et totalt avslappet og bekymringsfritt liv her <3 :)
Når kattungene sover slik, er det for at de skal holde varmen.
Kattungene drikker melk fra mamma Dixie <3 :)
Kattungene koser seg når de får melk fra mamma Dixie Rose <3 :)
Etter kattungene har fått melk, blir de så trøtte og avslappet alle sammen <3 :)
Felicia og Florence koser seg ved melkebaren <3 :)
Florence var kjempeivrig når hun fikk ut melk fra patten til mamma Dixie Rose <3 :)
6 dager har gått siden Dixie måtte ta keisersnitt, og 4 kattunger ble født.
Selve keisersnittet gikk fint, og Dixie aksepterte kattungene fortere enn hva jeg hadde regnet med 🙂
Det var to hunnkatter som var mindre enn de andre kattungene, og det første jeg sa var at jeg trodde at Dixie hadde fått to blå kattunger. Senere viste det seg at de var viltfargede begge to.
Den ene kattungen hadde lagt uten fosterhinne, og det fører som regel til forgiftning og væske på lungene. Den kattungen var livløs da den ble forløst med keisersnittet, men veterinæren og veterinærassistenten gjorde alt for å berge kattungen. Da vi fikk kattungene inn til oss var det enda kritisk for den kattungen, og den måtte få mer pustehjelp.
Før vi dro fra veterinæren måtte vi få kattungene til å die moren sin, rett og slett for å få den første morsmelken, og de to minste kattungene som jeg trodde var blå var dårlig på å suge.
Etter jeg kom hjem med kattungene, måtte vi jevnlig få kattungene til å die mamma Dixie slik at Dixie skulle få i gang hormonene som hjelper morsfølelsen i gang. De to minste kattungene var fremdeles dårlig til å suge, og de greide ikke å henge fast i patten til Dixie.
Onsdag og torsdag gikk. To av de største kattungene la fint på seg, og det gjorde den også på den ene av de minste kattungene. Den fjerde kattungen greide ikke å suge seg fast til patten, og jeg gav henne flakse med kattungemelkerstatning, men kattungen var dårlig på å svelge også. Kattungen virket mye slappere enn de tre andre. Hun lå for det meste i ro, og var ikke så aktiv som de andre kattungene. Jeg la merke til at det surklet fra lungene hennes, og det er et tegn på at hun hadde væske i lungene. Da skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, men spørsmålet var bare hvor fort.
Fredag morgen var kattungen tungpustet, og hun kastet etter pusten. Det var vondt å se på. Kattemammaen Dixie skjønte også hvilken vei det gikk, for hun var ikke interessert i å vaske å stelle henne. Kattungen fikk ligge sammen med søsknene sine for å holde varmen. Jeg skjønte at dette gikk mot slutten for den lille elsklingen 🙁 Det var kjempetrist, men pga av at kattungen hadde lagt uten fosterhinne så hadde den nok fått infeksjon i kroppen, og da går det dessverre dårlig 🙁
Jeg la merke til at Dixie gikk og la seg foran kattungen som var svak, og etter en halv time var kattungen død 🙁 Kattungen fikk lov til å dø sammen med mamma Dixie og søsknene, og hun fikk ha mammas Dixie sitt nærvær og varme de siste timene <3 <3 <3 Det var best for henne at hun fikk slippe å lide, for en infeksjon til en så ung kattunge går ikke bra.
Det var kjempetrist å miste henne, men det er baksidens medalje av det å være rasekattoppdretter.
Fredag 22.01.2016 skulle jeg veie den andre minste kattungen (Florence), og da var hun 68 gram. Det er kritisk for en abyssinerkattunge! Jeg måtte sette i gang strakstiltak, nemlig å mate henne med flaske for å øke vekten på henne. Jeg laget i stand kattungemelkeerstatning som jeg skulle gi Florence. Florence ville overhodet ikke ha flaska, og det var et svare strev å få i henne til å drikke. Holdt på hele fredags ettermiddagen og kvelden. Jeg var fortvilt, lei meg og redd for å miste nok en kattunge!
Underveis fikk jeg masse kjempegode råd fra gode rasekattvenner og abyssinervenner som sa at det var kjempeviktig å få henne til å drikke. De spurte meg om kattemamma Dixie hadde gitt henne opp? Det hadde ikke Dixie gjort. Dermed måtte heller ikke jeg gi meg uten kamp. En av mine abyssinervenner betrygget meg at jeg kom ikke til å gjøre noe galt når jeg gav kattungemelkerstatning med flaske. Det var absolutt det sikreste jeg kunne gjøre.
Jeg gråt mine modige tårer, for jeg ville ikke miste lille Florence. Ca. kl.22.00 fredagskveld løsnet det, og Florence greide å drikke av flaska. Hun var så sulten. Da kom motivasjonen tilbake til meg også, og jeg skulle heller ikke gi opp! Jeg skulle ha henne opp i vekt. Første mål var å få henne opp i 70 gram!
Når man skal flaskemate en kattunge på noen få dager skal man gi melk annen hver time! Det var det bare å stålsette seg.
Jeg gav Florence melk kl.24.00 og kl.02.00, og da hadde jeg greid å få henne opp i 70 gram 🙂 Kl.06.00 lørdag 23.01.2016 stod jeg opp, og jeg veide Florence. Hun var fremdeles 70 gram. Lørdag gav jeg Florence kattungemelkerstatning kl.07.00, kl.09.00, kl.11.00, kl.13.00, kl.15.00 osv ut hele dagen, og om kvelden hadde hun gått opp til 83 gram. Da trakk jeg ett lettelsens sukk 🙂 Jeg la merke til Florence fikk mer og mer energi. Den jenta har sugerefleksene og svelgerefleksene i orden.
Søndag 24.01.16 var det også mating av Florence hver andre time. I går kveld (søndag) var vekten til Florence økt til 96 gram.
Jeg har gjort matingen av Florence slik at jeg gir flakse med kattungemelkerstatning kl.24.00, og kl.02.00. Så legger jeg meg og sover, og står opp kl.06.30.
Florence har nå økt til 105 gram, og det er jeg kjempefornøyd med 🙂 Det å gi flakse til en kattunge er rett og slett en kosestund uten like, og det tar ikke lang tid før kattungen skjønner at det kommer noe godt ut av flaska. Florence er kjempeivrig når hun skjønner at hun skal få melk, og hun biter meg i fingeren før jeg får puttet tåteflaska i munnen hennes 🙂
Når Florence begynner å drikke, så begynner hun å massere med forlabbene sine. Denne masseringen kalles for melkemassering, og det er den masseringen katter masserer kattemammaens jur for å stimulere melkeproduksjonen.
En ting som er sikkert, og det er at man får et sterkt bånd til kattunger man må gi flakse til <3 🙂 De kattungene får en helt spesiell plass i hjertet <3 Jeg kommer ikke til å selge Florence til hvem som helst!
Mamma Dixie og jeg er helt enig om arbeidsfordelingen oss i mellom. Jeg tar mating av Florence, og Dixie tar vasking av urin og gi nærhet, varme og omsorg til kattungene sine <3 🙂 Matmor synes det er en helt grei arbeidsfordeling, selv om jeg vet det blir sene kvelder i 3 uker til 🙂 Det kan selvfølgelig plutselig løsne når hun blir sterkere, men her må man være tålmodig. Viktigste av alt er at Florence drikker av tåteflaska, og legger på seg!
Jeg forhørte meg litt hos et par abyssinervenner av meg. De mener at de to minste kattungene i F-kullet var født noen dager for tidlig. Siden jeg trodde at de var av fargen blå. Pelsfargen utvikles de siste dagene i drektighetsperioden til kattemammaen. Noe annet som tyder på at to av de minste kattungene var født noen dager for tidlig, er fordi den hunnkatten som døde og Florence var dårlig på å suge melk fra mamma Dixie sin patt.
Jeg la merke til at Florence bet/biter patten til mamma Dixie, og da kommer det ikke melk ut. Slike kattunger må man gi kattungemelkerstatning til, for det kan gå noen dager, uker før de får til å suge i stedet for å bite. Både den hunnkatten som døde og Florence var 70 gram da de ble født, Felicia var over 80 gram, og det var også Felix. En hunnkatt kan pare seg flere ganger når hun har løpetid, og da kan man få kattunger som er født litt for tidlig, og kattunger som er født på termin.
Nå har jeg 3 livssterke og kjempeherlige kattunger som er aktive, sloss litt om å få de beste pattene og som får masse varme og kjærlighet av mamma Dixie <3 🙂
Dixie er en kjempeflink katteamma, og det er tydelig å se at hun er stolt over kattungene sine <3 🙂 Dyr viser at de elsker ungene sine <3 Hun kommer inn på stua noen ganger for å hilse på Nadina (mormor til kattungene) og Elvis (pappa til kattungene). Så går hun inn på rommet og legger seg sammen med kattungene, vasker og steller dem <3 🙂 Det er kjemperørende å se det samspillet mellom kattemamma Dixie og kattungene <3 🙂
HER ER NOEN AV DE NYESTE BILDENE JEG HAR TATT AV DIXIE OG KATTUNGENE:
Felix, Felicia og Florence koser seg sammen med mamma Dixie <3 :)
Kattungene i mammas Dixie sin trygge favn <3 :)
Kattungene begynner å likne på noen marsjipangriser, og de har gode og runde mager 🙂
Hva er vel mer meditasjon å sitte å se på en kjempelykkelig kattemamma som ammer sine små kattunger <3 :)
Den kjempeherlige kattungetrioen til Dixie: Felix, Felicia og Florence <3 :)
Endelig er ventetiden over, og 19.01.2016 ca. kl.22.00 ble det født 4 kattunger i (N) Hakrilas F-kull 🙂
Mandag 18.01.2016 gikk slimproppen, og Dixie begynte å komme inn i blokkeringsfasen. Jeg fikk en rasekattvenninne som er med i samme katteklubb som meg til å komme å være sammen meg. Uansett om man er aldri så erfaren oppdretter, så er det godt å være flere når en kattungefødsel skjer.
Det var ikke noe som skjedde mandag, men jeg så at Dixie hadde sammentrekninger i magen, og noe hadde begynt. Jeg la meg på sofaen på stua, og hadde vekkerklokken på hver time hele natten igjennom for å følge med. Fra slimproppen går kan det ta flere dager før en kattungefødsel skjer.
Tirsdag morgen 19.01.2016 stod jeg opp tidlig, og dusjet. Da jeg kom inn på stua hadde vannet gått. Det var vått på flere steder, og åpningsveene var noe sterkere.
Jeg fikk Dixie inn på føderommet hvor hun la seg i senga mi. Hun hadde flere åpningsveer hvor hun trykket litt. Det er ikke så farlig at vannet går, for det kan ta noen timer før selve pressveene kommer. Hver kattunge har sin egen fosterpose utenpå sammen med navlestrengen og etterbyrden. Dersom fosterhinna rundt kattungene går er det krise.
Min rasekattvenninne i katteklubben jeg er med i kom, og vi satt hele formiddagen og fulgte med Dixie. Ennå var det ingen krise. Dixie hadde åpningsveer innimellom. Ut på ettermiddagen kom en annen rasekattvenninne som også er med i katteklubben sammen oss hit, og vi satt og fulgte med Dixie. Vi var alle tre enige om at vi syntes det gikk litt vel lang tid før pressriene kom. Dixie hadde svake veer, men ikke pressrier.
Ut på ettermiddagen ringte jeg veterinæren, og de gav oss noen tips til hva vi kunne gjøre for å fremprovosere pressrier. Likevel kom ikke pressriene. De anbefalte å komme for å ta røntgenbilde for å se om det kunne være et dødfødt foster som lå på tvers og blokkerte for at de andre kattungene ikke kom ut.
Da klokka var 19.00 fant vi ut at vi kjørte til veterinæren, for nå hadde det gått alt for lenge uten et eneste tegn til pressrier. Nå er det slik hos katter og hunder som mennesker at noen ikke får pressrier.
Dixie er jo over 4 år, og førstegangsfødende, og det trenger ikke bare være så heldig. Da vil hun ha en tyngre fødsel enn yngre katter. Bekkenet hos en eldre katt er mer stivt enn hos en yngre katt. Det mest idielle for en kattungefødsel hos en abyssiner er 1 – 1 1/2 år.
Vi kom inn til veterinærklinikken, og det første veterinæren gjorde var å ta røntgen for å se hvordan kattungen lå. Kattungene lå kjempefint, og i riktig posisjon. To av kattungene lå i fødekanalen. Etterpå tok veterinæren ultralyd for å se om kattungene levde, og det gjorde de alle fire 🙂
Neste steg var at Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker, og normalt skal veerforsterker virke etter 10 minutter, men ikke noe skjedde. Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker til. Ikke noe skjedde da heller. Da mente veterinæren at Dixie burde ta keisersnitt, og det var bra vi gjorde.
Hos den fremste kattungen hadde fosterhinnen løsnet. Det et er ikke bra, for den kattungen var nærmest død da den ble forløst. Hadde jeg ventet med keisersnitt til dagen etter, hadde kanskje alle kattungene vært døde. Da hadde jeg ikke tilgitt meg selv.
Det at Dixie var godt voksen før hun fikk sitt første kull er nok en årsak til at hun måtte ha keisersnitt. I linjene til Dixie er det alltid lette fødsler, og mor til Dixie har kjempelette fødsler på kullene som hun har hatt. Dyr er like forskjellige som det vi mennesker er.
Litt før kl.22.00 19.01.2016 kom fire kattunger i (N) Hakrilas F-kull til verden <3 <3 <3 🙂 Alle sammen overlevde <3 🙂
Hos veterinæren kom det nok en rasekattvenninne til som er med i katteklubben sammen oss. Når en hunnkatt tar keisersnitt, er det godt å være flere om å jobbe med kattungene etter de er født. Det første som må gjøres er å massere kattungene tørre, og det er kjempeviktig å holde kattungene varme og tørre til kattemor er ferdig. Kattungene får også oksygenhjelp til å puste. Det er fordi at kattungene også får i seg bittelitt av narkosestoffet som kattemammaen får, og da trenger kattungene litt oksygen for å kvikne til.
Når det er et keisersnitt, vil kattungene automatisk bli litt slappe, for de får jo i seg litt av narkosegassen som den kattemor får. Denne slappheten henger noe i, men når kattungene puster for egen maskin er stort sett faren over. Derfor er det kjempegodt når man er flere tilstede under ett keisersnitt på en katt/hund slik at man kontinuerlig får jobbet med kattungene. Kattungene kviknet fort til, og da jeg kom hjem kl.01.00 om natten var kattungene nokså aktive 🙂
Som abyssineroppdretter følte jeg trygghet i prosedyren som veterinæren hadde før, under og etter keisersnittet. Vi fikk ikke dra fra veterinæren før Dixie var våken! Jeg har opplevd å få med en sovende katt hjem etter keisersnitt, og det er ikke noe morsomt. Da Corvette hadde sine to keisersnitt, ble vi sendt rett hjem med kattungene, og Corvette våknet ikke før mange timer etterpå. Da var jeg rett og slett redd og uttrygg. Kattungene fikk over hodet ikke noen form for varme i buret på tur hjem. Det kaller jeg dårlig prosedyre og praksis!
En stund etter kattungene hadde kommet kom de med Dixie, og det var kjempeviktig at hun få igjen normaltemperatur etter inngrepet. Dixie fikk en melkestimulerende sprøyte slik at hun skulle få i gang melkeproduksjonen sin. Etterpå ble kattungene lagt til pattene til Dixie slik at de skulle få i seg den kjempeviktige råmelken som skal bygge opp immunforsvaret.
Etter kattmamma er våken vil hun være litt desorientert pga narkosen, og det er da jobben for oppdrettere begynner. Kattemamma skjønner ikke at det er hennes kattunger, for hun har ikke fått morsfølelsen og morshormonene i gang. I tillegg er kattemor så ør i hodet at hun vet ikke hva hun gjør.
Når man kommer hjem med kattungene og kattemor er første bud å passe godt på både kattemor og kattungene. Det er viktig at kattungene får die melk for å holde i gang melkeproduksjonen til kattemamma, men kattemammaen kan være rasende sint på kattungene, og bite dem. Derfor er det viktig å passe på hele tiden!
Dixie freste og knurret til kattungene de første timene etter vi kom hjem. Hun nektet å amme alle kattungene. Et lurt tips for å stimulere melkeproduksjonen til kattemammaen er å ha en kopp med lunket vann som man tar på tommeltotten og pekefingeren. Så masserer man patten til kattemor. Dette kan man gjenta regelmessig. Det gjorde jeg på Dixie, og så la vi en og en kattunge inntil patten, for å la den suge melk. De første gangene måtte jeg holde Dixie, og mannen min ta en og en kattunge slik at den fikk suge melk. Dixie var sint, og likte det ikke. Dixie skjønte ikke at hun hadde fått kattunger.
Jeg gav også kattungemelkerstatning noen ganger i løpet av natten, for det er viktig å få i dem væske. Det som er kjempeviktig å huske på, er å hjelpe kattungene til å få ut urin og avføring etter de har drukket melk. Normalt sett gjør en kattemor det selv. Når kattungene ammer kattemammaen, er det hun som slikker i seg avføringen og urinen til kattungene sine, men hos en kattemamma som har tatt narkose vil hun ikke skjønne hva hun skal gjøre.
Et tips er er å fukte en bommullspads med lunket vann å gni forsiktig over kjønnsorganet til kattungen. Da vil det komme ut urin og evt. avføring. Etter hvert som jeg fikk kattungene til å få ut urinen etter de hadde drukket, løftet jeg kattungen til Dixie, og jeg fikk henne til å slikke kattungen bak. Noen ganger gikk det fint, og andre ganger ikke.
Ut på morgenkvisten i går gav Dixie seg med å bite kattungene. Da mannen min skulle gå å lage seg frokost ca. kl.10.00, var Dixie rolig. Jeg masserte pattene hennes med to fingre som jeg hadde fuktet i lunket vann. Da la hun seg ned. Først la jeg en kattunge inntil patten. Jeg lot den ligge der en stund. Etterpå tok jeg kattunge nr.2 til neste patt, så tok jeg kattunge nr.3 og til slutt kattunge nr.4. Det endte med at Dixie lå i 45 minutter sammen kattungene. Kattungene lå og melkemasserte den patten de lå på, og det er kluet for at kattemamma skal bli stimulert til å få i gang melkeproduksjonen, og som igjen fører til at kattemammen får hormonene til å skjønne at det er hennes kattunger.
Det gikk ikke lang tid etter dette før Dixie begynte å komme med typsik kattemammalyder. En kattemor med kattunger har en lokkelyd som kattungene kjenner. Da skjønner de at det er kattemor som kommer. Dixie har en tynn og spinkel kurrelyd.
Etter ammingen Dixie gjorde i 45 minutter i går morgest var det gjort, og stort sett det meste av dagen i går gikk med til at kattungene hang som blodigler til Dixie sine patter <3 🙂 Dixie hadde skjønt at det var hennes babyer.
Hvor lang tid det tar før kattemamma aksepterer kattungene sine etter et keisersnitt er individuelt. Jeg hadde en abyssinerhunnkatt (Corvette) som tok keisersnitt to ganger. Det gikk under ett døgn før hun også skjønte at det var hennes kattunger. Jeg har hørt fra andre rasekattoppdrettere at det kan ta lengre tid. Her er det ingen fasit. En kjempeviktig ting å huske på her er tålmodighet, og ikke noe annet.
Dixie fikk tre hunnkatter og en hannkatt <3 🙂 Alle kattungene er viltfargede. Navnene på kattungene er: Felix, Felicia, Fiona og Florence 🙂
Dixie er blitt en kjempeflink kattemamma, og hun steller kjempebra med kattungene sine. Ennå er det nytt for henne, men til å være førstegangsmamma er hun kjempeflink og tålmodig 🙂 Hun ammer kattungene når hun skal, hun vasker og slikker dem og hun koser masse med dem <3 🙂 Det er tydelig å se at hun er stolt av kattungene sine.
Hvor kattungene og kattemamma bor spurte du? De skulle ha vært i den kjempefine fødekassen vi har, men nei..... De har tatt bopel i senga! Har kattemamma bestemt at de skal bo i senga, så får man vær så god bare føye seg. Det er til syvende og sist kattemamma som bestemmer. Hvis hun har bestemt seg til at de skal bo der, så bor de der. Det å flytte dem til fødekassen vil stresse kattemammaen, og hun vil begynne å gjemme kattungene. Derfor vant Dixie denne gangen 🙂
I går ettermiddag la jeg med ned på senga for å slappe av. Jeg sovnet til de beste og avslappende lydene som finnes: "Purr, purr, purr" fra kattemor, og "Smatt", "smatt", "smatt" fra kattungene <3 🙂
Her er noen bilder og videoer som jeg har tatt de siste dagene:
Røntgenbilde av kattungene i magen til Dixie tatt hos veterinæren 19.01.2016.
Den ene av de fire nyfødte kattungene til Dixie <3 :)
Tre av de nyfødte kattungene får oksygen.
De fire nyfødte kattungene i (N) Hakrilas F-kull <3 :)
De fire nyfødte nurkene tett i tett på varmepledd <3 :)
(N) Hakrilas Felicia, Fiona, Florence og Felix varmer seg etter keisersnittet <3 :)
Kattungene til Dixie nyfødte og noen minutter gamle:) Dette er bare en magisk opplevelse å se nyfødte liv komme til verden <3 :)
Kattemamma Dixie og de fire nyfødte kattungene noen timer gamle samlet på varmelakenet i senga <3 :)
En av kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin patt <3 :)
I går formiddag 20.01.2016 hadde Dixie skjønt at det var hennes kattunger, og den jobben hun måtte gjøre. Her ligger hun sammen med kattungene sine <3 :)
Stort sett i hele går hang kattungene som noen blodigler på patten til mamma Dixie <3 :)
Nok en gang er det en kjempestor opplevelse å få oppleve nytt liv komme til verden uansett om det er keisersnitt eller normal fødsel. Jeg gleder meg til å se hvilke personligheter de små nurkene får <3 Det som slo meg i går er hvor mye de nyfødte kattungene hadde lært seg på en dag! De hadde lært seg hvem mammaen deres er, de hadde lært seg hvor melkebaren befinner seg og de hadde lært seg hvordan de kunne få ut melk fra melkebaren til mamma Dixie <3 🙂
Jeg vil også rette en kjempestor takk til mine tre rasekattvenninner som hjalp meg før, under og etter keisersnittet <3 Setter kjempestor pris på dere alle 3 <3 🙂 I rasekattmiljøet hjelper vi hverandre 🙂
Felix i en av sine mange avslappende liggestillinger 🙂 
