I går kveld etter vi hadde sett på dagsrevyen, og før vi skulle gå til sengs lå Corvette på gulvet og slappet av. Jeg sa jo at jeg trodde det ikke var så mange kattunger, siden hun ikke hadde lagt på seg så mye. I det Corvette ligger og vasker seg begynner hun å knurre, og vi oppdager små ferske blodflekker på gulvet i leiligheten. Hun blødde fra skjedeåpningen, og det hang ut en slags slimpropp. Vi forstod med en gang at her var det mest sannsynlig snakk om en spontanabort. Corvette var kommet til uke 7 i drektighetsperioden sin, og det er i uke 7 at drektige hunnkatter spontanaborterer hvis det er noe galt med egget.

Halvard og jeg tok fødekassen hennes inn på soverommet vårt, og bestemte oss for at Corvette skulle få ligge sammen oss i natt. Corvette hadde krampesammentrekninger i livmoren sin, men etter hvert gav hun seg med blødningen, og skjeden ble tørr.

Corvette var slett ikke slapp, men utrolig kosete, og storkoste seg sammen med «husse» (matfar på svensk) og «matte» (matmor på svensk).

I dag tidlig når vi stod opp ville Corvette på stuen til de andre, og ikke før hun hadde kommet ut på stuen så blir hun rasende på Svartfot, Aros og Blondie, og hun jager dem villmann rundt i leiligheten. En drektig hunnkatt som spontanaborterer har jo masse hormoner i kroppen som kroppen skal kvitte seg med.

Vi dro til veterinæren vår kl.09.00, og han tok røntgen av henne. Røntgenbildet bekreftet at hun hadde vært drektig, men at det måtte ha vært ett egg som ikke hadde blitt utviklet, og som resulterte i spontanaborten i går kveld/natt. Egget som ble sponanabortert er så mikroskopisk lite at vi vil ikke se det en gang. Nå må vi la naturen gå sin gang, og la henne få en ny løpetid slik at hun og Aros får paret seg.

Klart dette er utrolig trist, men når det skjer en spontanabort er det noe galt med fosteret også! Det er kroppens måte å si i fra om at noe var galt med den lille kattungen!