GODT NYTT ÅR 2007 :)

Topsy i armkroken min nyttårsaften! Det er så morsomt å se på disse fargerike fulgene som flyr der oppe på himmelen 🙂

 
 

Best at jeg følger med om maten min blir laget på ordentlig måte 🙂

 
 
Godt nytt år! Tenk 2007? Kommer vel til å skrive 2006 i noen dager før man får det i fingrene! Nyttårsaften er vel forbi, og for noen dyr er denne dagen en av de verste dagene i året som finnes. Her tenker jeg på rakettene, og ikke kalkunen… 🙂
 
 
Selv var vi i selskap til Halvard sin bror med familie. Vi spiste kalkun, og hadde en kjempetrivelig kveld 🙂 Halvard og jeg kjørte hjem kl.22.50, og kom hjem kl.23.15. Vi ønsket å være hjemme når oppskytingen fant sted med tanke på at vi ikke visste helt hvordan Aros kom til å takle det.
 
 
Svartfot skulle egentlig ut for å tisse da vi kom hjem, men da hadde oppskytingen av rakettene kommet i gang, og holdt på å ta seg opp. Nei! Han skulle ikke ut. I stedet for å gå ut, gikk han under sengen og la seg. Først litt over kl.01.00 gikk Svartfot ut, og han kom ikke inn før kl.09.00 i dag tidlig.
 
 
Aros var helt vill da det begynte å smelle som verst. Han løp frem og tilbake som en annen villmink, ville leke med juletreet, hoppet opp i vinduet for å se ut, stod på to og prøvde å fange raketter, løp over sofaen, og flere runder frem og tilbake på stuen. Han var litt skeptisk, men samtidig litt nysgjerrig på disse rare fargerike fuglene som flakset omkring på himmelen, men de laget jo så stygge lyder og høye smell!
 
 
Topsy derimot var nok den som tok det hele med fatning og ro. Siden hun har hodet på skakke, så er Topsy forsiktig med å hoppe opp i vinduskarmen nå. Da rakettene begynte for fullt, kom Topsy og ville opp i armene mine, og jeg løftet henne opp slik at hun kunne få se ut vinduet, og hun var helt rolig og trygg på disse rare fuglene på himmelen. Tror jeg stod med henne ved stuevinduet i 15 minutter før hun ville ned på gulvet igjen.
 
 
Så myten om at alle dyr synes nyttårsaften er forferdelig stemmer ikke riktig helt…. Vi har i hvert fall tre som reagerte totalt forskjellig. Må jo lure hva kattene tenker om oss tobente i desember måned? Først så styrer vi tobente på, og vasker hus og leilighet slik at luktene forsvinner, så tar vi inn det mest perfekte klatrestatviet og pynter det med fristende «katteleker» som de ikke får leke med en gang, og så disse fargerike fuglene som flakset på himmelen og laget lyder i går kveld.

31.12.2006 :)

Tenk at vi skriver 31. desember 2006? Året har gått så fort! Det har skjedd så masse i løpet av 2006 som jeg ser tilbake på med takknemlighet og glede 🙂
 
 
Topsy spiser bra igjen nå :)! Hun har spst ca. 1 boks med AD Hills våtfór, samt sei 🙂 Det er så herlig å se at hun spiser igjen 🙂 Om morgenen er Topsy snar til å komme til kjøleskapet når hun hører vi åpner døren. Hun har mer å stå i mot med hvis hun legger på seg mer, for 2,1 kg for en voksen abyssiner er ingen ting! Veterniæren sa at det var så utrolig viktig at Topsy la på seg nå! Vi passer godt på Topsy når hun spiser, for Aros er helt vill etter å snike seg til maten til Topsy. Topsy er også mer aktiv igjen, og hun kommer oftere ut på stuen. Når Halvard og jeg sitter og spiser middag har Topsy de siste dagene begynt å hoppe opp på stolen for å følge med når vi spiser 🙂 Dette MÅ være et tegn på bedring! Fremdeles har hun hodet på skakke, men klarer å snu hodet sitt når hun skal se etter oss. Jeg håper og krysser alle fingre, tær og labber på at dette nå MÅ gå riktige veien med Topsyjenta vår <3 <3 <3 Som jeg har sagt før vet jeg at jeg kommer til å bli utrolig lei meg hvis Topsy får tilbakefall igjen, og det ligger automatisk i bakhodet mitt.     I dag vasket hun også Aros i baken. De siste dagene når vi har vært på WC, har Topsy kommet bort for å bli løftet opp slik at hun kan få kos. Da maler hun så fornøyd <3 🙂 Bare denne positive utviklingen kunne holde! Topsy går jo på kortisontabletter nå! Bare hun blir frisk, så er jeg villig til å prøve det! BARE TOPSY BLIR FRISK!!! Topsy er så herlig liten abyssinerjente <3 🙂 Hun er så snill med alle, og så tolerant og kjælen <3 🙂     Aros leker fremdeles apportleken med lekemusen sin. Han leverer den til oss, vi kaster den, Aros henter den, og leverer den tilbake til oss. Juletreet har berget, og også juletrepynten 🙂 Wow ikke værst?? Åh jo da, helt engel er han ikke, for er han i det rette ertekrokhumøret så sitter han bak juletreet og leker med grenene. Da er det å ta fram flasken med "Get Away-sprayen" for å dynke juletreet. Den lukten liker han ikke.... At ikke vi kom på det da Svartfot var liten? Har brukt nesten en flaske med Get Away i løpet av denne julen. He, he, he 🙂 Aros er jo også en skikkelig kjempegod katt <3 🙂 Han elsker å få ligge over skuldrene våre når vi er på kjøkkenet. Da ligger han med framlabbene på framsiden, og der ligger han og maler så lykkelig <3 🙂 Alt vi gjør skal han følge med på. Går vi på boden, kommer Aros etter for å se på hva vi gjør. Han elsker også å ligge på skrivepulten min og slappe av. Malingen hans høres over hele stua.     Svartfot fortsetter også sin positive utvikling når det gjelder å være sammen Topsy og Aros 🙂 Han sover på stuen hver natt nå, og jeg ser ofte at Aros og Svartfot ligger sammen på pleddet, enten i sofaen eller på soverommet. Topsy ligger i kattekurven sin på badet, for der er det godt og varmt. Svartfot er en typisk harmonisk huskatt 🙂 Han aksepterer så mye den katten <3 🙂 Det er tydelig at det gjør ham godt å selskap av Aros. Svartfot har vel merket at Aros ikke er til noen trussel for ham, men likevel har Aros respekt for onkel Svartfot, og det er bra 🙂     Tenk at i år 2006 kom Topsy's første kull til verden 🙂 Det var en stor opplevelse som jeg aldri glemmer 🙂 Jeg har jo aldri sett kattefødsel før, og du verden for en morsfølelse hun viste mot Aros og Abyssa <3 <3 🙂 Bare det kom et pip fra fødekassen var hun tilbake for å sjekke om alt var greit med småttisene sine. Topsy stolte også på de som kom på besøk. De fikk kose og holde Aros og Abyssa, men mamma Topsy ville også ha sin obligatoriske kos av gjestene 🙂     Nå står snart 2007 for døren, og det blir også et spennende år 🙂 Dette vil jeg komme mer tilbake til senere. I kveld skal Halvard og jeg på besøk til broren til Halvard med familie, men vi kommer til å dra hjem kl.22.45 for å være hjemme når nyttårsrakettene smeller som værst. I fjor satt Tospy i vinduet og fanget nyttårsrakettene. Svartfot lå under kommoden på badet og var redd. Vi vet jo ikke hvordan Aros kommer til å reagere. Enten er han for ung til å skjønne at dette er litt skummelt, eller så kommer han til å bli rabiat når det smeller som verst. Derfor er det godt å være sammen med kattene når det nye året 2007 fyres løs.     Vil ønske alle lesere av denne bloggen et riktig godt nytt år for 2007 🙂    

4.JULEDAG :)

I dag er det 4.juledag, og jeg må si julen går alt for fort! For det meste har vi slappet av i julen, og tatt det med ro. I kveld skal vi i koret vårt ha konsert, og etter konserten er det juleselskap for oss i koret 🙂
 
 
Topsy sin helsetilstand er stabil nå. Jeg tørr ikke en gang tro på at det er sant. Om det er kortisontablettene som hjelper til å holde sykdommen hennes i sjakk, eller om det forhåpentligvis er et virus vet vi ikke. Uansett så er gleden den at Topsy nå spiser igjen 🙂 Vi gir henne fremdeles AD Hills våtfór, og hitill i dag har Topsy spist litt over en halv boks 🙂 I følge min mann var hun den første som kom bort til matfatet i dag tidlig, og kl.11.00 kom hun på kjøkkenet, og vill ha mer mat! Åhhhh! Håper virkelig at det er et tegn på bedring! Håper innerst inne på at det kun er et virus som Topsy har, og ikke svulst på hjernen! Jeg har jo håpet nå igjen om at hun skal bli bra, men jeg vet også hvor utrolig lei meg og fryktelig trist jeg kommer til å bli hvis hun får tilbakefall igjen 🙁 Derfor er hver eneste små fremskritt for meg store gleder nå 🙂 For eksempel når Topsy nå spiser igjen. En annen glede er også når vi satt og skulle spise middag i går. Da hoppet hun opp på stolen ved spisebordet 🙂 Det har hun ikke gjort siden hun ble syk. Åh 🙂 Jeg bare håper og ber om at Topsy kan bli frisk, og at det er som vi håper og tror et virus! Fremdeles tar vi en dag av gangen, og gleder oss over de fremskrittene Topsy gjør 🙂
 
 
Aros er for tiden svært opptatt av å leke apport med lekemusen sin 🙂 Han jager den rundt på gulvet. Så kommer han og legger den fra seg i sofaen eller i stolen der vi sitter, og da må vi kaste musen hans bortover på gulvet. Han hopper ned, og løper for å hente den før han leverer den tilbake til oss igjen. Aros gir seg ikke, han kan holde på i timesvis med approtleken når han først er i gang 🙂 Det er ikke den leken jeg ønsker å leke kl.06.00 om morgenen nei…. 🙂

 
 
Svartfot og Aros har jammen tilnærmet seg hverandre 🙂 De deler på pleddet til Svartfot på soverommet, og Svartfot spiser av maten til abyssinerduoen på kjøkkenet, han har tatt tilbake sjefsplassen i vinduskarmen på stua, han har tatt tilbake sjefsplassen på fryseren og har begynt å ligge på pleddet i sofaen 🙂 Jeg hører ikke så mye fresing og brumming fra Svartfot nå når han møter Aros og Topsy. Det tyder vel på at Svartfot er blitt en moden mann 🙂 Aros er utrolig avhengig av Svartfot. Når Svartfot går ut så mjauer og mjauer Aros etter ham. Det er akkurat som om Aros blir lei seg når Svartfot går ut. Utrolig herlig å se at Svartfot har akseptert Topsy og Aros igjen 🙂 Det gikk fortere enn jeg hadde turt å håpe på 🙂

 
 

2. JULEDAG :)

Vi skriver 2.juledag, og formen til Topsy er bedre enn i går 🙂 Hun spiser igjen, og har vært mye ute på stuen sammen oss i ettermiddag 🙂 Tørr jeg håpe igjen? Topsy fikk kortisonsprøyte hos veterniæren i går, og vi fikk med kortisontabletter som vi skal gi henne frem til torsdag. Hvis det vil hjelpe Topsy, er jeg villig til å gi henne det! Klart kortison er jo gift det også.

 
 
Veterinæren sa at hvis kortisontablettene gjør Topsy bedre, kan det være mye som tyder på at det er et virus eller betennelse i balanseorganet, men er det svulst vil ikke kortisontablettene ha samme virkning. Topsy har fremdeles hodet på skakke når hun går. Hun har halen rett i været, og ser ikke ut som hun har det vondt. Hun har malt hver gang vi har kost med henne, og det har hun ikke gjort på lenge <3 🙂 Det er når jeg først har håpet, at det plutselig ser svart ut når det gjelder helsen til Topsy, slik som i går. Det kan jo ha vært noe diarè også på gang med Topsy. Det vet vi ikke.     Uansett tar vi en dag av gangen! Det må vi nå. Håpet er utrolig godt å ha for oss 🙂 Likevel må vi også være forberedt på at det ikke kan gå bra. Nå gleder vi oss igjen for at Topsy spiser igjen, og er oppe og går 🙂 Da vi kom hjem fra juleselskap til min mor, kom både Topsy og Aros i møte med oss på stuen. Topsy har nylig fått en porsjon med AD Hills tørrfór, og en liten bil sei. Det gikk ned på høykant 🙂 Slike små ting er store gleder for oss nå 🙂     Aros derimot høres ut som om han sulter som et fattig barn i Afrika. Når han føler det skikkelig urettferdig tar han et skikkelig magadragmaju som høres så sårt og trist ut for oss. Det er bare så morsomt at vi bare må le 🙂 Hør for dere en laaaangt mjau 🙂 Han er altetende den gutten. Vi må passe på at han ikke hiver seg over fóret til Topsy og spiser det opp. Derfor må vi ordne i stand Aros sin mat før vi ordner i stand maten til Topsy. Det er litt merkelig dette at den beste maten ligger på det andre matfatet?     Aros er nå skjønn mot Topsy også da <3 🙂 I dag tidlig lå hun i kattekurven sin og sov. Så stikker Aros hodet sitt inn i kattekurven og slikker Topsy på hodet <3 🙂 Klart han skjønner jo at Topsy er syk, men litt hodemassasje har aldri gjort skade på noen.     Eller tusen hjertelig takk for all støtte vi har fått og får i forbindelse med sykdommen til Topsy <3 🙂 Vi setter kjempestor pris på det <3 🙂 Det er fryktelig tøft for oss, og særlig nedturen i går. Tøffest er det å ikke vite hva som er årsaken til Topsy sin skjevhet. Man leter etter en nål i en høystakk, og prøver å finne en mulig årsak til hva som kan ha skjedd. Igjen tusen, tusen takk alle sammen 🙂    

1. JULEDAG :)

Er kjempeglad for at vi valgte å avlyse julefeiringen i Grong p.g.a. Topsy, men samtidig trist at ikke vi fikk feiret jul sammen med svigerforeldrene mine. Likevel hadde vi en fin og avlsappet julaften i går 🙂 Det var så herlig å ta det med ro, slappe av, ikke stresse og bare la roen senke seg innover oss. Vi spiste middag kl.21.00, og pakket opp gavene kl.22.30 🙂
 
 
Tidligere på dagen var jeg med min venninne Anita og spilte fløyte på et sykehjem her i byen, før vi satte kursen mot Strindheim kirke der jeg var med henne og spilte fløyte på julegudstjeneste. Da må jeg si jeg fikk julestemning ja 🙂 Så dro Halvard og jeg på graven til far og tente lys <3 🙂 Det var da jeg stod og tenkte over at jeg savnet julesneen. Bare bittelitte grann.     Aros syntes julaften var kjempespennende han 🙂 Åh så masse spennende kuler som henger på juletreet da 🙂 De er fine å sitte og fiske etter... 🙂 Har dynket treet vårt med "Get away-spray" for å holde ham unna, men etter noen timer er det jammen meg på'n igjen. Julegrøten vår smakte perfekt i år mente Aros. Han fikk et par skjeer på en tallerken, og den gikk ned på høykant 🙂 Det var vel kun et par riskorn igjen på fatet hans etterpå. Nei! Han fikk ikke mandelen. Den var det Halvard som fikk 🙂     Neste år ønsker vi oss gaver UTEN gavebånd.... Forstå det den som kan? Aros syntes gavebåndene var de morsomste leketøyene han har opplevd, og de var så morsomme å fange 🙂 Han var helt vill da vi holdt på å pakke opp gavene 🙂     Når det gjelder Topsy er det tilbakefall igjen 🙁 Åh 🙁 Nå som det så ut som det skulle gå den riktige veien! Hvorfor???? Hun spiste godt til og med i går kveld. Da jeg stod opp i dag, lå hun bare i kattekurven. Hun ville ikke ut for å ha mat 🙁 I løpet av dagen har vi prøvd absolutt alt vi kan for å få henne til å spise. Så var det bare å ringe veterinæren. Heldigvis hadde veterinæren ved vår faste dyreklinikk egne veterninærvakter på plass. Vi fikk komme inn kl.17.30 med Topsy.     Nå kan det mest sannsynlig vise seg at det er en hjerneskade hun har fått seg. Aner ikke hvorfor. Det kan være en svulst, men om den er godartet eller ondartet kan man ikke vite. Veterinæren håpet jo aller helst at det var virus på balansenerven, og det gjør jo vi også selvsagt, men hvorfor ble hun dårligere igjen? Topsy fikk en sprøyte med antibiotika, samt hun fikk en kortisonsprøyte. Vi fikk med oss kortisontabletter som vi skal gi henne i fem dager. Det er ikke moro å se lille Topsymor ligge slik uten å spise 🙁 Også hun som spiste nå! Vær så snill Topsy <3 <3 <3 Kjemp! Bli frisk! Ingen katt er som deg vennen vår <3 🙂 Gi meg en eneste julegave, og bli bra! Jeg ber deg lille Topsygullet mitt <3 <3 <3 Vi ble enige om at vi skal kontakte veterinæren igjen på torsdag slik at de får høre hvordan det går med henne. Jeg frykter nå at utfallet av sykdommen kan bli negativt 🙁 Tanken er grusom, men jeg vil ikke at lille gullet mitt skal lide 🙁 Da er det bedre å tenke på at vi har hatt 1 1/2 år som har vært fantastisk flott sammen med Topsy <3 🙂     Vi tar en dag av gangen. Mer kan vi ikke gjøre. Åh den som kunne si hva det er med den lille jenta vår. Vi veide Topsy i dag, og hun var 2,1 kg. Det eneste jeg ønsker er at hun MÅ bli frisk, selv om det ser mørkt ut 🙁 Hun hadde gått ned siden forrige helg. Veide Aros på lille julaften, og han var 2,6 kg 🙂    

VENNSKAPET MELLOM SVARTFOT OG AROS <3 <3 :)

Svartfot og Aros slapper av sammen på pleddet til Svartfot.

 
 

Svartfot og Aros har funnet harmonien 🙂
 
 
Tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot bare fortsetter i riktig retning 🙂 Det er bar så gledelig å se hvordan Svartfot bare på noen få uker har tatt tilbake plassene sine her i huset. Han hopper opp på fryseren og legger seg, han legger seg på puffen vi har under vinduet, han kan sitte i vinduskarmen å se ut, og ikke minst han legger seg i skinnstolen for å sove.
 
 
Det morsomste av alt er at han deler pleddet sitt (som han har liggende på senga) med Aros. Det har han gjort noen dager nå. Når det har blitt mistenkelig stille fra soverommet må jeg jo gå ut for å se hva som skjer der ute. Har jo funnet en dorull i sine enklere faktorer som er bitt sunn av små abyssinertenner 🙂 Jo da, på soverommet har jeg funnet Svartfot og Aros sovende sammen på pleddet til Svartfot <3 <3 🙂 Tenk at han deler på det da 🙂 Jeg kjenner jeg blir så rørt over hva som skjer med Aros og stefar Svartfot! Det er godt å se at Aros har respekt for Svartfot. Dersom Svartfot løfter labben sin for å si at nok er nok, så rygger Aros tilbake, og går en omvei.     Jeg trodde ærlig talt ikke denne tilnærmingen skulle gå så smertefritt! Trodde at de ville gjøre opp seg i mellom, men det har holdt med fresing og knurring fra Svartfot sin side for å sette seg i respekt til den lille rakkerabyssineren som er kommet i hus. Tror at Svartfot skjønner at Aros ikke er til noen trussel for ham.     Det er så godt å se at Svartfot selv tar initiativ til å komme inn på stuen når han selv føler for det, og det blir oftere og oftere nå, og til og med på natten vil han være på stuen sammen med Aros og Topsy 🙂     Svartfot er blitt en moden mann som forstår så mye. Han er en supergod katt som ikke vil noen vondt <3 🙂 Ser jo at han skyr konflikter ute også. I dag tidlig hørte jeg skikkelig fresing og hyling utenfor vinduet. Det var Svartfot og gatas skrekk på 12 år, Tommy som var kommet i konflikt med hverandre. Han hadde kommet opp på gårdsplassen vår som er Svartfot sitt teritorium. Tommy eier overhodet ikke respekt for de andre kattene i nabolaget, og ikke for hundene her i nabolaget heller. Den katten er hissig på andre dyr ja! Plutselig ser jeg at Svartfot reiser seg opp, og spurter nedover veien, og forbi huset til naboen, og opp hagen deres. Hjelpe meg for en fart Svartfot hadde! Han var jo langt foran Tommy. Til slutt smatt han under trappen til naboene. Der kommer ikke Tommy seg inn! Aros hørte kattekranglingen, og hoppet opp i vinduskarmen. Skal si han freste da han så Tommy utenfor 🙂 Halen stod som en flaskekost på ham der han stod. Lurer meg på om Tommy har vært like tøff i et møte med en lynrask abyssiner? Tror ærlig talt at en abyssiner hadde tatt ham igjen før han i det hele tatt har rukket og tenkt en tanke 🙂

ENDELIG I DAG REISER VI :)

I dag er dagen kommet, og vi reiser ned til Gardermoen for å være med på juleutstillingen i Adelkatten 🙂 Åh! Jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Kjenner det kribler i hele kroppen etter å komme i gang med utstilling. Litt rart at vi i år har to katter med på utstillingen!
 
 
Alt at av utstillingsting er pakket ned i en trillekoffert, og den ble nokså full skal jeg si. Det er litt å ta med seg når man skal på en utstilling, som burgardin, kattedo, tørrfór, våtfor, matskåler, pledd, leker, samt permen min der jeg har de viktigste papirene på Aros og Topsy.
 
 
Nabojenta Silje som er 15 år skal passe Svartfot for oss denne helgen, og hun er så utrolig flink med dyr 🙂 Tror neppe jeg har opplevd en mer ansvarsbevisst tenåring når det gjelder å ta hånd om dyr. Nå er det jo enkelt å passe Svartfot da. Det er jo bare å slippe ham inn og ut, samt sørge for at han har nok mat og vann, og gi ham kos.
 
 
Er spent på hvordan Aros og Topsy kommer til å oppføre seg i natt på hotellet. Det er første gang de to skal bo på hotell sammen Halvard og meg. Tror nok det kommer til å gå bra jeg da, men jeg er forberedt på lite søvn i natt. Vi skal tidlig opp i morgen, for veterinærkontrollen er kl.07.00. Selv liker jeg å være ute i god tid når det gjelder veterinærkontroller, for etterpå er det å få ordnet opp i utstillingsburet, for så å sette kattene inn der. Syns det er godt for Aros og Topsy at de får roet seg ned før selve utstillingen starter. Utstillingen for Aros er jo ny for ham, og jeg vet jo ikke hvordan han reagerer, selv om jeg tror han kommer til å takle dette med utsillingen fint. Han vil jo se hvordan Topsy reagerer. Er hun rolig, vil også Aros mest sannsynlig komme til å være rolig han også. Slike ting smitter. La jo merke til på Trønderkatten sin utstilling nå i vår at Topsy ble urolig da hun hadde en liten sinna bengalkattunge i buret ved siden av. Denne bengalkattungen satt og freste til Topsy, og han prøvde også å stikke labben sin inn i buret til henne. Dette gjorde Topsy urolig.
 
 
Nå er jeg glad for at Topsy har sluttet å amme Aros, selv om Aros mer enn gjerne prøvesniker seg til en liten melketår. Hvis jeg ser at Aros prøver seg på å snike seg til melk av Topsy, tar jeg ham bare vekk. Ellers så går Topsy sin vei også. Det må jo være ubehagelilg å få de kvasse tennene til Aros i pattene sine også da…. Skjønner Topsy godt jeg 🙂 Har jo selv kjent Aros tenner i fingeren av og til, og de er kvasse ja.
 
 
Ellers går det kjempefint med tilnærmingen og det forhåpentligvise vennskapet mellom Aros og Svartfot 🙂 Det går mye bedre enn jeg hadde forventet og trodd på forhånd 🙂 Akkurat nå i skrivende stund ligger Aros sammen Svartfot på pleddet og koser seg i sengen på soverommet vårt 🙂 De er så søte sammen <3 <3 🙂 Aros er så glad i Svartfot, og Svartfot ser ut som om han begynner å aksepterer den lille rakkerungen av en fløtekaramell 🙂 Han brummer og knurrer ikke like mye slik som han gjorde i begynnelsen like etter vi begynte å la dørene stå åpne mellom stuen og soverommet. Nå ser det ut som om Svartfot rett og slett liker å ha selskap av Aros på soverommet 🙂 Svartfot må jo skjønne at Aros ikke er til noe trussel for ham, for dyr vet jo at yngre dyr kommer etter på rangstigen. Noe nærhet fra Aros side aksepteres ikke ennå. Aros kan legge seg ned og slikke Topsy, men prøver han seg på Svartfot, ja da er grensen nådd for hva Svartfot kan akseptere.     Litt rart er det, for Svartfot kan godt gå bort til Aros og snuse ham i baken, men i dag tidlig prøvde Aros å gjøre det samme til Svartfot. Skal hilse å si det kom en labb fra Svartfot! Aros forsvant under kommoden og gjemte seg før han kom frem igjen. Så Aros har respekt for sin stefar. Takk og lov 🙂 Det var mer enn Topsy hadde. Hun gav seg ikke hun. Når Topsy var for nærgående, og Svartfot klabbet til henne så fortsatte hun å erte ham. Har jo hørt at to katter av samme kjønn går like bra sammen som katter av forskjellig kjønn.     Likevel er soverommet og pleddet hans på sengen Svartfot sitt fristed når han vil være i fred, og det skal det fortsatt være!     Jeg er kjempeglad for at alt har gått så fint med tilvenningen mellom fløtekaramellen og Svartfot 🙂 Kjenner jeg blir rørt når jeg ser at også Svartfot tar initiativ til å komme inn på stua helt av seg selv. Han virker så trygg når han triumferende hopper opp på fryseren og legger seg som en sjefskonge på fryseren 🙂    

KOSEPUS OG VILLMANN :)

Aros koser seg på pleddet 🙂

 
 

Åh! Hvilket herlig abyssinerliv 🙂 Prrrrr 🙂

 
 
Tenk på fredag reiser vi ned til Gardermoen for å være med på utstillingen på Dal. Jeg gleder meg sånn til å dra på utstilling igjen 🙂 Det er fordelen med å ha flere katter. Dersom en katt ikke kan på utstilling, kan man ta med noen andre. Alt jeg trenger til utstillingen er funnet fram. Jeg er så imponert over den flotte burgardina Anne Marit på Steinkjer var så snill og sydde for meg 🙂 Gleder meg til å ta den i bruk 🙂
 
 
Vi holder på å diskutere om vi heller skal kjøre nedover til Gardermoen. Da er vi mye friere. Vi slipper det å vente på å komme ombord, vi slipper å vente på bagasjen vår samt taxi til hotellet. Flyreisen er jo allerede betalt. Det var billigbilletter, men likevel. Det som er ulempen med å kjøre bil så langt, er på grunn av en klagende Aros i bil. Han må jo gi seg en gang han også, eller er han så sta at han kommer til å mjaue hele veien? Vi får se hva det blir til.
 
 
På mandag dusjet vi Aros og Topsy. Det gikk over all forventning bra med dusjseansen, men så veldig populært var det ikke. Siden Halvard er sterkere enn meg, hadde han på seg klær inne i dusjen med tanken på 20 par klør i huden…. Smart 🙂 Litt protester var det, men som sagt det gikk mye bedre enn vi hadde trodd.
 
 
Er jo spent på Topsy nå. Det er jo en stund siden hun var fullammende, men det er nå i den siste uken Aros ikke har fått en dråpe med melk. Prøver han seg på å snike seg til en melketår fra mamma, så stikker Topsy av. Hun hopper opp på lysarmaturet og legger seg der. Etter en stund kommer Topsy ned igjen, og vil mer enn gjerne leke med Aros. De spiller ball, løper etter hverandre og leker «Sisten», og de kan ligge sammen og slikke hverandre. Av og til er Aros litt for voldsom i leken sin. Da får Topsy nok. Hun irettesetter ham kraftig. I sted måtte jeg faktisk skille Aros og Topsy, for Aros gav seg ikke. Han skulle fange halen til Topsy, og bite henne i labben.
 
 
Aros er en utrolig superherlig fløtekaramell, og har det herlige lynnet 🙂 Han er akkurat like kosete og kjelen som sin Topsy <3 🙂 Bare vi klapper ham begynner han å male høyt 🙂 I går kveld kom han og la seg på hodeputa og malte høyt, og samme hva jeg prøvde gav han seg ikke. Aros ville ha kos 🙂 Han lå og koste med øret og håret mitt. Finnes det noe bedre måte å sovne på. Tror ikke 10 sovetabletter hjelper så mye som en malende katt i nærheten 🙂 Aros har også begynt å stå å trampe med forlabbene sine når han får kos <3 🙂     En annen ting er "pratingen" hans. Han går rundt og mjauer på en god måte. Det er vanskelig å forklare, men majuingen hans høres ut som halveis maling og halveis mjauing. Aros er jo så glad i Svartfot. Hvis Svartfot ligger i sengen sin og slapper av, og Aros vil leke med ham majuer han slik. Da tar Aros lekemusen sin med seg inn til Svartfot og legger den ved siden av ham i sengen. Det er akkurat som Aros sier til Svartfot: "Kom og lek med meg!" Godt Aros har håpet at Svartfot vil leke med ham, men sannheten er vel den at Svartfot kanskje er litt vel lat og sedat av seg. Han er kastret, og i godt hold kan man vel si på en fin måte. Tviler på at kattungefór hjelper på å holde vekta ned på en kastrert hannkatt.... Synes det er litt vanskelig dette her med å ha ett fór til Svartfot, og noe annet til Topsy og Aros. Svartfot spiser jo likevel av fóret til abyssinerparet.     I helgen har vi fått nabojenta Silje til å passe Svartfot mens vi er borte. Svartfot er jo så tillitsfull til Silje. Hvis han er ute når hun kommer hjem fra skolen så går han rundt føttene hennes og smigrer seg innpå henne. Snakk om å trille jentene rundt lillefingeren? Jeg har sagt til Silje at hun ikke må la seg trille rundt lillefingeren av en ung herremann 🙂

KJEMPEHERLIG UTVIKLING I VENNSKAPET MELLOM SVARTFOT OG AROS <3 :)

Den positive utviklingen i vennskapet mellom Aros, Topsy og Svartfot fortsetter 🙂 I går ettermiddag da vi dro for å besøke familien til Abyssa var Svartfot inne på stuen. Han lå og sov på fryseren, og gjorde ikke en mine til å gå på soverommet for å legge seg. Vi lot nå ham bare få være på stua da sammen med Aros og Topsy. Bare det er ennå et steg i rett retning i tilvenningsprosessen 🙂
 
 
Da vi kom hjem ville Svartfot ut en tur, men han var snar før han kom inn for å få sin kveldsdose med sei.
 
 
I går kveld etter at Svartfot hadde fått fisken sin, kom han inn på stua igjen for å være sammen med Aros og Topsy. Han hoppet som vanlig opp på lokket på fryseren hvor han la seg for å slappe av. Aros holdt på som vanlig å leke villmann med lekemusen sin samt å erte mamma Topsy. Svartfot lå like rolig og avslappet og fulgte med på den lille fawnfargete energibunten som spratt fram og tilbake.
 
 
Jeg husker godt da Topsy kom til oss for ett år siden. Etter Svartfot og Topsy hadde funnet tonen var Svartfot feig i matfatet da de skulle spise. Når Svartfot stod og spiste og Topsy kom, vek han tilbake. Svartfot står nå og spiser av Aros og Topsy sine fat, og hvis Aros kommer freser Svartfot til ham. Aner ikke hvorfor, men bare at han freser til Aros er utrolig positivt for oss. Da setter han seg i respekt, for Svartfot har alltid vært den som har vært feig i slike situasjoner.
 
 
Når Svartfot vil inn på stua, så må han jo føle at han hører hjemme i kattetrioen? Etter operasjonen i foten ligger jeg på sofaen, fordi jeg må ha en høy pute under den foten som er operert for å ungå blødninger og hevelser i foten. Sliter med betennelse i en sceneplate som jeg skal gjøre noe med over jul. Har fått beskjed fra ortoped om at jeg må ligge med foten høyt om natten. Jeg skifter litt på hvor jeg ligger. De nettene foten er bra, ligger jeg på soverommet, men de dagene foten hovner mye opp ligger jeg på stua med foten på en sofapute. I natt lå jeg på stua, fordi jeg har overbelastet foten i helgen.
 
 
Vanligvis ligger jo Svartfot i dobbelsengen sammen oss på soverommet, men i går kveld da vi skulle legge oss, lå han helt stille og avslappet på fryseren. Han gjorde ikke det minste tegn på å bli med på soverommet for å legge seg. Det var ikke annet å gjøre da, enn å la ham få være på stua i håp om at ingen av trioen tok livet av hverandre. Etter at jeg hadde slukket lyset hørte jeg Aros leke seg med med musen, og han drev og løp etter Topsy. Hun var fullt med på notene, og løp etter ham. Hørte litt småfresing fra Svartfot. Jeg mått skru på lyset for å se hvor Svartfot lå. Da lå han på gulvet ved skrivetpulten og sov. Nå er Svartfot til tider svært masete når det gjelder å få gå ut om natten. Våkner han kl.02.30 og vil ut, ja da er det bare å slippe ham ut. Så jeg var forberedt på at han kom til å mjaue etter en times tid. Det kom ikke en lyd fra Svartfot i natt 🙂 Da Halvard sto opp i dag tidlig ville han ut.
 
 
Det er så herlig med den utviklingen som har skjedd med Svartfot de siste ukene 🙂 Du ser at han blir tryggere og tryggere for hver dag, og han må jo føle at abyssinerduoen ikke er noen trussel for ham? Aros prøver jo alt for å innynde seg hos Svartfot. Han mjauer og lokker på ham, løper med lekemusen sin og legger den framfor Svartfot.
 
 
Når Svartfot har vært på soverommet siden fødselen til Aros og Abyssa, har det jo vært fordi han ville det selv, og fordi han alltid (siden han var kattunge) har kost seg på soverommet når han fikk ligge på teppet sitt på sengen. Den andre grunnen til at vi lot ham være på soverommet, var fordi vi ikke helt visste hvordan han kom til å takle kattunger, og ikke minst fordi vi ikke visste hvordan Topsy kom til å reagere på Svartfot med nyfødte kattunger i hus. Nå er Svartfot verdens snilleste huskatt, men man vet aldri.
 
 
Denne utviklingen som nå har skjedd, letter situasjonen enormt for oss også 🙂 Det at Tospy, Aros og Svartfot kan være i samme rom hjelper masse. Vi slipper å stresse med å skille trioen hele tiden, og passe på at en abyssiner ikke er i nærheten av Svartfot.
 
 
Jeg håper og krysser fingrene for at denne positive utviklingen fortsetter for Svartfot, for han er bare en skjønn og supergod katt <3 🙂 Det er takket være Aros at han han blitt fortere trygg når det gjelder å få en ny samboer 🙂    

LØRDAGSKVELD OG FORINGSTID FOR AROS, TOPSY OG SVARTFOT :)

Sulten trio: Topsy, Svartfot og Aros 🙂

 
 

Fredspusen Topsy på bokhylla med cd-er og fredslilja 🙂

 
 

Svartfot kulern på fryseren 🙂

 
 
I går kveld var Halvard og jeg på den årlige tradisjonelle førjulsmiddagen til min mor. Vi kom hjem ca.kl.23.15. Svartfot var ute da vi kom hjem, men kom løpende i full fart da vi ropte på ham. Vanligvis vil han rett inn på soverommet for å få mat, men i går kveld ville han bli med inn på stua. Det var en ny vending i denne tilvenningsprosessen. Klart han fikk bli med inn på stua.
 
 
På stua var Aros og Topsy. Nå bruker vi vanligvis gi dem litt våtfór om morgenen og litt om kvelden. Da Halvard gikk mot kjøleskapet for å finne fram mat, var det tre stk. pelser som fotfulgte ham fram og tilbake, for å være sikker på at maten ble servert 🙂 Svartfot fikk maten sin på soverommet. Etter han hadde spist kom han rett inn på stua igjen. Akkurat som om han ville være sammen med Aros og Topsy 🙂 Svartfot hoppet opp på fryseren og la seg opp på lokket på fryseren. Han lå der og slappet av som en konge, og det har han ikke gjort siden før Aros og Abyssa ble født!:) Svartfot lå lenge på fryseren og slappet av. Han var helt avslappet 🙂 Når slike gledelige små ting skjer i tilvenningsprosessen, blir jeg så glad 🙂 Synes det har gått fortere i tilvenningen mellom Aros og Svartfot enn det gjorde med Topsy og Svartfot da Topsy kom til oss for litt over ett år siden. Nå er jo Svartfot vant til Topsy, og da tror jeg han tåler en familie forøkelse bedre nå. Svartfot snuste Aros flere ganger i baken før han hoppet opp på fryseren. Det er også akkurat som om Aros av og til går og snakker med Svartfot, eller kaller på ham. Aros går frem og tilbake i nærheten av der Svartfot er og «mjauer» på en god måte.
 
 
Aros var i skikkelig lekehumør, og alt som kunne fanges prøvde han seg på, men da Aros prøvde seg et par ganger med å fange halen til Svartfot, kom det bare en bestemt labb fra Svartfot mot Aros med streng beskjed: «Ligg unna halen min!». Aros skjønte tegningen han, og hoppet fort vekk. Godt at han forstår når en beskjed blir gitt. Det var faktisk mer enn Topsy gjorde når hun ertet Svartfot 🙂 Topsy fortsatte å erte Svartfot med å fange halen hans. Nå er Svartfot blitt mye flinkere å gi beskjed når nok er nok, og det er et postivt steg i rett retning. Svartfot virker mye tryggere enn han gjorde før.
 
 
Like før vi skulle legge oss ville Svartfot tilbake på soverommet (han ligger sammen med oss i sengen om natten). Aros prøvde seg igjen på et «halefangestunt» på Svartfot’s hale. Da skal jeg si deg at Svartfot virkelig gav Aros streng beskjed om å gi seg, for det var en høylytt knurring fra Svartfot, og Aros hoppet forskrekket vekk. Slik det ser ut nå har Aros respekt for Svartfot. Svartfot er eldre enn Aros, og det vet de begge to.

 
 
Når Aros blir for voldsom i leken sin, eller er maser om melk, og Topsy ikke helt er i lekehumør hopper hun opp på lysarmaturet over vasken på badet, eller på bokreolen på stua. Der vet hun at Aros ikke kommer seg opp. Topsy ligger/sitter der oppe i høyden, maler, koser seg og beskuer raketten Aros som spretter, hopper og løper frem og tilbake.
 
 
Akkurat nå i skrivende stund sitter Svartfot i vinduskarmen og titter ut på den nydelig desemberdagen 🙂 Skulle likt å vite hva som går igjennom hodet hans, og hva han tenker om sine to abyssinersamboere. Av og til ser han forskrekket og oppgitt ut når Aros piler fram og tilbake som en virvelvindrakett på stua. Det er akkurat som om han synes Aros er barnslig. Han føler vel at Topsy er mye roligere enn hva hun var for ett år siden, og føler vel seg tryggere på henne nå enn da hun var kattunge.
 
 
Det er så moro å ha to forskjellige katteraser. Begge rasene er så herlige på hver sin måte, og alle tre har hver sin herlige personlighet <3 <3 <3 🙂 Egentlig er Topsy og Svartfot ganske like når det gjelder å bli sint. Ingen av de to inngår i bråk med andre katter. Begge to tolerer så mye av andre katter før de tyr til å frese og knurre. Topsy har jeg sett skikkelig sint en gang, og det var på Aros her om dagen.     I kveld skal Halvard og jeg på besøk til de som kjøpte Abyssa. Åhhh:) Jeg gleder meg til å se henne igjen. Merker sikkert at hun har vokst mye de siste ukene! Skal ta med fotoapparat for å ta bilder av henne slik at jeg kan legge ut på hjemmesiden og bloggen.    

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...