Det har vært noen rolige og stille måneder siden februar fra katteutstilling. Nå kjenner jeg at det kribler i kroppen etter utstillinger igjen. Det er jo så kjempesosialt, og det er kjempekoselig å treffe mine gode abyssinervenner og kollegaer igjen 🙂
 
 
Nå nærmer det seg utstilling med raske steg. I palmehelgen (13.04 – 14.04.2019) er det duket for katteutstilling. Det er Trønderkatten (den andre klubben i Trondheim) som arrangerer utstillingen. Jeg gleder meg kjempemasse 🙂
 
 
Har meldt på Elvis, Nadina og Hera. Dessverre kan jeg ikke stille Dixie Rose, for hun har eksem på magen, og går med skjerm. Hun er pelsløs på magen.
 
 
Måtte til veterinæren med Dixie Rose. Hun var rød og hadde eksem på magen. Etter hun tok keisersnitt i 2017 begynte hun å slikke og slikke på arret. Hun gav seg ikke, og hun har vært manisk på slikkingen. Jeg snakket med veterinæren, og han kunne fortelle at noen katter tåler ikke å kjenne forandringer i f.eks arrdannelser. Da begynner de å slikke. Nettopp det gjorde Dixie Rose.
 
 
Pelsen var nesten utvokst i juli 2017, men så begynte hun å slikke igjen etter jul 2018. Denne gangen var hun knallrød.
 
 
Tok Dixie med til veterinær for å få henne undersøkt igjen. Veterinæren ville først og fremst sette en kortisonsprøyte på Dixie. Hvis slikkingen hennes avtok var det en indikasjon på at det er allergi, men hvis slikkingen fortsatte er det indikasjon på en stressreaksjon. Veterinæren mente at jeg ville se en bedring et par dager etter hun satte sprøyten. Allerede dagen etter var Dixie Rose mye roligere med slikkingen, og hun har vært det de ukene siden hun fikk sprøyten. Jeg skal tilbake om 4 uker. Da skal hun få en ny sprøyte. Så må vi finne ut hva vi gjør videre. Dixie Rose må ta allergitest for å se hva hun reagerer på. Heldigvis er jeg i de beste hender, for veterinæren er en av Trøndelags beste innen sitt felt på hudsykdommer på dyr.
 
 
Veterinæren vil ikke gi for mye av srøyten, for det er fare for lever- og nyresykdommer. Må ta det som det kommer. Det viktigste er å tenke på Dixie skal ha det bra. Begynner hun å slite med mye eksem og kløe nekter jeg å se på at hun klør seg så intenst. Da blir Dixie stressa, og det går utover humøret hennes. Det eneste jeg vil er at godpusejenta mi skal ha det bra <3 🙂
 
 
Nå må Dixie Rose gå med skjerm på frem til pelsen har kommet helt ut. Kloke Dixiemora mi er så klok, og hun aksepterer skjermen <3 🙂
 
 
Jeg fikk beskjed fra veterinæren at det var kjempeviktig at hun skulle få ro og fred fra de andre kattene slik at Dixie skulle få slappe av. Det var viktig at hun ble skjermet fra de andre kattene når hun skulle slappe av.
 
 
Skjerme Dixie fra andre kattene ja. Nei! Det måtte jeg bare glemme. Dixie Rose er så sosial av seg, og hun vil være sammen de andre. Første dagen jeg prøvde å ha henne på katterommet satt hun og mjauet og pep i 30 minutter før matmor måtte krype til korset.
 
 
Løsningen ble å la henne få slappe av inni et kjempestort hundebur. På stua har jeg det aller største hundeburet (i metall) som finnes stående. Inni buret har kattedo, et lunt telt som Dixie kan slappe av og mat- og vannskåler. Der vil Dixie være. Hun får være der fra morgenen av til litt ut på dagen. Da slapper hun av, og hun sover i mange timer i teltet sitt, spiser og drikker kjempegodt. Jeg spurte veterinæren om hun mente at det var dyreplageri å ha henne der. Vetærinæren mente at det slett ikke var dyreplageri. Det hadde vært dyreplageri å ha Dixie alene på katterommet uten selskap når hun signaliserte at hun ikke ville være der.
 
 
Når Dixie Rose får komme ut av buret kommer hun for å få kos, og hun elsker å kose seg i fanget, eller å slappe av oppe på flatskjermstv’n 🙂 Godpusejenta mi Dixie Rose kan ligge lenge i fanget bare å få kos og klapp <3 🙂 Dixie deler jevnt mellom mannen min og meg når hun vil ha kos. Hun går til den som er ledig der og da. Smart gjort av henne 🙂
 
 
I august 2018 ble det konstantert at Nadina var begynt å bli nyresyk. Derfor får Nadina egen nyremat for å holde dietten sjakk. Den maten får også Elvis og Dixie. Begge to er kastrater, og kastrater er dårlige på å skille ut saltet i fòret. Nyrefòret er fullverdig kost. Her som slett ikke trenger nyrefòr elsker fòret, men hun får annet fòr med mer næring i ved siden av.
 
 
Formen til Nadina er kjempebra til tross for at hun er nyresyk, og hun har virkelig fått en ny vår. Nadina har forandret seg totalt etter hun ble sterilisert. Godpusejenta mi Nadina kan bare ikke få nok kos av oss <3 🙂
 
 
Klar anbefaling fra veterinæren var å la Nadina få slappe mye av, for det trenger hun når hun har begynt å bli nyresyk. Derfor får hun også lov til å være i hundeburet når hun skal slappe av. Nadina vil være i hundeburet om natten. Kl.21.00 om kveldene sitter hun rett og slett og mjauer høylydt for å få gå inn i buret. Hvis ikke noe skjer med en gang, så blir det irritert mjauing fra henne. Jeg prøvde også Nadina på katterommet, men nei, det kunne jeg bare glemme.
 
 
Veterinæren mente at siden kattene mine er så sosiale av seg føler de at de er i flokken når de er i hundeburet, for da kan de ha kontakt med de andre kattene gjennom buret. Det kommer tydelig frem, og det ser jeg. Veterinæren sa at ro og fred på Nadina var kjempeviktig, og spesielt for et dyr som er nyresyk. Det er jo også for å skåne Nadina fra Hera som er nokså vimsete av seg. Når Hera holder på å herje kjører hun på, og det kan bli slitsomt for Nadina.
 
 
Det er kjempeherlig å se når Nadina herjer rundt på stua med lekemus og ball som en kattunge på samme måte som det Hera gjør. Plutselig får hun seg en føyk med å løpe frem og tilbake. Da er det kjempemoro å se på godpusejenta <3 🙂 Vi får oss mang en god latter av 9-åringen vår som tror hun er kattunge 🙂
 
 
Nå er jo Nadina dronningen i flokken siden hun har fått kattunger sist, men hun blir nok en som kommer til å miste dronningtronen når Hera får kattunger. Siden Nadina er eldst, og begynt å blir nyresyk vil hun etter hvert komme lavest på rangstigen. Det er visstnok normalt blant dyr. Enn så lenge er det hun som er dronningen i flokken.
 
 
Nadina har matfar høyest i kurs, men jeg er god nummer 2 🙂
 
 
Hera og Elvis er bestevenner, og de to er totalt avhengige av hverandre. Det virker som om Elvis passer på Hera i absolutt hun foretar seg. Fra Hera var kattunge har Elvis alltid hatt en slags «papparolle» ovenfor Hera.
 
 
Elvis tror han er kattunge i hodet, for han er med på leken sammen Hera. Når Hera holder på med lekemusen sin på gulvet blir Elvis med på leken. Det han han ikke tenker over er at han er mye større og tyngre enn Hera. Han løper og krasjer i veggen og i vannskålen slik at vannet skvetter rundt om 🙂 Litt av et syn 🙂 Fordelen er at slankeprosjektet jeg hadde planer om for Elvis går bra 🙂
 
 
Godpusegutten Elvis er kjempeglad i få kos, og han er kjempesøt. Hvis jeg sitter i sofaen og ser på TV’n, Elvis vil ha kos, kommer han og stiller seg med forlabbene på låret, ser på meg med de kjemenydelige øynene sine og legger hodet på skakke <3 🙂 Jeg smelter fullstendig for godupsegutten min <3 🙂
 
 
Elvis er kjempeglad i Hera. Han kan gå bort til henne mens hun sover å slikke henne på hodet <3 🙂 Han har alltid hatt et kjempeherlig lynne, og han elsker mennesker.
 
 
Elvis er vel mest knyttet til meg, og det har han vært siden han vær kattunge. I nøden går han til matfar for å få kos når fanget hans er ledig 🙂
 
 
Så har du godpusejenta mi Hera <3 :)Jeg sier som moren til min venninne. Hvis hun hadde pratet hadde hun vært nøtt til å betale skatt. Har aldri opplevd en katt som er så knyttet til mennesker som det Hera <3 🙂 Her i huset er Hera sitt store idol matfar, og hun er totalt avhengig av ham. På dagen når mannen min er på jobb, eller når mannen min er bortreist er jeg en bra erstatter.
 
 
Hera sitt tillitsforhold til mennesker skyldes jo at hun ble håndmatet som kattunge, og de kattene som blir håndmatet får et helt spesielt bånd til menneskene når de blir stor slik som Hera <3 🙂
 
 
Hera elsker skjegget til mannen min. Hun legger seg i halsgropen hans, gnir hodet mot skjegget hans og melkemassere skjegget. Når hun gjør dette er hun inderlig <3 🙂
 
 
Som yngste katt i flokken erter hun Nadina og Dixie, men hun forsvinner fort når hun oppdager at hun har gått over grensen.
 
 
Jeg må med hånden på hjertet si at jeg har aldri hatt en katt som er totalt døv til ordene: «Nei», «Fy», «Ikke lov», «Ikke på bordet». Hver gang jeg sier et av de ordene ser Hera på meg akkurat som hun tenker: «Jeg ser hva du sier, men bryr meg ikke om å høre på deg».
 
 
Nå for tiden er det museaportleken som lekes med lekemusen. Vi kaster musa, og Hera henter den tilbake til oss. Hun holder på en god stund 🙂
 
 
Etter Trønderkatten sin utstilling i april skal jeg ta av p-pillene til Hera. Hun skal få ha først en hel løpetid, og på løpetid nr.2 skal hun pares med en kjekk ung abyssinerhannkatt. Jeg kjenner det kribler i magen til å ha kattunger i hus igjen, og jeg har flere etterspørsler etter kattunger.
 
 
Har lyst til å dele noen bilder med dere av kattene , og håper dere liker bildene mine 🙂
 
 

Godpusejenta mi Nadina <3 🙂

Godpusejentene mine mamma Nadina og datter Hera slapper av sammen <3 <3 🙂

Godpusejenta mi Dixie Rose med skjermen på, men hun kjempetålmodig og flink til å ha den på. Hun skjønner at hun må ha den for å bli bra <3 🙂

Godpusejentene mine storeøster Dixie Rose (med skjerm) og lillesøster Hera <3 <3 🙂

Godpusegutten min Elvis la seg like så godt til rette oppe på toppen av komfyren rett etter mannen min hadde stekt eplekake <3 🙂

Godpusejenta Hera slapper av og sover i hylla på bokreolen <3 🙂

Se som kosepusejenta Hera koser seg, og se det salige uttrykket hennes <3 🙂

Hera leker aportleken med lekemusen sin 🙂

PS! Skru på lyd! Støvsugermafiaprinsessen Hera som elsker å holde på med støvsugeren 🙂