I dag er dagen kommet, og vi reiser ned til Gardermoen for å være med på juleutstillingen i Adelkatten 🙂 Åh! Jeg gleder meg kjempemasse 🙂 Kjenner det kribler i hele kroppen etter å komme i gang med utstilling. Litt rart at vi i år har to katter med på utstillingen!
 
 
Alt at av utstillingsting er pakket ned i en trillekoffert, og den ble nokså full skal jeg si. Det er litt å ta med seg når man skal på en utstilling, som burgardin, kattedo, tørrfór, våtfor, matskåler, pledd, leker, samt permen min der jeg har de viktigste papirene på Aros og Topsy.
 
 
Nabojenta Silje som er 15 år skal passe Svartfot for oss denne helgen, og hun er så utrolig flink med dyr 🙂 Tror neppe jeg har opplevd en mer ansvarsbevisst tenåring når det gjelder å ta hånd om dyr. Nå er det jo enkelt å passe Svartfot da. Det er jo bare å slippe ham inn og ut, samt sørge for at han har nok mat og vann, og gi ham kos.
 
 
Er spent på hvordan Aros og Topsy kommer til å oppføre seg i natt på hotellet. Det er første gang de to skal bo på hotell sammen Halvard og meg. Tror nok det kommer til å gå bra jeg da, men jeg er forberedt på lite søvn i natt. Vi skal tidlig opp i morgen, for veterinærkontrollen er kl.07.00. Selv liker jeg å være ute i god tid når det gjelder veterinærkontroller, for etterpå er det å få ordnet opp i utstillingsburet, for så å sette kattene inn der. Syns det er godt for Aros og Topsy at de får roet seg ned før selve utstillingen starter. Utstillingen for Aros er jo ny for ham, og jeg vet jo ikke hvordan han reagerer, selv om jeg tror han kommer til å takle dette med utsillingen fint. Han vil jo se hvordan Topsy reagerer. Er hun rolig, vil også Aros mest sannsynlig komme til å være rolig han også. Slike ting smitter. La jo merke til på Trønderkatten sin utstilling nå i vår at Topsy ble urolig da hun hadde en liten sinna bengalkattunge i buret ved siden av. Denne bengalkattungen satt og freste til Topsy, og han prøvde også å stikke labben sin inn i buret til henne. Dette gjorde Topsy urolig.
 
 
Nå er jeg glad for at Topsy har sluttet å amme Aros, selv om Aros mer enn gjerne prøvesniker seg til en liten melketår. Hvis jeg ser at Aros prøver seg på å snike seg til melk av Topsy, tar jeg ham bare vekk. Ellers så går Topsy sin vei også. Det må jo være ubehagelilg å få de kvasse tennene til Aros i pattene sine også da…. Skjønner Topsy godt jeg 🙂 Har jo selv kjent Aros tenner i fingeren av og til, og de er kvasse ja.
 
 
Ellers går det kjempefint med tilnærmingen og det forhåpentligvise vennskapet mellom Aros og Svartfot 🙂 Det går mye bedre enn jeg hadde forventet og trodd på forhånd 🙂 Akkurat nå i skrivende stund ligger Aros sammen Svartfot på pleddet og koser seg i sengen på soverommet vårt 🙂 De er så søte sammen <3 <3 🙂 Aros er så glad i Svartfot, og Svartfot ser ut som om han begynner å aksepterer den lille rakkerungen av en fløtekaramell 🙂 Han brummer og knurrer ikke like mye slik som han gjorde i begynnelsen like etter vi begynte å la dørene stå åpne mellom stuen og soverommet. Nå ser det ut som om Svartfot rett og slett liker å ha selskap av Aros på soverommet 🙂 Svartfot må jo skjønne at Aros ikke er til noe trussel for ham, for dyr vet jo at yngre dyr kommer etter på rangstigen. Noe nærhet fra Aros side aksepteres ikke ennå. Aros kan legge seg ned og slikke Topsy, men prøver han seg på Svartfot, ja da er grensen nådd for hva Svartfot kan akseptere.     Litt rart er det, for Svartfot kan godt gå bort til Aros og snuse ham i baken, men i dag tidlig prøvde Aros å gjøre det samme til Svartfot. Skal hilse å si det kom en labb fra Svartfot! Aros forsvant under kommoden og gjemte seg før han kom frem igjen. Så Aros har respekt for sin stefar. Takk og lov 🙂 Det var mer enn Topsy hadde. Hun gav seg ikke hun. Når Topsy var for nærgående, og Svartfot klabbet til henne så fortsatte hun å erte ham. Har jo hørt at to katter av samme kjønn går like bra sammen som katter av forskjellig kjønn.     Likevel er soverommet og pleddet hans på sengen Svartfot sitt fristed når han vil være i fred, og det skal det fortsatt være!     Jeg er kjempeglad for at alt har gått så fint med tilvenningen mellom fløtekaramellen og Svartfot 🙂 Kjenner jeg blir rørt når jeg ser at også Svartfot tar initiativ til å komme inn på stua helt av seg selv. Han virker så trygg når han triumferende hopper opp på fryseren og legger seg som en sjefskonge på fryseren 🙂