Stikkordarkiv: kattunger

NYE BILDER AV HJERTEKNUSERTRIOEN TIL NADINA <3 <3 <3 :)

Publisert av
3

Kattungene til Nadina og Yannis er nå blitt 1 uke og en dag gamle <3 <3 <3 🙂 De er kjempeherlige alle tre, og de vokser for hver dag som går. 
 
 
Jeg kan ikke stikke under en stol å si at dette har vært en tøff, men læringsrik uke for meg. Når jeg mener tøff er det fordi det skjedde en del ekstra utenom keisersnittet. 
 
 
Søndag kveld var Nadina litt slappere enn ellers, men hverken mannen min eller jeg tenkte over at det var noe. Hun lå sammen ungene sine, slikket dem og vasket dem. Det gjør en nybakt kattungemamma de første 48 timene etter fødsel. Hun hadde vært i kattetoalettet, og derfor tenkte ingen av oss noe mer på det. Mandag 05.02.2018 var Nadina fremdeles slapp. Jeg la merke til at hun drakk masse vann, og hun virket kjempetørst! Om kvelden skulle mannen min på korøvelse, men jeg meldte avbud pga Nadina og kattungene! Har man dyr så har man dyr! Når formen til Nadina ikke var bra hadde det vært egoistisk av meg å reise fra henne! Aldri i livet om jeg hadde gjort det! 
 
 
To rasekattvenninner av meg kom til meg (Silje og Renate som er søsken) hjem til oss, fordi de ønsket å se på Nadina og kattungene. De la merke til at Nadina var slapp, og vi bestemte oss for å ta feberen på henne. Den økte til  nesten 41! Da var det bare å pakke henne i transportburet og sette kursen til veterinæren. Det var Silje som ble med meg til veterinæren, og Renate ble hjemme hos oss for å passe kattungene og gi dem flaske hvis de trengte det. 
 
 
Med så høy feber mistenkte veterinæren infeksjon! Spørsmålet var hva slags infeksjon. Han måtte utelukke en del infeksjoner som bukhulebetennelse etter keisersnittet og livmorbetennelse, og derfor tok han ultralyd. Takk og lov for at det ikke var livmor- eller bukhulebetennelse. Veterinæren la merke til at noen av pattene til Nadina var det seig væske som kom ut, og da ble veterinæren mer og mer sikker i sin sak for at dette måtte være jurbetennelse. Det viktigste nå for meg var å massere pattene hennes slik at det kom melk fram. Nadina fikk en sprøyte med smertestillende, samt resept på antibiotika og smertestillende. Vi kom hjem med Nadina til kattungene, og det ble gjensynsglede mellom kattemamma og ungene <3 🙂
 
 
Tirsdag 06.02.2018 var formen til Nadina mye bedre, for hun begynte å spise igjen, og det var kjempegodt å se <3 🙂 Pusemammahjertet mitt får kjempevondt når jeg ser at en av kattene mine har det vondt <3 🙁 
 
 
Det neste jeg la merke til var at lille Hammurabi ikke hadde økt i vekt. Han lå to dager på 88 gram, noe som bekymret meg. I slike tilfeller er det bare å brette opp armene for å begynne å tilleggsmate med morsmelkerstatning. Jeg la merke til at Hammurabi var dårlig til å suge, og han fikk ikke til teknikken. Fikk kjempemasse gode tips og råd fra andre rasekattvenner som hadde gjort akkurat det samme. De anbefalte å tilleggsmate med en sprøyte. Det å bruke sprøyte er det verste jeg gjør pga håndleddene mine. Alle rasekattvennene mine sa at dette kom til å gå bra med lille kattungen, men det var kjempeviktig med å tilleggsmate ham! 
 
 
Måten man må holde sprøyta på gjør at jeg får store smerter oppover armene, og for meg er det tåteflaske som fungerer best. Hvis man gjør det galt kan kattungen få morsmelken på lungene, den kan få lungebetennelse og til slutt dø av det. Siden jeg skjelver når jeg gjør slike bevegelser er det ingen bra kombinasjon! 
 
 
Når man er i denne situasjonen oppdager man at man har kjempegode venner som brenner for dyrenes vel og ve, og som ønsker å stille opp. Bare jeg tenker på det får jeg tårer i øynene pga takknemlighet <3 🙂 Hva skulle jeg gjort uten englene mine? En burmeseroppdretter kommer hjem til meg 4 ganger i døgnet, og hjelper meg og gir lille Hammurabi morsmelkerstatning med sprøyte. Hun har et tek på denne sprøyta som jeg aldri har sett før. Så sikker og stø på hånden. Takk og lov så har lille Hammurabi økt i vekt, og er over 100 gram 🙂
 
 
Fredag 09.02.2018 var jeg til veterinæren med kattemamma Nadina samt alle tre kattungene. Venninnen min Irene hjalp meg, og hun kjørte meg fram og tilbake til veterinæren. Veterinæren undersøkte Hammurabi, og han hørte at det var noe på lungene. Mest sannsynlig er det at det har vært fostervann. Det er helt vanlig hos både mennesker og dyr. Hammurabi fikk en sprøyte i nakken. Veterinæren fortalte at katter som hadde væske i lungene blir svake til å suge, og hvis man ikke oppdager det kan de dø av det. Som følge av væsken på lungene er ikke Hammurabi sterkt nok til å suge melk fra mamma Nadinas patte, og han er ikke sterkt nok til å suge melk ut av tåteflasken. Veterinæren mente at han fremdeles måtte mates med morsmelkerstatning på sprøyta, og jeg hadde en kjempeviktig oppgave å mate ham med tåteflasken for å trene opp sugerefleksen hans. Jeg måtte være forberedt på at han måtte få morsmelktillegg helt fram til han blir 4 uker og skal begynne med fast føde. Veterinæren mente at Hammurabi har kjempegod sjanse for å greide dette, fordi vi oppdaget at vekten hans lå etter i rett til! 
 
 
To timer etter at min gode rasekattvenninne har vært innom og matet Hammurabi med morsmelk med sprøyte setter jeg meg ned og gir ham morsmelkerstatning på tåteflaske. Han suger bitte litt, men den treningen må til hvis han skal greie å suge melk av mammas pupp. 
 
 
Jeg må ærlig innrømme at jeg var sliten på onsdagskveld, for da kjente jeg at nok var nok. Gråt mine tårer da, og lurte på om det var verdt det. Vi er mange oppdrettere som føler det slik når ting etter en fødsel/keisersnitt ikke går helt som det skal gjøre. Likevel hører det til sjeldenhetene at slikt skjer. 
 
 
Jeg er kjempetakknemlig ovenfor de englene som har vært der for meg 100% siden kattungene ble født, og jeg får ikke sagt det nok <3 <3 <3 🙂 Det er slike hjelpsomme engler som jeg unner alle sammen å oppleve <3 🙂 Jeg ville også uten tvil stilt opp for noen av mine rasekattvenner hvis det skjer noe med dem! 
 
 
Tross noen små nedturer og flest oppturer denne uka går det kjempebra med kattungene til Nadina 🙂 De har fått navnene: Hera, Helios og Hammurabi. Katteungene er kjempeherlige alle tre <3 <3 <3 🙂 Jeg har hatt kull før også, men jeg har aldri hørt så små kattunger male høyt. Det gjør denne gjengen. Når de ligger og koser seg ved mamma Nadina sine patter maler de. Det skal jeg love dere høres. Alle tre virker å være tillitsfulle. I alle kull har du en eller annen kattunge som hyler som en stukken gris når den blir løftet. Ikke i dette kullet. Alle tre kattungene maler når de blir løftet <3 🙂 
 
 
Som mamma er Nadina kjempetrygg og god. Hun lar min rasekattvenninne som hjelper meg med å mate Hammurabi med sprøyte få lov til å gjøre det 🙂 Hvis dette hadde vært for 4 år siden ville Nadina gitt lyd fra seg om at hun ville ha kattungen tilbake. Det ser tydelig ut som om Nadina skjønner at vi vil hjelpe kattungene, og Nadina sitter og følger med at kattungen har det bra <3 🙂 Jeg sier til kattungene at de har verdens flotteste kattungemamma <3 🙂 
 
 
I dette kullet er det hunnkatten Hera som er den største. I forhold til søsknene sine ligner hun på en liten bamse i ordets rette forstand 🙂 Ved kveldens måling var hun 184 gram, Helios var 124 gram og lille Hammurabi var 111 gram 🙂
 
 
Kan ikke la være å tenke på alt det kattungene har lært seg på en uke. De har lært seg hvor maten kommer fra, de har lært seg hvor pattene til mammaen deres er, de har lært seg hvem mammaen deres er, de har lært seg hvordan mammaen lukter, de har lært seg hvordan andre ting lukter, de har lært seg å male og de har lært seg å gi beskjed hvis det er noe de er misfornøyde med. 
 
 
Jeg er kjempeglad for at kattungene har det så bra som de er 🙂 Nå puster jeg mer lettet ut enn hva jeg gjorde på mandag og tirsdag i uka som var. 
 
 
Jeg storkoser meg med kattungene, og jeg kan sitte lenge å se på en lykkelig kattunge mamma og hennes kattunger. Det er 100% ekte kjærlighet mellom kattungemammaen og kattungene hennes <3 🙂
 
 
Jeg føler meg kjempeheldig som får lov til å oppleve at nyfødt liv (kattunger) bli født, jeg som oppdretter får oppleve de 14 første ukene av livene deres hjemme hos oss og jeg får ta del i utviklingen deres 🙂 Bare det gjør meg uendelig takknemlig <3 🙂
 
 
Jeg ønsker å dele noen bilder av kattungetrioen i (N) Hakrilas H-kull, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂 
 
 

Mamma Nadina sammen med kattungene sine i fødekassen. Her ligger Helios på ryggen og Hera ved siden av <3 🙂

 
 

Denne første uka har livet til kattungene bestått i å sove, spise, kose med mamma Nadina, sove, spise osv 🙂 

 
 

Kattungetrioen (N) Hakrilas H-kull i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Helios 1 uke gammel <3 🙂 Helios er fargen sorrel, eller rød om du vil kalle ham det. 

 
 

(N) Hakrilas Helios <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi 1 uke gammel <3 🙂 Hammurabi er av fargen viltfarget.

 
 

(N) Hakrilas Hammurabi <3 🙂

 
 

(N) Hakrilas Hera 1 uker gammel <3 🙂 Hera er også fargen viltfarget. 

 
 

(N) Hakrilas Hera <3 🙂

VELKOMMEN TIL VERDEN TIL (N) HAKRILAS H-KULL FØDT 02.02.2018 <3 <3 <3 :)

Publisert av
3

Ventetiden er over, og fredag 02.02.2018 ca.kl.15.00 kom det tre nyfødte kattunger til verden <3 <3 <3 🙂 De ble tatt med keisersnitt.
 
 
Grunnen til at de ble tatt med keisersnitt var fordi det hadde kommet til å passert 70 dager på drektighetsperioden hvis Nadina hadde gått over helgen, og fødselen ikke hadde kommet i gang. Veterinæren så på ultralyd og røntgenbilde av en av kattungene var store, og den lå til og med først. Det var høyst usikkert om den kattungen levde, fordi veterinæren kunne ikke se at hjertet dunket. Selv om Nadina er kjempesprek til tross for at hun er 8 1/2 år  er det ingen sjakktrekk at det ligger en stor kattunge fremst, for hun hadde kommet til å streve med å få den ut. Hvis Nadina hadde ventet med fødsel til f.eks. mandag 05.02.2018, kunne i verste fall Nadina mistet hele kullet sitt.
 
 
Mest sannsynlig er kattungene fra to forskjellige paringer. Hunnskatten som var størst da hun ble født er fra første paring. Det vil si Nadina hadde gått ca. 70 dager drektig med henne. De to minste hannkattene var fra den siste paringen som hadde skjedd for ca. 68 – 66 dager siden. 
 
 
Dermed ble det keisersnitt på Nadina. Dette er jo det aller siste kullet Nadina har, og våren 2018 blir Nadina kastrat. 
 
 
Mens veterinæren holdt på med keisersnittet kjørte jeg og hentet en rasekattvenninne som kunne være sammen oss. Når det er keisersnitt på en katt, er mitt råd å være flere enn bare en person! Det er ett råd jeg anbefaler alle katte- og hundeeiere til. 
 
 
Hun som skulle hjelpe meg og jeg kom på klinikken kl.15.10, og vi fikk komme inn på rommet til Nadina og de tre kattungene kl.15.16. Alle kattungene levde, og mamma Nadina begynte å våkne fra narkosen. Vi sjekket kjønnene, og Nadina hadde fått 2 hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂 En viltfarget gutt, en sorrelfarget (rød) gutt og en sorrelfarget hunnkatt). Fordelen er at jeg slipper å merke dette kullet for hvem som er hvem 🙂
 
 
Etter et keisersnitt vil kattungene være påvirket av mammaens narkose, og det er kjempeviktig å få kattungene i vigør etter at kattemammen har hatt narkose. 
 
 
Vi satte i gang med å jobbe med dem, og det vil si å holde dem tørre og varme! Da gnir vi dem med et teppe eller håndduk, for da masserer vi dem. 
 
 
Etter ca. 1 time tok min rasekattvenninne kattungene helt inn kroppen sin slik at kattungene skulle få varme, og vi kjørte hjem. Installerte kattungene og mamma Nadina hvor de kommer til å være de nærmeste ukene 🙂 Nadina begynte å komme til seg selv i hodet istt, men hun hadde over hodet ikke kontroll på bakbeina sine. Det som er kjempeviktig å passe på er at kattemammaen ikke er så forvirret at hun går til angrep mot kattungene, og at hun ikke skader kattungene ved å velte over dem. 
 
 
Vi la kattungene på flere pledd på madrassen i senga slik at de skulle holde seg varme. Sjekket kjønnet på kattungene, og veide dem. Det var to hannkatter, en viltfarget hannkatt, en sorrel (rød) hannkatt og ei viltfarget hunnkatt < < < 🙂 
 
 
Nadina reagerte på pipingen fra kattungene, og hun skjønte ikke hva dette var. Hun hoppet opp og så på kattungene, og hun begynte å mjaue på dem. 
 
 
Både rasekattvenninnen min og jeg fortsatte å holde kattungene tørre og varme, og vi aktiviserte dem slik at de skulle livne til. Det er også kjempeviktig å gjøre slik at de får mammas narkose ut av kroppen.Etter hvert begynte narkosen å gå ut av kroppene deres, og kattungene begynte å livne til. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til amme, men Nadina hadde vondt, og det gikk ikke. Kokte opp kattungemorsmelkerstatning slik at de fikk i seg nok væske. Kattungetrioen til Nadina var kjempeflinke på å ta flasken, og de drakk kjempegodt 🙂 Det er kjempeviktig at kattunger får i seg væske slik at de ikke tørker ut. 
 
 
Vi prøvde å få Nadina til å slike ungene sine, og et kjempelurt triks er å ha på saus fra en våtfòrpose over pelsen, og Nadina slikket ungene over ryggen. Etter dette ble hun litt med nysgjerrig på hva dette var, men siden Nadina var så ør i hodet skjønte hun ikke at det var hennes kattunger.
 
 
Vi la kattungene ned i selve fødekassen slik at de kunne holde varmen fra hverandre der. Etter hvert begynte hodet til Nadina og bakføttene til Nadina være med, men litt ustø var hun. Hun begynte å lokke på kattungene, og skjønte liksom ikke helt hvorfor de ikke kom da hun lokket på dem! Nadina hoppet inn i fødekassen, og hun la seg ned sammen kattungene sine. Kattungene på sin side hadde en ting i tankene, og det var å få seg melk! Nadina hadde vondt, og hun klarte ikke å die kattungene sine. Det endte med at hun prøvde å bite tak i kattungene sine, og det fikk hun selvfølgelig streng beskjed om å ikke gjøre. Til slutt valgte vi å sette Nadina inn i transportburet sitt, og for å skille henne fra kattungene sine siden hun bet dem hver gang hun fikk sjansen. 
 
 
Kattungene pep, fordi de ville ha mamma Nadina sin trygge og lune varme. Vi passet på å mate kattungene hver 1 1/2 time gjennom hele natten. Nadina ville  ut av transportburet, for hver gang hun hørte at kattungene pep mjauet Nadina sårt. Det var kjempevondt, men vi tok ikke sjansen på at hun kunne skade kattungene sine.
 
 
Når man har hatt keisersnitt er det kjempegodt å ha en ekstra person til å hjelpe. Keisersnitt er jo en utrygg situasjon samme hvor mange år man har vært oppdretter. Hvis man er tre stk sammen med kattemammaen og kattungene avlaster man hverandre, og man kan hjelpe hverandre med å gi melkeerstatning til kattungene. Jeg er kjempetakknemlig at jeg fikk hjelp av min rasekattvenninne, og er evig takknemlig for at jeg kjenner slike godhjertede og snille katteelskere <3 🙂
 
 
I går morgest kjørte mannen min rasekattvenninnen min hjem, og han kjørte innom apoteket for å hente ut smertestillende til Nadina  Tok ut Nadina fra transportburet, og gav henne medisin. Nadina hørte plutselig at kattungene pep, og hun var raskt på pletten til å se hva som skjedde. Hun prøvde å bite kattungene sine, men jeg satte henne på plass! Mannen min kom til å tenke på at kanskje Nadina kom til å roe seg hvis vi flyttet alle kattungene opp i sengea Det gjorde vi, og Nadina begynte å legge seg til rette for kattungene sine. 
 
 
Det var det hun vill ha. Hun ville ha dem sammen med seg i sengen. Nadina begynte å slikke kattungene grundig, og kattungene var Nadina sine 🙂 Gjennom hele dagen i går hadde Nadina smerter, og hun hadde problemer for å amme ungene sine. Hun trakk seg bort hvis kattungene beit eller masserte for hardt. Kattungene hylte som noen ulver, for de fikk jo ikke den maten de ville, og de ble jo preget av stresset som mamma Nadina viste pga smerten. Likevel var det beundringsverdig at Nadina lå pal sammen med ungene sine, og hun passet kjempegodt med dem.
 
 
Ved jevne mellomrom gjennom hele dagen gav jeg kattungene flaske, men det er også kjempeviktig at kattungene får melkemassere pattene til kattemammen. Det er fordi at melkeproduksjonen skal komme i gang. Melkespreng hos en kattungemamma kan gjøre kjempevondt, og det er jeg 100% sikker at dere kvinner som har født barn fra før vet nokså mye om, og kan skrive under på. Nadina sutremjauet, og hun klaget! Kattungene på sin side hylte og skrek. Hadde kjempevondt av Nadina, og selvsagt påvirket Nadina sin måte å være på også over på kattungene. 
 
 
I går kveld prøvde jeg å gi kattungene flaske, men de var null interessert i tåeteflasken. Gikk inn til Nadina kl.03.30 i natt, men da lå alle 3 kattungene på patten til mamma Nadina <3 🙂 Hadde ikke hjertet til å rive dem bort fra pattene de lå på. Da ville jeg stresset mamma Nadina.
 
 
I dag tidlig da jeg stod opp lå fremdeles Nadina med kattungene sine, og kattungene lå på pattene. Jeg la merke til med en gang at Nadina var i mye bedre form, og kattungene mye roligere. Nadina lot kattungene ligge og massere pattene, og Nadina mjauet ikke slik hun gjorde i går. Hun fikk litt smertestillende som det står foreskrevet på resepten. De kvasse klørne til kattungene fører jo til at hun kan få vondt i operasjonssåret. 
 
 
I dag har Nadina lagt pal sammen ungene sine. Litt ut på ettermiddagen var hun på kattedoen. Nadina går bort for å spise tørrfòr, men hvis kattungene piper er det rett tilbake til kattungene 🙂 
 
 
Hun gjør alltid det hun pleier å gjøre når hun har kull, og det er å knurre når hun hører forskjellige lyder. Det er typisk Nadina når hun har 1-3 dager gamle kattunger. 
 
 
Du ser på hele Nadina at hun storkoser seg sammen kattungene sine, og hun er mer avslappet. Nå når kattungene henger på patten til Nadina, og når kattungene masserer for å få igang melkeproduksjonen så ligger Nadina å masserer med forlabbene sine i luften. Hun maler lykkelig <3 🙂 
 
 
Nadina har ikke så mye melk enda, men noe melkeproduksjon har kommet igang. Melken er på tur ned i pattene. Det tar lengre tid  når en hunnkatt har hatt keisersnitt at melken kommer ned i pattene, og det er full melkeproduksjon. 
 
 
Jeg synes det er kjemperørende å se på kattungene til Nadina hvor de lærer. Nå har de lært med mammaen deres er. De blir rolige når Nadina kommer tilbake etter hun har vært og spis, vært i kattedoen eller har vært og hilst på de andre kattene. Kattungene vet hvor melken kommer fra, for når jeg tilbød en av kattungene morsmelkerstatning i sted ville han ikke ha det. De vet hva de skal gjøre for å få melk. Når man ser på Nadina, ser man 100% mammakjærlighet i hele ansiktet, og man ser en trygg og kjærlig kattunge mamma <3 🙂 
 
 
Jeg har funnet navn på to av kattungene. Hunnkatten har fått navnet Honey og den sorrel (røde) hannkatten har fått navnet Helios. Jeg er i tvil på navnet på den viltfargede hannkatten, men har tenkt litt på Hermes, Heike, Heraklos eller Heikos. Må tygge litt videre på de navnene før jeg tar en bestemmelse 🙂
 
 
Selvsagt har jeg tatt noen bilder av den nyfødte nurkene til Nadina <3 <3 <3 🙂 Jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

De kjempesøte kattungene i (N) Hakrilas H-kull på pleddet etter vi kom hjem fra veterinæren <3 <3 <3 🙂

 
 

I kullet er det to hannkatter og en hunnkatt <3 <3 <3 🙂

 
 

Kattungene i fødekassen <3 <3 <3 🙂

 
 

Fødekassen til Nadina denne gangen ble slett ikke fødekassen som vi trodde, men sengen på arbeidsrommet. Jo da, der har vi ordnet til for Nadina og kattungene slik at de skal ha det trygt, varmt og godt. Her koser mamma Nadina seg med kattungene sine. Nærmest kamera ser dere Helios og Honey <3 <3 <3 🙂

 
 

Et par videoopptak av (N) Hakrilas H-kull <3 <3 <3 🙂 

GRATULERER MED ETTÅRSDAGEN TIL TRIOEN (N) HAKRILAS F-KULL (FLORENCE, FELICIA OG FELIX) <3 <3 <3 :)

Publisert av
4

I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år <3 <3 <3 :) Tenk ett år siden de kom til verden :) Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør.      Husker de 12 - 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av :)     Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på :) F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst.     Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra.      Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt <3 :) Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på :) Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større.     Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 :) Jeg håper dere liker bildene :)     

120416_felicia_12_uker7

(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) <3 :) Bildet ble tatt april 2016. 

 
 

120416_florence_12_uker4

(N) Hakrilas Florence <3 :) Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

120416_felix_12_uker6

(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Bildet ble tatt i april 2016. 

 
 

050416_felix_florence_pa_ovn5

(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen <3 <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.

 
 

230316_florence_felix_felicia2

Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) <3 <3 <3 :) 

LIVET TIL LILLEGUTT STOD HELLER IKKE TIL Å REDDE :( HVIL I FRED LILLEGUTT <3 <3

Publisert av
4

Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁 
 
 
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt. 
 
 
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt <3 Kloke snille Dixiemor <3 <3 <3 Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet <3 <3 <3      Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis <3 :)      Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på <3 Rørende og trist på samme tid <3 :(      Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.     Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.      En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.      Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene <3 <3 <3 :)      Hvil i fred lillegutt <3 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen <3     

120117_honey_heros_foerste_dag4

Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle <3 <3 

 
 

150117_heros13

Et bilde av lillegutten jeg tok i går <3 <3  

HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG 14.01.2017 :( HARD JOBBING MED Å VENNE TIL LILLEGUTT TÅTEFLASKEN!

Publisert av
Svar

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 :)      Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.      Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 :( Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.      Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.      Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.      Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 - 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!     Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør :( Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra :)      Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også :)      Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 :) Den godpusejenta er bare en supermamma <3 :) Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.     Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.     Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!     Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene :)    

150117_heros12

Lillegutten <3 :)

 
 

150117_heros13

Første fotoshooten med lillegutten <3 :) 

TO (N) HAKRILAS KATTUNGER FØDT 12.01.2017 <3 <3 :)

Publisert av
Svar

Torsdag 12.01.2017 kl.07.30 så (N) Hakrilas H-kull dagens lys 🙂
 
 
Onsdag 11.01.2017 la jeg merke til at noe var på gang. Dixie fotfulgte meg over alt hvor hen jeg gikk. Jeg kunne ikke gå på do, for da måtte hun bli med. Hun er kjempekosete ellers også, men som dette bruker hun aldri å være. 
 
 
Jeg la merke til at hun hadde sammentrektninger, for pelsen reiste seg, og det rykket i baklabbene hennes. Ut på ettermiddagen la jeg merke til at slimproppen kom til syne, og jeg tok Dixie inn på kattungerommet slik at hun kunne roe seg der. Elvis på sin side luktet «løpetid», for en hunnkatt som nærmer seg fødsel vil få samme lukt som en hunnkatt med løpetid. 
 
 
Kl.20.20 onsdagskveld 11.01.2017 gikk vannet, og Dixie begynte med veer. Disse veene hun hadde var mye sterkere enn de veene hun hadde da hun fikk F-kullet. Da var Dixie passiv, og gadd ikke presse. Nå derimot presset hun og presset hun, og hun jobbet intenst hele tiden! 
 
 
Fra vannet går til den første kattungen kommer kan det gå opp til 12 timer, og kanskje enda mer. Så jeg satt våken hele natten og fulgte med veene hennes. Utstyrte meg med strikking, kaffe, drikke og lesestoff som jeg hadde. Dixie ble sliten, og slappet av et par timer før hun begynte å presse igjen. 
 
 
Da klokka nærmet seg 06.00 fant jeg ut at jeg skulle ringe veterinæren, og jeg fortalte hvordan veene hadde vært. Veterinæren ville at vi skulle komme, og kl.07.00 var vi på plass. 
 
 
Det første veterinæren gjorde var å ta ultralyd, og han la merke til at det var ett hjerte som ikke banket. Veterinæren kulle se to stk, og de to han så var store. Den kattungen lå først i hornet i fødselskanalen, og det fører til at den sperrer for de andre kattungene. Dermed ble det bestemt keisersnitt.
 
 
Når veterinæren åpnet lå den først for å komme ut, og den var død. Morkaken hadde løsnet på den. Hvor lenge den hadde lagt slik vet vi ikke. Den var stor, og hele 112 gram. Ikke rart at Dixie ikke fikk den ut. 
 
 
Kattunge nr.2 var nok en hannkatt, og han veide 100 gram da han kom til verden, og tror dere ikke at det var en kattunge til da? Det var en hunnkatt 🙂 Hun veide 80 gram da hun ble født. 
 
 
Dette var Dixie sitt andre keisersnitt, og i mattilsynet og dyrevernet sine regler skal hunnkattene kastreres. Det valgte jeg å gjøre. Jeg skal ikke ha flere kull på henne, og hun blir 6 år i november. Første gang hun ble mamma var hun godt voksen. Nå skal Dixie Rose kose seg som kastrat 🙂 
 
 
Vi kom hjem ca.kl.09.00, og vi la kattungene på et pledd i senga på kattungerommet. Dixie var temmelig omtåket, og sjanglet beruset omkring. Beruset på to bein er en ting, men beruset på fire bein. Ja, det må være verre 🙂 
 
 
Hun hadde smerter, og sutret litt på grunn av det, men utover ettermiddagen ble hun klarere i hodet sitt, og hun skjønte ikke hva hun skulle gjøre med kattungene. 
 
 
Hun fikk det for seg at hun skulle flytte dem, og jeg måtte passe på som en smed slik at hun ikke tok dem med seg. Dixie begynte å lokke etter kattungene, men skjønte ikke at de ikke kunne gå selv. Du snakker om å være tussete. 
 
 
Utover ettermiddagen og kvelden begynte jeg å jobbe med pattene hennes for å stimulere dem for melkeproduksjon, og jeg la en og en kattunge til puppen. Det gjorde jeg flere ganger, og det siste forsøket godtok hun kattungene, og lot dem ligge ved puppen sin. Da lå hun i 45 minutter. I hele går kveld lå hun sammen ungene sine og de fikk kjenne mammas trygghet og varme <3 :)      Jeg må tilleggsfòre jenta, for gutten er den som er størst, og tar de beste pattene. Begge to er sterke, og jeg skal hilse å se at de gir lyd fra seg hvis det er noe de vil. Tipper denne duoen kommer til å tvinne mamma Dixie Rose rundt lillefingeren :)      I dag har Dixie lagt pal sammen med kattungene. Hun har prøvd seg på å spise litt mat, men så fort det piper fra en av kattungene går hun tilbake tvert, men hun har ikke vært på kattetoalettet. Det har hun ikke tid til :)      Det er merkelig å se hvor fort kattemamma blir knyttet til ungene sine, og en kattemamma synes sine kattunger er de fineste i hele verden :) Jeg ser hvor lykkelig og stolt Dixie er over ungene sine, og hun nyter å være mamma :) Flinke Dixie jenta <3 :)      Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av kattungeduoen i går :) Håper dere liker bildene mine :)     

120117_honey_heros_pledd5

Kattungene i (N) Hakrilas H-kull 5 1/2 timer gamle <3 <3 :) 

 
 

120117_heros_honey_nyfoedt7

Velkommen til verden lillegutt og lillejente <3 <3 :)

 
 

120117_honey_heros_foerste_dag4

Kattungene varmer hverandre <3 <3 :) 

 
 

120117_dixie_ammer_kattungene4

Supermamma Dixie sammen sine to kattunger <3 <3 :) 

KATTUNGENE I G-KULLET HAR FLYTTET TIL NYE HJEM :) FELICIA/SIGNE SLUKHALS!

Publisert av
10

Vi nærmer oss slutten av august, og høsten nærmer seg med stormskritt. Alle tre kattungene i (N) Hakrilas G-kull (Gizmo, Grace og Gaya) har forlatt redet, og flyttet til sine nye hjem. Akkurat det tror jeg alle de tre voksenkatten her hjemme er glade for. De nyter å få oppmerksomheten helt for seg selv.
 
 
Gaya bor til en familie med to unger her i Trondheim, og der kommer hun til bli husets prinsesse
 
 
Gizmo bor også i Trondheim hos en familie med to unger, og han har også slått seg til ro hos familien sin
 
 
Grace forblir i oppdrettet, for hun bor hos en fòrvertfamilie. Fòrvertene som har Grace på fòr er de som har (N) Hakrilas Felicia (Signe som hun heter der). Felicia/Signe og Grace er halvsøsken. De er enigie om faren, men uenig om moren 😀 Tilvenningen mellom Grace og Felicia/Signe har gått bedre enn forventet. Kanskje hell i uhell får man si.
 
 
Tirsdag morgen 23.08.2016 kastet Felicia/Signe opp, og oppkastet var bare blank væske. Eierne til Felicia/Signe ble bekymret og tok henne med til veterinæren for en sjekk. Veterinæren tok røntgen av henne, og da så de noe som var spist som lå i magen hennes.
 
 

230816_signe_veterinaer1

(N) Hakrilas Felicia (Signe) til veterinæren, og røntgenbilde av magen hennes. Bildet lånt fra AniCura Byåsen Dyrehospital.

 
 
Veterinæren måtte operere Felicia/Signe, og samtidig ble hun også kastrert. De måtte fjerne eggstokkene for å komme til tarmen. I tarmen til Felicia/Signe fant de en øredobb!
 
 

230816_singe_veterinaer2

Det viste seg å være en øredobb som Felicia/Signe hadde spist, og den måtte fjernes! Bildet lånt fra AniCura Byåsen Dyrehospital.

 
 
Nå må Felicia/Signe ha body på seg, og hun må ha antibiotika noen dager slik at det ikke oppstår infekjson i såret. Takk og lov for at eierne til Felicia/Signe handlet raskt, slik at de fikk henne til veterinæren! Etter dette har Grace og Felicia/Signe blitt mer og mer gode venner. Lillesøster Grace er til stor trøst for storesøster
 
 
Selv om dette var skremmende opplevelse for eierne til Felicia/Signe, så var det kjemepbra at de hadde forsikringen i orden. Hvis ikke hadde en slik operasjon blitt kjempedyr!
 
 
Eierne til Felicia/Signe og jeg som oppdretter er kjemepglad og lettet for at spissen på øredobben ikke hadde gått igjennom tarmen, for da kunne det blitt store skader! Takk og lov for at det gikk så bra som det gjorde. Øredobben kan ha lagt der en stund.
 
 
Når jeg selger abyssinerkattunger, formaner jeg de som kjøper kattunger fra meg at de aldri må la små ting ligge å slenge, nettopp fordi jeg vet at abyssinerkattunger er noen ravner til å spise på ting de finner på gulvet. Selv er jeg nesten hysterisk her hjemme. Jeg støvsuger godt gulvene og teppet på stua sik at det ikke ligger ting som kattene kan få i seg! Det er fort gjort når uhellet er ute, og finner en abyssiner en liten ting den kan smake på, så gjør den den! Ett annet råd jeg formaner mine kjøpere om, er at de må forsikre katten de kjøper! Forsikring er alfa omega når man har et dyr!
 
 
Det er i hvert fall kjempebra at Grace og Felicia/Signe har blitt mer og mer venner nå de siste dagene, og det har gått fortere enn hva jeg trodde
 
 
Siden Grace bor hos fòrvertfamilie, er det jeg som står som juridisk eier. Katten bor hos fòrvertfamilien, og de må ha 1-2 kull på henne før papirene overføres på fòrvertfamilien, og Grace kan bli deres til odel og eie. Jeg som juridisk eier av Grace kommer til å ta henne med på utstillinger jeg er med på, og det er jeg som betaler for veterinærbesøk hun måtte ha behov for, jeg betaler for forsikring og årlige vaksiner. I tillegg har jeg også ansvaret med å finne en hannkatt som Grace kan pares med når den dagen kommer. Det er kjempelurt å ha et avkom fra et kull på fòr, for da vet man at linjene kommer til å gå videre i avl. Jeg vet jo at i løpet av 2017 kommer Nadina til å bli kastrert. Hun skal få lov til å ha ett kull til, og så blir hun kastrert. Nå er Nadina 7 år gammel, og jeg vil ikke ha kull på henne etter hun fyller 8 år. Det er ikke tilrådelig!
 
 
Dixie skal jeg også prøve å ha ett kull til på, så får jeg se om jeg kastrerer henne også. Alt spørs hvordan den fødselen forløper. Hvis det blir keisersnitt nok en gang må hun kastreres, for mattilsynet tillater ikke mer enn to keisersnitt på en hunnkatt!
 
 
Jeg er kjempeglad for at de som har kjøpt Felicia/Signe ville være fòrvert for Grace, og bedre fòrverter finnes ikke. De som har henne på fòr elsker både Felicia/Signe og Grace kjempehøyt, og de gjør alt de kan for å få dem trygge, og for dem er begge abyssinerjentene deres familiemedlemmer
 
 
Det ble stille her etter at kattungene flyttet, men nå slapper Elvis, Nadina og Dixie godt av. Frem til kattungene var 12 1/2 uke var mamma Nadina avhengige av kattungene sine, men når de passerte 13 uker var hun lei. Da kunne de ha flyttet helst i går. Hvis Gizmo prøvde å legge seg å «stjele» seg litt melk fra mamma Nadina, reiste Nadina seg og gikk.
 
 
Det var Gizmo som var den første kattungen som flyttet. Så flyttet Gaya, og mandag 22.08.2016 flyttet Grace. Jeg har prøvd å selge kattungene når de akkurat var fylt 12 uker, men jeg ser nå at beste tidspunkt for å flytte kattungene er ved 14 ukers alder. Da er kattungene mye mer tryggere enn de var ved 12 ukers alder. Det er i hvert fall det jeg har erfart.
 
 
Dette kullet ble bortbestilt før de ble født! Jeg har ikke behøvd å legge ut annonse på finn.no i det hele tatt, og fremdeles får jeg mailer fra interesserte kjøpere om jeg skal ha flere kull.
 
 
04.08.2016 ble Elvis pappa igjen. Denne gangen var det (N) Mayas Pride Maylie som fikk kattunger. Jeg trodde ikke mine egne øyne da hun skrev på privat melding på facebook at det var født 7 abyssinerkattunger! I kullet mellom Maylie og Elvis ble det født fem sorrelfargede og to viltfargde abyssinerkattunger
 
 
Her kan dere gå inn for å se bilder av de 7 kattungene til (N) Mayas Pride Maylie og CH Skimmerdal’s Elivs: http://www.mayaspride.no/home.php
 
 
Som sagt så slapper Nadina, Dixie og Elvis av nå etter kattungene flyttet, og de vet å verdsette kvalitetstid med matmor og matfar alle tre. Elvis har fått en nytt kjælenavn: «Brunosten min»
 
 
Selvsagt er det kjempetrist når kattungene flytter, men når jeg vet at de kommer til nye hjem hvor de blir høyt elsket over alt på denne jord av sine familier, så gjør det meg stolt og lykkelig
 
 
Jeg har vært kjempeheldig som oppdretter å få lov til å ha kattungene hjemme hos meg i 14 uker, og jeg har storkost meg med kattungene. Har fulgt med utviklingen deres, og sett hvor mye de har lært gjennom disse ukene. Det er kjempemagisk og kjempeherlig å være med på som oppdretter 🙂
 
 
Når det gjelder utstillinger skal jeg på èn utstilling i 17.09 – 18.09.2016 i Ålesund. Der skal Elvis være med, og jeg skal ha med Grace og Gizmo. Siste utstilling i 2016 blir Adelkatten sin juleutstilling i desember i Letohallen på Dal ved Gardermoen. Jeg vet ikke hvem av kattene som skal få være med dit. Det må jeg se på nærmere før jeg tar en bestemmelse. Før Nadina kan stille på utstilling må jeg slanke henne ca. 700 gram. Hun veier ca. 3,7 kg, og hun er like tung som det Elvis er. Etter at kattungene flyttet får hun ikke kattungetørrfòr og kattungevåtfòr. Nå får hun vær så god å spise den maten som Elvis og Dixie spiser. Vel…. Nadina er en litt fornæmet dame som mener at det er urettferdig, men det lukker matmor ørene for 🙂
 
 
Før kattungene flyttet til sine nye hjem, fikk jeg tatt noen bilder av dem, og jeg håper dere liker bildene mine 🙂
 
 
 

BILDER AV HJERTEKNUSERNE I (N) HAKRILAS G-KULL:

 
 

010816_gizmo4

(N) Hakrilas Gizmo

 
 

060816_gizmo_ute_veranda4

Godpusegutten Gizmo koser seg ute på verandaen

 
 

210816_grace_veranda3

(N) Hakrilas Grace

 
 

210816_grace_veranda4

Godpusejenta Grace koser seg ute på verandaen

 
 

010816_gaya2

(N) Hakrilas Gaya

 
 

060816_gaya2

Godpusejenta Gaya i sofaen

 
 

020816_nadina_gizmo4

«Må ha det, bare må ha det!» Gizmo på vei til å «stjele» seg litt melk fra mamma Nadina 🙂 Da jeg så Gizmo ligge slik i vinduskarmen og diet, måtte jeg ta bilde av ham 🙂

 
 

100816_avslappede_kattunger_og_mamma_nadina3

Alle tre kattungene og kattemamma Nadina slapper av i sofaen

 
 

Blogglistenhits

 
 
850A2B70-FB9A-4630-B86652BD80F3ECE7-21A5F784-AB03-415A-BF8E63056AB176BE

NY FOTOSHOOT AV DE KJEMPEHERLIGE KATTUNGENE (GIZMO, GRACE OG GAYA) I (N) HAKRILAS G-KULL <3 :)

Publisert av
3

Mandag 01.08.2016 blir kattungene i (N) Hakrilas G-kull (Gizmo, Grace og Gaya) 12 uker gamle. Hvor har ukene blitt av? Jeg skjønner det ikke 🙂 Nå skal jeg nyte de siste 3 ukene sammen med kattungene, for de begynner å forlate redet fra og med 15.08 – 20.08.2016. Jeg venter fremdeles på to DNA-tester som jeg har tatt på to av kattungene før jeg vet noe mer. Det er DNA-test på noe som kalles PRA, og som har med om kattene er bærere av et gen for en øyensykdom. Dersom katten er PRA-bærer kan den ikke pares med en annen bærer. Da må katten pares med en PRA-fri katt. Parer man to PRA-bærere kan avkom få øyensykdommen, og bli blinde. Elvis som er far til G-gjengen er PRA-fri, men Nadina er PRA-bærer. Det betyr at det er 50% sjanse til at kattungene i kullet også er bærere. Slike tester er kjempeviktige for oss oppdrettere på abyssiner, somali og andre raser å ta slik at vi vet om de er bærere eller ikke. Det handler om kattens helse! 
 
 
Kattungene er i full vigør hele dagen. ADHD x 10 så får dere fasiten på en abyssinerkattunge 🙂 Alle tre er kjempeherlige, og de skjønner så mye. De tester ut grenser for hva som er lov, og hva som ikke er lov. De erter hverandre, jager hverandre, leker med hverandre, lekesloss med hverandre, erter mamma Nadina, og utforsker noe nytt hver eneste dag. Kjøleskap = noe godt. Skuffe nr.2 i kommodeskuffen på kjøkkenet = Kattegodis. Om kvedene får kattungene en skål med Royal Canin kattungefòr, og da er det kollektiv hyling fra alle tre. Dixie og Elvis får skinke, og Nadina spiser sammen med kattungene sine. 
 
 
Innimellom sniker de seg til melk fra mamma Nadina. Hun har litt melk igjen, og nå ammer hun en og en kattungen. Det er Gizmo som er den mest ivrigste etter å få seg litt kosepupp fra mamma Nadina. Gaya er ikke så ivrig etter det, og det hender av og til at Grace også vil ha trøstepupp fra mammaen sin. Nå ammer ikke Nadina alle tre lengre. Nadina er avhengig av kattungene sine enda også, men nå ser jeg at det begynner å  slippe taket. Hun griper inn hvis det er noe hun må gripe inn for, men nå må kattungene ordne opp mer og mer på egen hånd. Erter de noen av søsknene sine, må de forvente å få igjen, og da underkaster de seg når de har gått for langt. 
 
 
Gardinene har vi hengt opp….. Hvorfor det mon tro? Jo fordi dette trekløveret er gardinklatrere. Ved verandadøren har vi en gardin som henger. Den går ikke helt ned til gulvet, og det var bevisst fra min side da jeg kjøpte nye gardiner for et par år siden. Nettopp med tanke på kattene. Gaya har fått det med å ta sats, for så å henge seg i gardinene etter forlabbene. Der henger hun og dingler. Det er bare Gaya som gjør det, mens matmor sier strengt: «Fy!». Hjelper det? Nei. 
 
 
Om kvelden når jeg slapper av i sofaen med de andre kattene på fanget kommer kattungene krypende i fanget for å få kos. Det er da de har tid til å kose. Når de er opptatt med ivrig lek kan man bare glemme å løfte dem opp, for da er det leken som gjelder 🙂 De er virkelig blitt noen «jegere». Hvis de har lekemusen eller en annen katteleke så knurrer de om en av søsknene kommer for nære. 
 
 
TV-skjermen er interessant. I går så jeg på en film på TV 2 om en delfin, og da ble kattungene ivrig å følge med på skjermen når delfinen svømte. Når det er fotball på TV, så sitter kattungene ved skjermen, og prøver å fange fotballspillere som beveger på seg og ballen. De har også skjønt at det går an å balansere opp på toppen av flatskjermen. Problemet er bare det at de har ikke helt den finmotorikken inne enda sett i forhold til voksenkattene. Når det gjelder finmotorikken er de litt klossete enda, og de kan sammenliknes med en treåring. 
 
 
Man må virkelig passe på maten, og ikke la maten stå fremme, for nå har de begynt å «stjele» maten i et ubevoktet øyeblikk. I går satt jeg og spiste middag, og jeg skulle bare på kjøkkenet for å hente meg et glass vann. Når jeg kommer tilbake står det ei lita viltfarget frøken ved navn Gaya nesten i matfatet mitt. Konklusjonen hvis jeg går på kjøkkenet er å ta med fatet med maten, eller la mannen min passe på maten min for meg 🙂 Man skulle tro at jeg har lært, men nei da. Jeg går i fella gang, på gang. 
 
 
Deler noen nye bilder jeg har tatt av kattungene de siste ukene, og håper at dere liker dem 🙂 
 
 

NYE BILDER AV G-GJENGEN (GIZMO, GRACE OG GAYA):

 
 

140716_gizmo3

Godpusegutten (N) Hakrilas Gizmo <3 :) 

 
 

300716_gizmo_stol6

Godpusegutten Gizmo slapper av på stolen <3 :) 

 
 

230716_grace5

Godpusejenta (N) Hakrilas Grace <3 :) 

 
 

300716_grace4

Godpusejenta Grace slapper av på armlenet på sofaen <3 :) 

 
 

300716_gaya_pute4

Godpusejenta (N) Hakrilas Gaya <3 :) 

 
 

190716_gaya_stol4

Godpusejenta Gaya slapper av på stolen <3 :)

 
 

170716_nadina_kattungene_pute7

Mamma Nadina sammen med kattungene sine <3 :) Den dagen bildet ble tatt var det 30 grader ute, og kattene syntes det var varmt ja!

 
 

300716_grace_drikker_melk3

Mamma Nadina ammer Grace <3 <3 :)

HJERTEKNUSERNE I (N) HAKRILAS F-KULL (FELICIA/SIGNE, FLORENCE OG FELIX/LEOH) 6 MÅNEDER GAMMEL I DAG <3 :)

Publisert av
3

I dag 19.07.2016 blir kattungetrioen i (N) Hakrilas F-kull 6 måneder gammel <3 :) Tenk 6 måneder siden de så dagens lys på Orkdal Dyreklinikk den snøfulle januarkvelden!      Alle tre har utviklet seg til å bli kjempeherlige kattunger som blir elsket over alt på denne jord, og eierne forguder kattungene sine <3 :)     Som oppdretter synes jeg det er kjempegøy å se dem igjen etter hvert som de blir eldre, og jeg setter kjempestor pris på å få bilder av kattungene <3 :)     

160616_misho_felix2

Britisk korthårskatten Misho og godpusegutten (N) Hakrilas Felix//Leo som han blir kaldt hos sin eier <3 :) Foto: Oliver Majed

 
 

270616_florence9

Godpusejenta (N) Hakrilas Florence <3 :) 

 
 

180716_signefelicia1a

Godpusejenta (N) Hakrilas Felicia/Signe som har  vært på ferie hos meg i 2 uker <3 :) I kveld kommer eieren hennes hjem fra ferie, og det skal bli trist å si: "adjø" til henne <3 

NY 9 UKERS FOTOSHOOT AV HJERTEKNUSERNE I (N) HAKRILAS G-KULL (GIZMO, GRACE OG GAYA) <3 :)

Publisert av
2

Mandag 04.07.2016 ble kattungetrioen (Gizmo, Grace og Gaya) 9 uker gamle. Nå er de 9 uker gamle små rabagaster som herjer, leker, tuller, tøyser og får kos <3 :) De er i en kjempeherlig alder, og jeg ler mye av apekattene som skal utforske absolutt alt :)     I skrivende stund er det delvis stille fra kattungene. To av kattungene sover sammen mamma Nadina, og en driver og herjer på gulvet med en ball :)     Kattungene er blitt kjempetøffe, og de tørr mer for hver dag som går. De utforsker det å hoppe opp på høyder som i hvert fall er 1 1/2 gang så høy som dem selv, de har fotballkamper på gulvet med lekeball, og det Norske landslaget kan bare går hjem å legge seg. Dribleferdighetene til kattungetrioen er mye bedre enn på de Norske fotballspillerne :) Det går i 100 i 2-3 timer med lek, spas og full fres, og vips blir bryteren slått av, og kattungene blir trøtte.     De skal utforske absolutt alt! Her om dagen greide to av kattungene å komme seg via kommoden vi har stående på kjøkkenet, og videre opp på komfyren. Jeg sa strengt: "Fy!", men ingen reaksjon. Prøvde igjen, men ingen reaksjon da heller. Til slutt gikk jeg bort, tok kattungen ned for komfyren og sa strengt: "Fy!". To minutter etterpå var det hele glemt, fortrengt eller "velge og kke vil høre" :) Jeg er overbevist på det siste alternativet at de velger og ikke vil høre når det gjelder abyssinere :) He, he, he :)     Når det gjelder kattungene er Grace helt vill etter viftepinnen med fjær, og når vi tar den frem er hun på plass tvert for å leke med en. Da må ikke Gaya eller Gizmo komme i nærheten, for da knurrer hun. Når Grace er ferdiglekt med viftepinnen er som regel Gizmo sin tur, men han liker også en vimpel med dusk  som han leker med. Gizmo er mest opptatt av å leke med lekemus han. Det er hans ting. Da er gutten i 100 :) Gaya er den ettertenksomme. Hun liker rolig form for lek, men du verden så tøff hun har blitt på viftepinnen de siste dagene. Gaya har for det meste likt å jakte på laserlys. Det hender nokså ofte når kattungene leker med lekene sine, og mamma Nadina kommer for å leke at kattungene dasker mammaen sin med labben, men det gjør de ikke ustraffet!     I går kveld kom Elvis inn på kattungenes og Nadina sitt område, og han var litt avventende. Tror han synes de er litt vel små og vilter, og Elvis stoler ikke helt på kattungene. Elvis freste til Gizmo og Grace som satt nærmest. Gizmo la seg på siden, og viste buken med en gang. Det er kattenes måte å underkaste seg eldre katter på, og er kjempeviktig for kattunger å lære seg når de er små som inngår i sosialiseringsprosessen. Underkastelse lærer kattungene både fra kattemammen og kullsøsknene. Gjennom underkastelse skjønner de andre kattene at den katten som underkaster seg ikke er til noen trussel. Hele tiden satt mamma Nadina og så på, for hun vil være sikkert på at kattungene hennes faktisk greier å underkaste seg eldre katter. Som oppdretter er det lærerrikt å følge med den opplæringen kattemammaen lærer kattungene sine fra de er små.     Kattungene har er kjempeflinke når vi skal legge oss for å sove. Når vi slår av lyset på rommet vet de at det er natt, og da roer de seg nokså fort. Det hender at mamma Nadina må hoppe ned i kattungebingen for å gi dem kosepupp slik at de roer seg, og det gjør de.     Jeg storkoser meg med kattungene, og det er kjempeherlig å se kattungene vokse opp til å bli sosiale kosekatter som liker og omgås mennesker <3 :)     På mandag 04.07.2016 tok jeg fotoapparatet og knipset noen bilder av kattungene <3 :)    

9-UKERSBILDER AV KATTUNGETRIOEN (GIZMO, GRACE OG GAYA):

 
 

040716_gizmo_9_uker9

(N) Hakrilas Gizmo 9 uker gammel 04.07.2016 <3 :)

 
 

040716_gizmo_9_uker10

Godpusegutten Gizmo <3 :)

 
 

040716_grace_9_uker10

(N) Hakrilas Grace 9 uker gammel 04.07.2016 <3 :)

 
 

040716_grace_9_uker11

Godpusejenta Grace i vill lek med viftepinnen <3 :)

 
 

040716_gaya_9_uker8

(N) Hakrilas Gaya 9 uker gammel 04.07.2016 <3 :)

 
 

040716_gaya_9_uker9

Godpusejenta Gaya er den som tenker seg godt om når hun skal leke. Hun foretrekker en mer rolig lek enn søsknene sine, men jammen er hun tøff når hun først setter i gang <3 :)

 
 

040716_gizmo_grace2

Gizmo og Grace i lek med viftepinnen <3 :)

 
 

040716_nadina_leker2

Mamma Nadina i vill lek med viftepinnen <3 :)

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...