I januar var vår eldste abyssinerhunnkatt Ingave’s Dixie til paring med en kjempeflott abyssinerherremann. Etter tre uker fikk hun rosa patter, hun la på seg, og løpetiden hennes uteble. Nadina sov og spiste mye. Det er også et tegn under drektighet hos hunnkatter. Likevel hadde jeg en magefølelse på at det var noe som ikke stemte. Jeg var hele tiden usikker på om det var noe liv i magen hennes. Det sa jeg flere ganger. Jeg har et prinsipp at jeg ikke vil legge annonsere kull før jeg er 100% sikker på at kattemor er drektig, og at kattemor har kommet seg over de kritiske ukene i drektighetsperioden.
I går morges 06.03.2013 oppdaget jeg at Nadina blødde fra skjeden. Jeg ringte veterinæren vår, og fikk komme på ø-hjelpstime med henne. Det viste seg da at Nadina har livmorbetennelse. Nadina var og er i god allmenntilstand, og temperaturen var normal (38,2 grader). Veterinæren kjente på magen til Nadina, og hun kjente kuler i magen. Der og da trodde hun at Nadina var drektig. I tillegg to veterinæren blodprøver av Nadina for å se på utslagene på infeksjonen. Heldigvis var ikke prøvene alarmerende.
Veterinæren gjør seg klar for å barbere labben til Nadina slik at hun kunne ta blodprøver av henne.
Venflonen settes inn i labben slik at blodprøvene kan tas.
I tillegg ville veterinæren ta røngtenbilde for å se om hvor mange kattunger det var. Hvis røngtenbildene viste at Nadina var drektig, ville veterinæren ta ultralyd for å se om kattungene levde. Heldigvis får man si viste røngtenbildene at Nadina ikke var drektig når hun nå har fått en livmorbetennelse.
Veterinæren kunne fortelle at livmorbetennelsen mest sannsynlig hadde oppstått når hun ble paret. Da vil kroppen til Nadina tro at den er drektig, og tegnene på drektighet vil være tilstede.
Veterinæren kunne fortelle at en livmorbetennelse kan være innkapslet i livmoren. Hvis den er det vil Nadina fortsette å blø slik hun gjorde i går, og da anbefaler veterinæren at hun må steriliseres. Dersom betennelsen ikke er innkapslet, vil antibiotikakuren hjelpe. Siden allmenntilstanden og blodprøvene til Nadina ikke var alarmerende, ville veterinæren forsøke å gi Nadina en sterk antibiotikakur i 10 dager. Jeg må følge med om allmenntilstanden hennes blir værre. Vi håper og krysser fingre og tær for at Nadina blir bra for livmorbetennelsen, og at antibiotikakuren virker! Nadinas vel og ve står i første rekke for meg, og paring venter jeg med til jeg ser at hun er frisk.
Veterinæren sa at hvis tablettkuren nå virker, og når Nadina får en ny løpetid, skal jeg hoppe over en paring på den løpetiden, og heller satse på å pare henne ved løpetiden etter der. Veterinæren hadde en god magefølelse på at jeg hadde oppdaget dette i god tid til at det ikke ble noe mere, og det håper virkelig jeg også!
Dixie Rose var også med til veterinæren, for hun skulle ha sin årlige vaksine og helsesjekk. Det gikk kjempefint, og Dixie Rose var frisk og rask 🙂
I går ettermiddag begynte Nadina å oppføre seg slik hun gjorde da hun skulle ha kattunger sist gang. Hun mjauet, var ekstremt kosete og knurret som om hun ville beskytte noen. I går kveld begynte hun å tvangsvaske datteren Dixie Rose. Dixie Rose er jo litt over 1 år gammel, og hun hadde slett ikke tenkt på å bli tvangsvasket av mamma Nadina 🙂
Mamma Nadina tvangsvasker datteren sin Dixie Rose, men Dixie Rose var ikke helt med på å være baby igjen! 🙂
Tankene mine som slår meg når Nadina oppførte seg litt «tussete» i går, er jo at det sikkert er press i livmoren som når hun skal føde, og da tror kroppen til Nadina at hun skal ha kattunger. I dag er formen til Nadina bedre. Litt «tussete» er hun, men dette tror jeg normaliserer seg etter hvert.
Det har ikke kommet noe blod i dag, og det er jeg kjempeglad for 🙂
Som sagt så krysser jeg fingre og tær for at livmorbetennelsen går over nå som Nadina har fått medisin!
Jeg er kjempeglad for at det ikke var noen kattunger nå som hun har livmorbetennelse, for det er ikke bra for kattunger at kattemor får antibiotika under svangerskapet.
