Den positive utviklingen i vennskapet mellom Aros, Topsy og Svartfot fortsetter 🙂 I går ettermiddag da vi dro for å besøke familien til Abyssa var Svartfot inne på stuen. Han lå og sov på fryseren, og gjorde ikke en mine til å gå på soverommet for å legge seg. Vi lot nå ham bare få være på stua da sammen med Aros og Topsy. Bare det er ennå et steg i rett retning i tilvenningsprosessen 🙂
 
 
Da vi kom hjem ville Svartfot ut en tur, men han var snar før han kom inn for å få sin kveldsdose med sei.
 
 
I går kveld etter at Svartfot hadde fått fisken sin, kom han inn på stua igjen for å være sammen med Aros og Topsy. Han hoppet som vanlig opp på lokket på fryseren hvor han la seg for å slappe av. Aros holdt på som vanlig å leke villmann med lekemusen sin samt å erte mamma Topsy. Svartfot lå like rolig og avslappet og fulgte med på den lille fawnfargete energibunten som spratt fram og tilbake.
 
 
Jeg husker godt da Topsy kom til oss for ett år siden. Etter Svartfot og Topsy hadde funnet tonen var Svartfot feig i matfatet da de skulle spise. Når Svartfot stod og spiste og Topsy kom, vek han tilbake. Svartfot står nå og spiser av Aros og Topsy sine fat, og hvis Aros kommer freser Svartfot til ham. Aner ikke hvorfor, men bare at han freser til Aros er utrolig positivt for oss. Da setter han seg i respekt, for Svartfot har alltid vært den som har vært feig i slike situasjoner.
 
 
Når Svartfot vil inn på stua, så må han jo føle at han hører hjemme i kattetrioen? Etter operasjonen i foten ligger jeg på sofaen, fordi jeg må ha en høy pute under den foten som er operert for å ungå blødninger og hevelser i foten. Sliter med betennelse i en sceneplate som jeg skal gjøre noe med over jul. Har fått beskjed fra ortoped om at jeg må ligge med foten høyt om natten. Jeg skifter litt på hvor jeg ligger. De nettene foten er bra, ligger jeg på soverommet, men de dagene foten hovner mye opp ligger jeg på stua med foten på en sofapute. I natt lå jeg på stua, fordi jeg har overbelastet foten i helgen.
 
 
Vanligvis ligger jo Svartfot i dobbelsengen sammen oss på soverommet, men i går kveld da vi skulle legge oss, lå han helt stille og avslappet på fryseren. Han gjorde ikke det minste tegn på å bli med på soverommet for å legge seg. Det var ikke annet å gjøre da, enn å la ham få være på stua i håp om at ingen av trioen tok livet av hverandre. Etter at jeg hadde slukket lyset hørte jeg Aros leke seg med med musen, og han drev og løp etter Topsy. Hun var fullt med på notene, og løp etter ham. Hørte litt småfresing fra Svartfot. Jeg mått skru på lyset for å se hvor Svartfot lå. Da lå han på gulvet ved skrivetpulten og sov. Nå er Svartfot til tider svært masete når det gjelder å få gå ut om natten. Våkner han kl.02.30 og vil ut, ja da er det bare å slippe ham ut. Så jeg var forberedt på at han kom til å mjaue etter en times tid. Det kom ikke en lyd fra Svartfot i natt 🙂 Da Halvard sto opp i dag tidlig ville han ut.
 
 
Det er så herlig med den utviklingen som har skjedd med Svartfot de siste ukene 🙂 Du ser at han blir tryggere og tryggere for hver dag, og han må jo føle at abyssinerduoen ikke er noen trussel for ham? Aros prøver jo alt for å innynde seg hos Svartfot. Han mjauer og lokker på ham, løper med lekemusen sin og legger den framfor Svartfot.
 
 
Når Svartfot har vært på soverommet siden fødselen til Aros og Abyssa, har det jo vært fordi han ville det selv, og fordi han alltid (siden han var kattunge) har kost seg på soverommet når han fikk ligge på teppet sitt på sengen. Den andre grunnen til at vi lot ham være på soverommet, var fordi vi ikke helt visste hvordan han kom til å takle kattunger, og ikke minst fordi vi ikke visste hvordan Topsy kom til å reagere på Svartfot med nyfødte kattunger i hus. Nå er Svartfot verdens snilleste huskatt, men man vet aldri.
 
 
Denne utviklingen som nå har skjedd, letter situasjonen enormt for oss også 🙂 Det at Tospy, Aros og Svartfot kan være i samme rom hjelper masse. Vi slipper å stresse med å skille trioen hele tiden, og passe på at en abyssiner ikke er i nærheten av Svartfot.
 
 
Jeg håper og krysser fingrene for at denne positive utviklingen fortsetter for Svartfot, for han er bare en skjønn og supergod katt <3 🙂 Det er takket være Aros at han han blitt fortere trygg når det gjelder å få en ny samboer 🙂