AROS OG ABYSSA 7 UKER!

Søskenkjærligheten råder fremdeles 🙂

Aros og Abyssa i en liten hvil.

 
 
I dag er Aros og Abyssa 7 uker gamle, og de er så herlige og morsomme for oss tobente, men er ikke sikker på at Topsy er av samme oppfatning nå…. 🙂
 
 
Dagene deres består av: Sove, leke med hverandre, sloss med hverandre, erte mamma med å løpe fra henne når hun skal vaske dem, fange halen til mamma, klatre opp langs stoler og bukseben, utforske nye ting, spise, drikke, koseamme, og ikke minst få masse kos og oppmerksomhet 🙂
 
 
De er blitt så flinke til å spise selv nå. Iams våtfór og seifillet går ned på høykant, likeså tørrfór for Aros sin del, men Abyssa er jammen ikke langt vekk hun heller når det gjelder å prøve seg på tørrfór som storebror. Hun kan da ikke være pysete. De legger bra på seg, og vokser seg store og sunne. Den motoriske utviklingen blir bedre og bedre for hver dag, og de kommer seg dit de vil….. Som f.eks. en dag Halvard snudde seg. Da ser han Abyssa klatrer opp langs muren, opp på stolen for så å komme seg opp på spisebordet, noe hun slett ikke får lov til…. I går stod Halvard og laget middag. Før han visste ordet av det, hadde han Abyssa opp langs buksebeinet sitt, og nesten i lommen. De har klør, noe som gjør vondt!
 
 
Innimellom øktene sine klarer de å snike seg til en koseamming. Tror ikke Topsy har så mye melk igjen i pattene sine, for hun ammer dem mindre og mindre nå. Hvis de prøver seg å få seg litt melk fra Topsy, og hun er tom, så viser hun det meget klart at det ikke er noe vits i å prøve. Før la hun seg ned på siden slik at de fikk amme, men er det tomt, så slipper ikke duoen til. De har lært seg at maten de får kommer fra kjøleskapet, og det tar ikke lang tid fra vi åpner kjøleskapsdøren til det står tre abyssinere rett bak oss.
 
 
Nå har både Aros og Abyssa funnet ulike leker interessant. Lekevimpelen, en stang med kule og fjær på, og ballen er kjempespennende hos begge to. Vi tror vi kan lure dem vi, men det kan vi ikke, fordi de har nemmelig funnet ut at tauet er festet til en stang.
 
 
Begge to er så glade i mennesker, og begge to liker å bli kost med. Når vi sitter i sofaen om kvelden for å se på TV, skal vi være sikker på at de finner et av våre fang å legge seg godt til rette i.
 
 
Når det gjelder å gå i kattedoet har Aros og Abyssa observert mamma Topsy når hun er der. De sitter og titter på henne når hun er i kattedoen og gjør fra seg. Kattedoen er kjempespennende den. Et par uhell har vi hatt på gulvet etter de begynte å få vanlig mat, men i går kveld oppdaget Aros at han kunne tisse i kattedoen. Syntes han var flink, og jeg gav ham skryt.
 
 
Enn så lenge har vi berget gardinene for små klatrende puser…. Bank i bordet 🙂 Fortsetter de klatreøvelsene sine, så kommer vel det også.
 
 
Synes jeg ser klart forskjell i personligheten deres. Abyssa tegner til å bli en Topsy nr.2 når det gjelder påfunn og aktivitetsnivå 🙂 Hun må utforske alt som finnes, og regler er til for å brytes 🙂 Som f.eks. å gå på bordet for å komme seg snarest over fra den ene sofaen til den andre…. Aros er den som er mest rolig av seg, men han følger jammen etter lillesøster han også. Ingen av dem er redd for mennesker, og det er så godt 🙂 Det de ikke er trygge på er: STØVSUGEREN. Skjønn hvorfor? Topsy er slett ikke redd for den, for hun kan følge etter Halvard når han støvsuger leiligheten. Hun lar til og med Halvard få lov til å støvsuge halen på lavest hastighet. Da står hun der stolt som en hane og koser seg. Er det normalt til en katt å være? Tror ikke det. På det punktet er Aros og Abyssa normale. Når støvsugeren blir tatt frem, piler de vekk for å gjemme seg.
 
 
Både Aros og Abyssa har hilst på onkel Svartfot. Når han er inne i sengen om dagen, pleier jeg å ta en og en kattunge inn til ham, for at han skal bli trygg på dem, og jammen imponerer Svartfot meg 🙂 Han gjør ingen tegn til å frese mot dem. Han ligger rolig i sengen og ser på. Jeg er meget forsiktig med tilnærmingen mellom Svartfot og duoen til Topsy. Jeg lar dem aldri få gå fritt i sengen der Svartfot ligger, bare holder dem slik at han får se dem. Det som er så godt er at Svartfot nå ikke er deprimert som han var da Topsy kom til oss. Nå spiser han kjempegodt, han er ute og koser seg (hvis været et bra da…) og han få ligge i sengen sammen oss om natten. Han maler fornøyd når vi koser med ham, og ikke minst når han får mat.
 
 
Ellers har jeg fått papirene fra Charlotta i posten, og skal sende stamtavlerekvisisjonen i morgen den dag. Godt å få det unna slik at jeg kan få stamtavlene.