Radarparet og matvrakene Aros og Abyssa spiser fremdeles like godt, og legger fint på seg. I går var de jo 2 uker gamle, og da veide Aros 312 gram, og Abyssa 295 gram. Abyssa kan vel passere 300 gram i kveld hun også. Det ser heldigvis ut som om Topsy har godt med melk til barna sine 🙂
 
 
De vokser jo så fort nå, men heldigvis er det god plass i fødekassen til begge ennå. Det ser ut som om Topsy synes det blir litt for trangt nå, for av og til hopper hun ut av fødekassen for å legge seg under kommoden på badet som er like ved der fødekassen står.
 
 
Det går kjempefint å kose med både Aros og Abyssa i fødekassen. Vi bruker å sette oss ned for å klappe og stryke dem. Det ser ut som om begge liker det, for ingen av dem skriker da. Hvis vi tar dem opp er det Aros som skriker mest, men han er blitt mye bedre bare på et par dager, og vi håper på at denne positive utviklingen skal fortsette. Abyssa skriker nesten ikke i det hele tatt når vi tar henne opp. Hvis hun gjør det er det bare et lite tynt spinkelt pip som sin mor. Det hender av og til når jeg koser med Aros og Abyssa i fødekassen at Topsy slikker hånden min også mens jeg klapper barna hennes. Sikkert for å sette igjen lukten sin for Aros og Abyssa sin del
🙂
 
 
I går kveld hadde vi fotoseanse av begge to. Vi tok opp en og en for å få tatt bilder av dem. Phu!! Tro meg, det er jammen ikke lett å få dem til å se rett fram når vi ønsker det… 🙂 Skjønner ikke det der. Aros som er fawnfarget får stort sett røde øyne når vi tar bilde av ham. Det samme skjer med Topsy også. Sikkert pga av den lyse fargen som begge har. Vi fikk da tatt noen fine bilder som vi ble fornøyd med. Aros skrek som en stukken gris på slutten av hans fotoseanse. Den gutten har volum på stemmen sin! Selvsagt kom Topsy for å se hva vi holdt på med. Godt hun viser bekymring for sine små. Hadde blitt bekymret ellers. Sist uke da vi hadde den samme fotoseansen hoppet Topsy like så godt opp på benken for å sjekke om alt stod bra til med den som ble fotografert. Det gjorde hun ikke nå. Abyssa var litt mer roligere enn sin bror mens vi fotograferte henne.
 
 
Vi er så takknemmelige fordi begge er sunne og friske 🙂 De er aktive, og utvikler seg fra dag til dag 🙂 Jeg tenker på alt det de to skal lære, og hvor mye de har lært allerede!