NYE BILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN TIL NADINA <3 <3 <3 :)

Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går. 
 
 
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet. 
 
 
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det! 
 
 
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til  nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det. 
 
 
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
 
 
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁 
 
 
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham! 
 
 
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon! 
 
 
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
 
 
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til! 
 
 
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp. 
 
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer. 
 
 
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem! 
 
 
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂 
 
 
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂 
 
 
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
 
 
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med. 
 
 
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var. 
 
 
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂

 
 

Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂 

 
 

Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det. 

 
 

(N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget. 

 
 

(N) Hakrilas Hera <3 🙂

HJERTEKNUSERNE I (N) HAKRILAS F-KULL (FELICIA, FLORENCE OG FELIX) 4 UKER 16.02.2016 <3 :)

I går 16.02.2016 ble hjerteknuserne (kattungene) i (N) Hakrilas F-kull 4 uker gamle, og de er bare kjempesøte alle 3 <3 🙂 Hvor har ukene blitt av? De ble jo nettopp født jo!     I kattungebingen er de aktive, og hver eneste gang vi kommer inn på rommet, står de på to langs kanten og piper, for å få komme opp til oss for å få kos. Hjertet mitt smelter når jeg ser kattungene <3 🙂      Det har vært flere interesserte kattungekjøpere som har fått lov til å hilse på kattemamma Dixie og kattungene. Dixie er kjempetrygg og god, og når fremmede kommer inn på rommet hvor de er kommer hun med halen rett i været. Hun er kjempestolt av kattungene sine, og vil mer enn gjerne vise dem frem. Det gjør ikke Dixie noen ting om gjestene våre løfter kattungene opp og koser med dem. Dixie står og maler lykkelig.     I kattungebingen er kattungene aktive. De herjer, løper rundt og lekesloss med hverandre 🙂 Litt av et syn med de små halene som står rett til værs 🙂      Kattungene holder på å utvikle seg til trygge og sosiale kattunger som blir trygge på mennesker, og det synes jeg som katteoppdretter er betryggende.      Vi måtte lage en kattungebinge med høyere kanter for et par uker siden. Det var fordi kattungene greide å komme seg over den første. I går greide nesten en av kattungene å klatre over kanten på den kattungebingen de har nå. På torsdag skal kattungene få lov til å flytte over i en ny kattungebinge med ennå høyere kanter. Denne uken skal jeg presentere kattungene for fast føde, og det naturlige er da at de kommer til å få normal avføring. Nå begynner kattedotreningen 🙂 Når kattungene behersker å gå på kattedoen får de lov til å komme inn på stuen til de andre kattene. En av kattungene begynte også med et nytt C-moment, og det var klatre opp kattehula som vi har i kattungebingen! Kattungen var nesten på toppen!     Vekta på kattungene har gått jevnt oppover. De har lagt på seg mellom 10 - 12 gram pr.døgn alle sammen. Felix er ca.460 gram, Florence 359 gram og Felicia 365 gram. De er noen små marsipangriser alle 3, og det er ikke så rart, for de har hengt som noen blodigler på pattene til Dixie.     Kattungene til Dixie er det mest dyrebare hun har, og hun kommuniserer også med kattungene sine. Hver gang etter hun har vært på stua til oss og de andre kattene, og kommer inn på rommet til kattungene sine, kommer hun med lokkelyden som kattungene kjenner. Inne i kattungebingen har vi en kattehule. Når Dixie går inn der lokker hun på ungene sine, og da går kattungene inni kattehula. Den kommunikasjonen mellom kattemamma og kattungetrioen hennes er fantastisk å se på <3 🙂      Jeg går rundt i egen kattungeboble, for det å ha kattungekull gir kjempemasse glede. Kattungene utvikler seg fra dag til dag, og de lærer noe nytt for hver dag!      Jeg kan ikke slutte å påpeke at kattungene har det best å være hos kattemamma til de er fylt 12 uker! Det står det også i mattilsynet.     

HER KOMMER NOEN NYE BILDER AV HJERTEKNUSERNE FELICIA, FELIX OG FLORENCE:

 
 

150216_felicia_kattungebingen2

Felicia i kattungebingen <3 :) 

 
 

150216_florence_kattungebingen5

Florence titter opp fra kattungebingen, og lurer på om hun får komme opp <3 :)

 
 

150216_felix_felicia_kattungebingen2

Felix og Felicia i kattungebingen <3 :) 

 
 

160216_felicia_4_uker3

(N) Hakrilas Felicia 4 uker gammel 16.02.2016 <3 :) 

 
 

160216_felicia_4_uker4

Godpusejenta Felicia <3 :) 

 
 

160216_felix_4_uker3

(N) Hakrilas Felix 4 uker 16.02.2016 <3 :) 

 
 

160216_felix_4_uker4

Godpusegutten Felix <3 :)

 
 

160216_florence_4_uker5

(N) Hakrilas Florence 4 uker 16.02.2016 <3 :)

 
 

160216_florence_4_uker6

Godpusejenta Florence <3 :)

KATTUNGETRIOEN VOKSER :) NÅ HAR DE ÅPNET ØYNENE, OG DE ER KJEMPESØTE <3 :)

Det går kjempefint med Dixie og kattungene. Dixie er en kjempeflink kattemamma, og hun er stolt over kattungetrioen sine 🙂
 
 
Kattungene har åpnet øynene sine, og nå er det kjempesøte <3 🙂 De er blitt mye mer aktive og bevisste i det de gjør, og man ser fra time til time og dag til dag at de lærer noe nytt. Det er kjempegøy å følge med utviklingen til små kattunger <3 🙂 En ting er sikkert, og det er at jeg nyter hver time og hver en dag med kattungene 🙂     Vel... Fødekasse og fødekasse.... Fødekassen er en dyne lagt i ring i senga mi! Hva gjør man ikke for dyrene sine? Alt for dyrene er mitt motto 🙂     Jeg begynner å se litt personlighet på kattungene. Florence som var den jeg matet med flaske har tatt igjen søsteren sin i utvikling. Hver gang jeg setter meg ned, så kommer Florence krypende, og hun klatrer opp dynen, og kommer seg opp på kanten av den. Nå må kattungene få en høyere kant i kattebingen sin, slik at det ikke skjer noen uforutsette rømmingsforsøk... 🙂     Det gjør ikke Dixie noe om jeg eller mannen min koser med kattungene. Hadde hun ikke likte det, hadde hun gitt beskjed om å få kattungen tilbake. Når jeg holder en av kattungene, lar jeg hele tiden Dixie se på kattungen, slik at hun er trygg på at kattungen har det bra. Med en gang kattungen piper, legger jeg den tilbake. Det er kjempeviktig at kattungene blir vant til å bli håndtert av mennesker.     Foreløpig er det Florence som piper minst når jeg holder henne, men det kommer av at jeg matet henne med flaske i noen dager.     I går fikk Elvis lov til å hilse på ungene sine for første gang, og det syntes han var rart. Han lurte nok på hva disse små skapningene var. Dixie slikket ham på hodet. Det er også viktig at Elvis lærer seg å kjenne lukten av kattungene. På sikt når kattungene kommer inn på stuen, vil nok Elvis leke masse med kattungene, for det er mye kattunge i ham ennå.    

HER ER NOEN NYE BILDER OG VIDEO SOM JEG HAR TATT DE SISTE DAGENE:

 
 

300116_dixie_ammer_kattungene2

Kattemamma Dixie Rose koser seg og ammer kattungetrioen sin <3 :)

 
 

300116_kattungene_leker3

Kattungene i lek med hverandre 🙂

 
 

300116_kattungene_sover3

Kattungene gode og mette etter å ha fått mat.

 
 

300116_troette_kattunger5

Tre smånurk fornøyde og mette <3 :)

 
 

310116_felix_liggestilling2Felix i en av sine mange avslappende liggestillinger 🙂

 
 

310116_kattungene_leker4

Kattungetrioen i en av sine lekestunder i mellom måltidene 🙂

 
 

310116_kattungene_leker5

En kjempeherlig kattungetrio i lek og fysisk utfoldelse 🙂

 
 

310116_kattungene_leker6

Leken som kattungene holder på med minner meg om små løveunger når de leker 🙂

 
 

Dixie ammer kattungene, og kattungene leker <3 :)

FIRE NYFØDTE KATTUNGER I (N) HAKRILAS F-KULL KOM TIL VERDEN 19.01.2016 <3 :)

Endelig er ventetiden over, og 19.01.2016 ca. kl.22.00 ble det født 4 kattunger i (N) Hakrilas F-kull 🙂
 
 
Mandag 18.01.2016 gikk slimproppen, og Dixie begynte å komme inn i blokkeringsfasen. Jeg fikk en rasekattvenninne som er med i samme katteklubb som meg til å komme å være sammen meg. Uansett om man er aldri så erfaren oppdretter, så er det godt å være flere når en kattungefødsel skjer.
 
 
Det var ikke noe som skjedde mandag, men jeg så at Dixie hadde sammentrekninger i magen, og noe hadde begynt. Jeg la meg på sofaen på stua, og hadde vekkerklokken på hver time hele natten igjennom for å følge med. Fra slimproppen går kan det ta flere dager før en kattungefødsel skjer.
 
 
Tirsdag morgen 19.01.2016 stod jeg opp tidlig, og dusjet. Da jeg kom inn på stua hadde vannet gått. Det var vått på flere steder, og åpningsveene var noe sterkere.
 
 
Jeg fikk Dixie inn på føderommet hvor hun la seg i senga mi. Hun hadde flere åpningsveer hvor hun trykket litt. Det er ikke så farlig at vannet går, for det kan ta noen timer før selve pressveene kommer. Hver kattunge har sin egen fosterpose utenpå sammen med navlestrengen og etterbyrden. Dersom fosterhinna rundt kattungene går er det krise.
 
 
Min rasekattvenninne i katteklubben jeg er med i kom, og vi satt hele formiddagen og fulgte med Dixie. Ennå var det ingen krise. Dixie hadde åpningsveer innimellom. Ut på ettermiddagen kom en annen rasekattvenninne som også er med i katteklubben sammen oss hit, og vi satt og fulgte med Dixie. Vi var alle tre enige om at vi syntes det gikk litt vel lang tid før pressriene kom. Dixie hadde svake veer, men ikke pressrier.
 
 
Ut på ettermiddagen ringte jeg veterinæren, og de gav oss noen tips til hva vi kunne gjøre for å fremprovosere pressrier. Likevel kom ikke pressriene. De anbefalte å komme for å ta røntgenbilde for å se om det kunne være et dødfødt foster som lå på tvers og blokkerte for at de andre kattungene ikke kom ut.
 
 
Da klokka var 19.00 fant vi ut at vi kjørte til veterinæren, for nå hadde det gått alt for lenge uten et eneste tegn til pressrier. Nå er det slik hos katter og hunder som mennesker at noen ikke får pressrier.
 
 
Dixie er jo over 4 år, og førstegangsfødende, og det trenger ikke bare være så heldig. Da vil hun ha en tyngre fødsel enn yngre katter. Bekkenet hos en eldre katt er mer stivt enn hos en yngre katt. Det mest idielle for en kattungefødsel hos en abyssiner er 1 – 1 1/2 år.
 
 
Vi kom inn til veterinærklinikken, og det første veterinæren gjorde var å ta røntgen for å se hvordan kattungen lå. Kattungene lå kjempefint, og i riktig posisjon. To av kattungene lå i fødekanalen. Etterpå tok veterinæren ultralyd for å se om kattungene levde, og det gjorde de alle fire 🙂
 
 
Neste steg var at Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker, og normalt skal veerforsterker virke etter 10 minutter, men ikke noe skjedde. Dixie fikk en sprøyte med veerforsterker til. Ikke noe skjedde da heller. Da mente veterinæren at Dixie burde ta keisersnitt, og det var bra vi gjorde.
 
 
Hos den fremste kattungen hadde fosterhinnen løsnet. Det et er ikke bra, for den kattungen var nærmest død da den ble forløst. Hadde jeg ventet med keisersnitt til dagen etter, hadde kanskje alle kattungene vært døde. Da hadde jeg ikke tilgitt meg selv.
 
 
Det at Dixie var godt voksen før hun fikk sitt første kull er nok en årsak til at hun måtte ha keisersnitt. I linjene til Dixie er det alltid lette fødsler, og mor til Dixie har kjempelette fødsler på kullene som hun har hatt. Dyr er like forskjellige som det vi mennesker er.
 
 
Litt før kl.22.00 19.01.2016 kom fire kattunger i (N) Hakrilas F-kull til verden <3 <3 <3 🙂 Alle sammen overlevde <3 🙂     Hos veterinæren kom det nok en rasekattvenninne til som er med i katteklubben sammen oss. Når en hunnkatt tar keisersnitt, er det godt å være flere om å jobbe med kattungene etter de er født. Det første som må gjøres er å massere kattungene tørre, og det er kjempeviktig å holde kattungene varme og tørre til kattemor er ferdig. Kattungene får også oksygenhjelp til å puste. Det er fordi at kattungene også får i seg bittelitt av narkosestoffet som kattemammaen får, og da trenger kattungene litt oksygen for å kvikne til.     Når det er et keisersnitt, vil kattungene automatisk bli litt slappe, for de får jo i seg litt av narkosegassen som den kattemor får. Denne slappheten henger noe i, men når kattungene puster for egen maskin er stort sett faren over. Derfor er det kjempegodt når man er flere tilstede under ett keisersnitt på en katt/hund slik at man kontinuerlig får jobbet med kattungene. Kattungene kviknet fort til, og da jeg kom hjem kl.01.00 om natten var kattungene nokså aktive 🙂     Som abyssineroppdretter følte jeg trygghet i prosedyren som veterinæren hadde før, under og etter keisersnittet. Vi fikk ikke dra fra veterinæren før Dixie var våken! Jeg har opplevd å få med en sovende katt hjem etter keisersnitt, og det er ikke noe morsomt. Da Corvette hadde sine to keisersnitt, ble vi sendt rett hjem med kattungene, og Corvette våknet ikke før mange timer etterpå. Da var jeg rett og slett redd og uttrygg. Kattungene fikk over hodet ikke noen form for varme i buret på tur hjem. Det kaller jeg dårlig prosedyre og praksis!     En stund etter kattungene hadde kommet kom de med Dixie, og det var kjempeviktig at hun få igjen normaltemperatur etter inngrepet. Dixie fikk en melkestimulerende sprøyte slik at hun skulle få i gang melkeproduksjonen sin. Etterpå ble kattungene lagt til pattene til Dixie slik at de skulle få i seg den kjempeviktige råmelken som skal bygge opp immunforsvaret.     Etter kattmamma er våken vil hun være litt desorientert pga narkosen, og det er da jobben for oppdrettere begynner. Kattemamma skjønner ikke at det er hennes kattunger, for hun har ikke fått morsfølelsen og morshormonene i gang. I tillegg er kattemor så ør i hodet at hun vet ikke hva hun gjør.     Når man kommer hjem med kattungene og kattemor er første bud å passe godt på både kattemor og kattungene. Det er viktig at kattungene får die melk for å holde i gang melkeproduksjonen til kattemamma, men kattemammaen kan være rasende sint på kattungene, og bite dem. Derfor er det viktig å passe på hele tiden!     Dixie freste og knurret til kattungene de første timene etter vi kom hjem. Hun nektet å amme alle kattungene. Et lurt tips for å stimulere melkeproduksjonen til kattemammaen er å ha en kopp med lunket vann som man tar på tommeltotten og pekefingeren. Så masserer man patten til kattemor. Dette kan man gjenta regelmessig. Det gjorde jeg på Dixie, og så la vi en og en kattunge inntil patten, for å la den suge melk. De første gangene måtte jeg holde Dixie, og mannen min ta en og en kattunge slik at den fikk suge melk. Dixie var sint, og likte det ikke. Dixie skjønte ikke at hun hadde fått kattunger.     Jeg gav også kattungemelkerstatning noen ganger i løpet av natten, for det er viktig å få i dem væske. Det som er kjempeviktig å huske på, er å hjelpe kattungene til å få ut urin og avføring etter de har drukket melk. Normalt sett gjør en kattemor det selv. Når kattungene ammer kattemammaen, er det hun som slikker i seg avføringen og urinen til kattungene sine, men hos en kattemamma som har tatt narkose vil hun ikke skjønne hva hun skal gjøre.     Et tips er er å fukte en bommullspads med lunket vann å gni forsiktig over kjønnsorganet til kattungen. Da vil det komme ut urin og evt. avføring. Etter hvert som jeg fikk kattungene til å få ut urinen etter de hadde drukket, løftet jeg kattungen til Dixie, og jeg fikk henne til å slikke kattungen bak. Noen ganger gikk det fint, og andre ganger ikke.     Ut på morgenkvisten i går gav Dixie seg med å bite kattungene. Da mannen min skulle gå å lage seg frokost ca. kl.10.00, var Dixie rolig. Jeg masserte pattene hennes med to fingre som jeg hadde fuktet i lunket vann. Da la hun seg ned. Først la jeg en kattunge inntil patten. Jeg lot den ligge der en stund. Etterpå tok jeg kattunge nr.2 til neste patt, så tok jeg kattunge nr.3 og til slutt kattunge nr.4. Det endte med at Dixie lå i 45 minutter sammen kattungene. Kattungene lå og melkemasserte den patten de lå på, og det er kluet for at kattemamma skal bli stimulert til å få i gang melkeproduksjonen, og som igjen fører til at kattemammen får hormonene til å skjønne at det er hennes kattunger.     Det gikk ikke lang tid etter dette før Dixie begynte å komme med typsik kattemammalyder. En kattemor med kattunger har en lokkelyd som kattungene kjenner. Da skjønner de at det er kattemor som kommer. Dixie har en tynn og spinkel kurrelyd.     Etter ammingen Dixie gjorde i 45 minutter i går morgest var det gjort, og stort sett det meste av dagen i går gikk med til at kattungene hang som blodigler til Dixie sine patter <3 🙂 Dixie hadde skjønt at det var hennes babyer.     Hvor lang tid det tar før kattemamma aksepterer kattungene sine etter et keisersnitt er individuelt. Jeg hadde en abyssinerhunnkatt (Corvette) som tok keisersnitt to ganger. Det gikk under ett døgn før hun også skjønte at det var hennes kattunger. Jeg har hørt fra andre rasekattoppdrettere at det kan ta lengre tid. Her er det ingen fasit. En kjempeviktig ting å huske på her er tålmodighet, og ikke noe annet.     Dixie fikk tre hunnkatter og en hannkatt <3 🙂 Alle kattungene er viltfargede. Navnene på kattungene er: Felix, Felicia, Fiona og Florence 🙂     Dixie er blitt en kjempeflink kattemamma, og hun steller kjempebra med kattungene sine. Ennå er det nytt for henne, men til å være førstegangsmamma er hun kjempeflink og tålmodig 🙂 Hun ammer kattungene når hun skal, hun vasker og slikker dem og hun koser masse med dem <3 🙂 Det er tydelig å se at hun er stolt av kattungene sine.     Hvor kattungene og kattemamma bor spurte du? De skulle ha vært i den kjempefine fødekassen vi har, men nei..... De har tatt bopel i senga! Har kattemamma bestemt at de skal bo i senga, så får man vær så god bare føye seg. Det er til syvende og sist kattemamma som bestemmer. Hvis hun har bestemt seg til at de skal bo der, så bor de der. Det å flytte dem til fødekassen vil stresse kattemammaen, og hun vil begynne å gjemme kattungene. Derfor vant Dixie denne gangen 🙂     I går ettermiddag la jeg med ned på senga for å slappe av. Jeg sovnet til de beste og avslappende lydene som finnes: "Purr, purr, purr" fra kattemor, og "Smatt", "smatt", "smatt" fra kattungene <3 🙂    

Her er noen bilder og videoer som jeg har tatt de siste dagene:

 
 

190116_røntgenbilde_kattungene3

Røntgenbilde av kattungene i magen til Dixie tatt hos veterinæren 19.01.2016.

 
 

190116_en_kattunge_toerkes3

Den ene av de fire nyfødte kattungene til Dixie <3 :)

 
 

190116_3_kattunger_foedt2

Tre av de nyfødte kattungene får oksygen.


 
 

190116_fire_kattunger_varmes3

De fire nyfødte kattungene i (N) Hakrilas F-kull <3 :)

 
 

190116_fire_kattunger_nyfoedt3

De fire nyfødte nurkene tett i tett på varmepledd <3 :)

 
 

190116_kattungene_nyfoedt4

(N) Hakrilas Felicia, Fiona, Florence og Felix varmer seg etter keisersnittet <3 :)

 
 

Kattungene til Dixie nyfødte og noen minutter gamle:) Dette er bare en magisk opplevelse å se nyfødte liv komme til verden <3 :)

 
 

200116_kattungene_og_kattemamma_dixie3

Kattemamma Dixie og de fire nyfødte kattungene noen timer gamle samlet på varmelakenet i senga <3 :)

 
 

En av kattungene drikker melk fra mamma Dixie sin patt <3 :)

 
 

200116_dixie_ammer_kattungene2

I går formiddag 20.01.2016 hadde Dixie skjønt at det var hennes kattunger, og den jobben hun måtte gjøre. Her ligger hun sammen med kattungene sine <3 :)

 
 

200116_kattungene_ved_melkebaren3

Stort sett i hele går hang kattungene som noen blodigler på patten til mamma Dixie <3 :)

 
 
Nok en gang er det en kjempestor opplevelse å få oppleve nytt liv komme til verden uansett om det er keisersnitt eller normal fødsel. Jeg gleder meg til å se hvilke personligheter de små nurkene får <3 Det som slo meg i går er hvor mye de nyfødte kattungene hadde lært seg på en dag! De hadde lært seg hvem mammaen deres er, de hadde lært seg hvor melkebaren befinner seg og de hadde lært seg hvordan de kunne få ut melk fra melkebaren til mamma Dixie <3 🙂     Jeg vil også rette en kjempestor takk til mine tre rasekattvenninner som hjalp meg før, under og etter keisersnittet <3 Setter kjempestor pris på dere alle 3 <3 🙂 I rasekattmiljøet hjelper vi hverandre 🙂

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...