Aros på sin faste utsiktsplassplass i kjøkkenhylla, og der sitter han hver gang vi er på kjøkkenet og lager mat 🙂
Gopusegutten Aros <3 🙂
Nadina slapper av og koser seg 🙂
Godpusejenta Nadina slapper av på toppen av flatskjerms-TV’n, og på TVN vises filmen «Sister Act 1» 🙂
Dixie Rose slapper av på plassen sin på sofaen 🙂
Godpusejenta Dixie Rose <3 🙂
Abyssinertrioen Aros, Nadina og Dixie Rose vil ønske alle bloggvenner og lesere et riktig godt nytt år!
Det mener matmor nå i 2015 må skjerpe seg, slik at bloggen blir oppdatert oftere med blogginnlegg om dem 🙂
Mange av mine abyssinervenner og abyssinerkollegaer kan ikke ha juletre pga av at kattene deres klatrer i treet. En abyssiner + juletre = «Oj! Nytt klatrestativ til oss, og her kan vi klatre!» 😀
Abyssinerne mine har alltid vært kjempeflinke til å holde seg unna juletreet vårt, og de er engler i forhold til huspusen Svartfot som vi hadde. Ei jul lå juletreet mer på gulvet, enn det stod på juletrefoten 😉 Den julen stod ikke juletreet så lenge over nyttår før det ble kastet på hodet ut døra.
Vi pleier alltid å sette juletreet opp et par dager før julaften, og det tror jeg vi gjør lurt i, for da kan kattene venne seg til det.
Jo da, de er nysgjerrige på julepynten når juletreet pyntes. Lenkene med de Norske flaggene og sølvlenken er kjempepopulært å prøve og fange for å leke med dem. Plutselig uten at jeg vet det så har jeg en abyssiner hengende etter lenken med flaggene 🙂
Jeg har hentet julepynttips fra svigermor. Hun pleier alltid å pynte opp med røde julekuler i røde sløyfer rundt om på stuen sin, og det har jeg også begynt å gjøre. Disse røde julekulene henger jeg opp i adventstiden.
Jeg har ei rød julekule hengende i gardinstangen over verandadøren, og i gardinstangen over storvinduet på stua.
Før jul var mannen min og jeg bortreist et par dager. Søndagen da vi kom hjem fant jeg tilfeldigvis ei rød julekule ved vannskålen til kattene Den mistenkelige for å få ned julekula var: (N) Hakrilas Dixie Rose!
Dixie Rose sa til meg: «Det var ikke meg, mator!» «Husk det er dårlig gjort å beskylde meg som er så lita og yndig».
Samme ettermiddag etter jeg hadde fått hengt opp julekula så jeg med mine egne øyner at Dixie prøvde seg å få ned julekula. Ergo: Mysteriet løst 🙂 Mesterdetektiv Matmor løser alltid slike gåter når det gjelder abyssinernes spik 😀
Nå går jeg og venter på at riktig katt (Dixie Rose) skal få løpetid. Målet er å få paret henne i løpet av våren 2015, og ved første løpetiden hun får kommer «elskeren» hennes på besøk hit. Jeg føler at jeg bedriver «trafficingvirksomhet», lovlig sådan. Det ble ikke noe av paringen sist gang Dixie hadde løpetid, for det var litt for sent i løpetiden da den blå abyssinerhannkatten Ozzcar var på parringsbesøk til Dixie.
Dixie hadde løpetid i romjulen. Først var det mamma Nadina som begynte, og noen dager senere kom Dixie i løp. I juleferien hadde jeg juleferie fra alt som het for paringsplaner. Så Dixie fikk bare ha løpetiden sin ut.
Første utstilling for kattene blir Trønderkatten siste helgen i mars. Jeg vet ikke hvem av kattene jeg skal ha med, men i hvert fall Nadina. En av kattungene til Nadina og Yxne skal også være med på utstillingen, men da som kastrat. Det blir kjempegøy å se hvordan han gjør det 🙂
Jeg skal også pare Nadina en gang til, men jeg vet ikke når det blir. Har mest lyst til å vente til hun er blitt Supreme Champion, men finner jeg en flott herremann til henne så slår jeg til 🙂
Nå er det Nadina som har løpetid, og Aros er lut lei av at hun er så innpåsliten. Han prøver å komme seg unna, men Nadina fotfølger ham. Oppe på toppen av vitrineskapet er hans fristed når Nadina blir litt for intens i sitt forsøk på å «elge» seg inn på ham.
Når Nadina har løpetid, elsker datteren Dixie å erte henne. Her om dagen lå Nadina og sov på puta si i sofaen. Dixie kom og satte seg i sofaen, og stirret på henne. Jeg forstod med en gang hva Dixie ville. Hun ville slå moren sin, for så å stikke av. Der og da kunne jeg ikke annet enn å vekke Nadina slik at hun kunne være litt oppmerksom på hva som var i ferd med å skje. Nadina satte et visst blikk i datteren sin, og Dixie hoppet ned fra sofaen.
En annen kjempemorsom episode skjedde også denne uken. Nadina satt på den ene kattedoen som står i hjørnet på stua. Dixie kommer snikende bak henne, og helt uten forvarsel klapper Dixie til Nadina, for etterpå å pile av gårde for å gjemme seg under spisebordet 🙂 Nadina var ikke sen om å løpe etter henne, men fornuften inntok henne.
Nå ligger Nadina, Dixie og Aros og sover på hver sine puter i sofaene våre.
Om de er bortskjemte spør du? Vi lar det svaret stå uberørt inntil videre 🙂
