(N) Hakrilas Florence <3 :) Foto: Caroline Holberg
(N) Hakrilas Felicia (kalt Signe) <3 :) Foto: Linnea Höök
(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Foto: Oliver Majed
I dag 19.01.2017 fyller de tre kattene i (N) Hakrilas F-kull ett år <3 <3 <3 🙂 Tenk ett år siden de kom til verden 🙂 Hvor i all verden har dette året blitt av? Jeg bare spør. Husker de 12 - 14 ukene jeg hadde Felix (kalt Leo), Felicia (kalt Signe) og Florence. De var en kjempeherlig, aktiv, sosial, tillitsfull, lekne, nysgjerrige og klin gærn kattungetrio som vi fikk mang en god latter av 🙂 Alle tre hadde de forskjellige kjempeherlige personlighet. Felix var nok den roligste kattungen i flokken, for han var litt ettertenksom før han fant på ting. Florence var den tøffeste typen, for hun var så uredd av seg. Felicia var litt mer tilbakeholden eenn sin søster, men hun lot seg ikke be to ganger å være med på det Florence fant på 🙂 F-gjengen lærte av hverandre, og hvis en av trioen fant ut noe nytt og spennedne skulle de andre to prøve det ut også. Ingenting var skummelt for F-gjengen, og de var ikke redde noe som helst. Tenk i dag er det ett år siden de ble født, og jeg husker at det var et forferdelig sønvær i Trondheim den tirsdagskvelden da de kom til verden. Dixie viste seg å være en superflink kattemamma til kattungene sine, og hun tok kjempegodt vare på dem. Etter hvert fikk pappa Elvis også lov til å være sammen med ungene hans, dog under Dixie sitt tilsynd. Det gikk kjempebra. Alle tre kattungene kom til nye eiere som elsker og forguder de kjempehøyt <3 🙂 Jeg har fått flere bilder av eierne til F-gjengen, og det setter jeg kjempestor pris på 🙂 Som oppdretter synes jeg at det er kjempekoselig å få høre nytt om hvordan det går med kattunger som jeg selger, og det er kjempegøy å se hvordan de vokser til og forandrer seg når de blir større. Her er noen tilbakeblikk i form av bilder fra kattungene i (N) Hakrilas F-kull født 19.01.2016 🙂 Jeg håper dere liker bildene 🙂
(N) Hakrilas Felicica (kalt Signe) <3 :) Bildet ble tatt april 2016.
(N) Hakrilas Florence <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.
(N) Hakrilas Felix (kalt Leo) <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.
(N) Hakrilas Felix og Florence slapper av på vedovnen <3 <3 :) Bildet ble tatt i april 2016.
Gratulerer så mye med ett års dagen til F-gjengen: Florence, Felicia (Signe) og Felix (Leo) <3 <3 <3 :)
Dessverre så døde lillegutten for 3 timer siden 🙁 Dette var kjempetrist 🙁
Hele tiden har han hatt problemer med å svelge. Han greide å suge på patten til Dixie, men greide ikke suge på flasken eller svelge. I går kveld var han ekstra slapp til å svelge morsmelkerstatningen på flaska, og han var mer slapp enn vanlig. Jeg tenkte mitt at dette kunne gå mot slutten for lillegutt.
Da jeg skulle gi lillegutt morsmelkerstatning ca. kl.02.00 var det nesten ikke noe tegn til svelgerefleks, han var slapp i hele kroppen og kortpustet. Jeg fant ut at naturen måtte få lov til å gå sin gang, og la ham fra meg hos kattemamma Dixie. Dixie slikket ham, vasket ham og lå og varmet lilelgutten sin. Dixie mor satt og tittet på lillegutten sin akkurat som hun tok avskjed med ham. Flere ganger slikket og vasket Dixie lillegutten sin. Hun la seg igjen i nærheten av av kattungen sin, og hun viste den omsorgen for lilelgutten sin som jeg aldri trodde jeg skulle få se hos en katt <3 Kloke snille Dixiemor <3 <3 <3 Det var kjemperørende å se måten hun tok avskjed med lillegutten sin på, og du snakker om ekte kjærlighet <3 <3 <3
Da jeg stod opp i dag tidlig var Dixie ferdig med kattungen sin, og hun ville være med på stua til de to andre kattene, og det fikk hun lov til. Siden har hun vært sosial sammen Nadina og Elvis <3 🙂
Jeg har aldri sett maken til en rørende avskjed på en katt som skjønner at kattungen sin holder på å dø, for det var rørende å se på <3 Rørende og trist på samme tid <3 🙁
Det er lett å spørre seg selv om hvorfor dette skjedde, men det finnes ingen fasit. Sånt skjer, og som oppdretter vil man oppleve slike hendelser å miste ett kattungekull.
Det viktigste er at kattemammaen er frisk og rask, og at kattungene fikk dø såpass tidlig som dem gjorde før det gikk for lang tid. Hadde vært mye verre om det hadde skjedd når de var 3-4 uker.
En ting er i hvert fall sikkert, og det er at lillegutten hadde det bra de dagene han fikk leve, og det er en kjempestor trøst. Lillegutt fikk kjærlighet, stell og omsorg av kattemamma Dixie og av oss. Dixie forstod hele tiden at vi prøvde å hjelpe lillegutt, og hun lot oss få lov til å hjelpe så godt vi kunne. Er det en ting jeg har lært, så er det å ikke klandre seg selv for ikke å gjøre ting annerledes.
Nå er det bare å se fremover til jeg skal pare Grace og Nadina i løpet av 2017. I tillegg er det mye som skjer med utstillinger, og ikke minst det viktigste masse kos og kjærelighet av kattene og med kattene <3 <3 <3 🙂
Hvil i fred lillegutt <3 Ta godt vare på lillesøster over regnbuebroen <3
Lillegutten og lillejenta på pleddet <3 <3 Her er de 5 1/2 time gamle <3 <3
Et bilde av lillegutten jeg tok i går <3 <3
Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 🙂 Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også. Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter. Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være. Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham. Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 - 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb! Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂 Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂 Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma <3 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre. Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør. Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå! Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂
Lillegutten <3 :)
Første fotoshooten med lillegutten <3 :)
Torsdag 12.01.2017 kl.07.30 så (N) Hakrilas H-kull dagens lys 🙂
Onsdag 11.01.2017 la jeg merke til at noe var på gang. Dixie fotfulgte meg over alt hvor hen jeg gikk. Jeg kunne ikke gå på do, for da måtte hun bli med. Hun er kjempekosete ellers også, men som dette bruker hun aldri å være.
Jeg la merke til at hun hadde sammentrektninger, for pelsen reiste seg, og det rykket i baklabbene hennes. Ut på ettermiddagen la jeg merke til at slimproppen kom til syne, og jeg tok Dixie inn på kattungerommet slik at hun kunne roe seg der. Elvis på sin side luktet «løpetid», for en hunnkatt som nærmer seg fødsel vil få samme lukt som en hunnkatt med løpetid.
Kl.20.20 onsdagskveld 11.01.2017 gikk vannet, og Dixie begynte med veer. Disse veene hun hadde var mye sterkere enn de veene hun hadde da hun fikk F-kullet. Da var Dixie passiv, og gadd ikke presse. Nå derimot presset hun og presset hun, og hun jobbet intenst hele tiden!
Fra vannet går til den første kattungen kommer kan det gå opp til 12 timer, og kanskje enda mer. Så jeg satt våken hele natten og fulgte med veene hennes. Utstyrte meg med strikking, kaffe, drikke og lesestoff som jeg hadde. Dixie ble sliten, og slappet av et par timer før hun begynte å presse igjen.
Da klokka nærmet seg 06.00 fant jeg ut at jeg skulle ringe veterinæren, og jeg fortalte hvordan veene hadde vært. Veterinæren ville at vi skulle komme, og kl.07.00 var vi på plass.
Det første veterinæren gjorde var å ta ultralyd, og han la merke til at det var ett hjerte som ikke banket. Veterinæren kulle se to stk, og de to han så var store. Den kattungen lå først i hornet i fødselskanalen, og det fører til at den sperrer for de andre kattungene. Dermed ble det bestemt keisersnitt.
Når veterinæren åpnet lå den først for å komme ut, og den var død. Morkaken hadde løsnet på den. Hvor lenge den hadde lagt slik vet vi ikke. Den var stor, og hele 112 gram. Ikke rart at Dixie ikke fikk den ut.
Kattunge nr.2 var nok en hannkatt, og han veide 100 gram da han kom til verden, og tror dere ikke at det var en kattunge til da? Det var en hunnkatt 🙂 Hun veide 80 gram da hun ble født.
Dette var Dixie sitt andre keisersnitt, og i mattilsynet og dyrevernet sine regler skal hunnkattene kastreres. Det valgte jeg å gjøre. Jeg skal ikke ha flere kull på henne, og hun blir 6 år i november. Første gang hun ble mamma var hun godt voksen. Nå skal Dixie Rose kose seg som kastrat 🙂
Vi kom hjem ca.kl.09.00, og vi la kattungene på et pledd i senga på kattungerommet. Dixie var temmelig omtåket, og sjanglet beruset omkring. Beruset på to bein er en ting, men beruset på fire bein. Ja, det må være verre 🙂
Hun hadde smerter, og sutret litt på grunn av det, men utover ettermiddagen ble hun klarere i hodet sitt, og hun skjønte ikke hva hun skulle gjøre med kattungene.
Hun fikk det for seg at hun skulle flytte dem, og jeg måtte passe på som en smed slik at hun ikke tok dem med seg. Dixie begynte å lokke etter kattungene, men skjønte ikke at de ikke kunne gå selv. Du snakker om å være tussete.
Utover ettermiddagen og kvelden begynte jeg å jobbe med pattene hennes for å stimulere dem for melkeproduksjon, og jeg la en og en kattunge til puppen. Det gjorde jeg flere ganger, og det siste forsøket godtok hun kattungene, og lot dem ligge ved puppen sin. Da lå hun i 45 minutter. I hele går kveld lå hun sammen ungene sine og de fikk kjenne mammas trygghet og varme <3 🙂
Jeg må tilleggsfòre jenta, for gutten er den som er størst, og tar de beste pattene. Begge to er sterke, og jeg skal hilse å se at de gir lyd fra seg hvis det er noe de vil. Tipper denne duoen kommer til å tvinne mamma Dixie Rose rundt lillefingeren 🙂
I dag har Dixie lagt pal sammen med kattungene. Hun har prøvd seg på å spise litt mat, men så fort det piper fra en av kattungene går hun tilbake tvert, men hun har ikke vært på kattetoalettet. Det har hun ikke tid til 🙂
Det er merkelig å se hvor fort kattemamma blir knyttet til ungene sine, og en kattemamma synes sine kattunger er de fineste i hele verden 🙂 Jeg ser hvor lykkelig og stolt Dixie er over ungene sine, og hun nyter å være mamma 🙂 Flinke Dixie jenta <3 🙂
Selvfølgelig har jeg tatt noen bilder av kattungeduoen i går 🙂 Håper dere liker bildene mine 🙂
Kattungene i (N) Hakrilas H-kull 5 1/2 timer gamle <3 <3 :)
Velkommen til verden lillegutt og lillejente <3 <3 :)
Kattungene varmer hverandre <3 <3 :)
Supermamma Dixie sammen sine to kattunger <3 <3 :)
Det er blitt fredag 06.01.2017, og dag 57 av drektighetsperioden til Dixie Rose 🙂 I magen hennes er det liv og røre, og til tider fotballkamp som foregår. Det kan ikke beskrives, men det er en helt magisk følelse å se når kattungene beveger seg i magen til Dixie, for det er da det går opp for en at det ligger søte små nurk som snart skal få møte mammaen sin <3 🙂 Dixie er i kjempefin og god form, og hun spiser som en hest. Hun har blitt mye større nå, og jeg tipper at hun er kommet opp i 3 kg. Det er tydelig å se at det har vært en tronskifte på gang blant Dixie og Nadina. Akkurat det gjør Elvis en smule forvirret, for han elsker å erte Nadina, for å se hva hun tåler. Takk og lov sier Nadina i fra når han må slutte med ertinga si. Nadina har akseptert at hun har rykket ned til å bli "prinsesse", men Dixie Rose nå er "dronning". I likhet med sin mamma er Dixie en inkluderende "dronning" som ønsker å ha det rolig rundt seg. Det er jeg kjempeglad for 🙂 Det er når den hunnkatten som rykker ned fra "dronningposisjonen" sin at det kan oppstå fullstendig krasj mellom to hunnkatter, og det har det heldigvis ikke blitt noe av mellom Nadina og Dixie 🙂 Derfor sier jeg at tronskiftet har gått kjempefint 🙂 Både Elvis og Nadina må lukte litt ved halen til Dixie, for jo nærmere fødselen hun kommer, jo mer vil det lukte av henne. Lukten av en katt som er i gang med fødsel vil lukte som løpetid for hannkatter. Da får man håpe på at Elvis ikke er like ivrig på den lukten nå som han har hormonchip i nakken og er kjemisk kastrert 🙂 Siden det er ca. 1 uke igjen til jeg kan begynne å vente kattungene, består dagene til Dixie i å spise og sove. Hun vil spise seg opp, for etter fødselen vil hun nesten ikke forlate kattungene på 24 - 48 timer. Jeg krysser alt jeg har for at fødselen går bra, og at vi slipper keisersnitt på henne, men veterinæren sa at det vi opplevde sist var fordi kattungene var født litt for tidlig, og de hadde ikke løsnet fra livmoren. Det er helt vanlig på for tidlig fødte kattunger. Sist gang da Dixie var drektig vet jeg ikke når hun paret seg, for jeg hørte ikke eller så noe som helst. Jeg husker hun hadde løpetid, men tenkte i mitt stille sinn at Elvis var for ung til å forstå hva han skulle gjøre. Der tok jeg fei 🙂 He, he, he 😀 Dixie har vært i kjempefin form under hele drektighetsperioden. De siste to dagene har hun slukt maten, og vips har maten kommet ufordøyd opp. Når hunnkatter er drektig vil de presse på mageskken til kattemamma, for de tar jo plass. Akkurat ligger kattene og slapper av. Elvis og Dixie i den ene sofaen, og Nadina oppe på toppen av TV'n 🙂 Siden jeg er operert i foten, og må bruke en krykke tar jeg ingen spillejobber på fløyta før jeg får lov til å kjøre bil igjen. Derfor tilbringer jeg dagene mest mulig hjemme for å være i nærheten av Dixie de siste dagene hun har igjen av drektighetsperioden. Som sin mamma Nadina ønsker Dixie å ha meg i nærheten. Det er tryggheten til Dixie. Bare jeg går på toalettet sitter Dixie og piper etter meg. Elvis er også likedan. Mannen min kan sitte i sofaen, og er tilgjengelig for Elvis hvis han vil ha kos, men nei da. Da sitter han på kommoden vi har på stuen og mjauer høyt etter meg hvis jeg går på badet. Når enten mannen min eller jeg setter oss ned med avisen skal du være 100% trygg på at Nadina kommer og spolerer hele avislesningen. Hun gjør alt for å spolere den som å gå opp på avsien slik at ikke vi får bladd opp sidene, eller stå å tråkkemassere med labbene slik at det går hull i avispapiret. Gjett om hun er fornøyd når hun får oppmerksomheten vår bort fra avisen. Da maler hun lykkelig ja 🙂 I jula har det nok en gang gått kjempefint med kattene og juletreet. Elvis har prøvd seg noen få ganger med å få tak i glitteren som henger på treet, men ellers har de ikke rørt juletreet. Vi skylder på at kattene er godt oppdratt 🙂 NRR har hvert år noe som heter "Årets Kattlister" innenfor forskjellige kategorier: Ungdyr, Voksne, Senior, Veteran, Oppdrett, Avlshunn og Avlshann. De tre beste kattene innenfor hver av kategoriene premieres de tre beste kattene. I 2016 ble Elvis nr.2 av 4 avlshannkatter på NRR sin liste 🙂 Jeg er så kjempeglad at dere aner ikke 🙂 På de utstillingene jeg har stilt ham som avlshannkatt har han hatt med seg kattunger og ungdyr. Kattunger og ungdyr gir ikke så høy poengsum som når kattene konkurerer i voksenklassen om cert. Jo høyere cert katten får, jo høyere poengsum får katten, og det er poengsummene til avkommene til en avlshunnkatt eller avlshannkatt som teller. Da må det være med minst 3 kattunger fra to forskjellige kull. Jeg er kjempeglad at det kan ikke beskrives med ord. 2.plass til og med! Det hadde ikke jeg over hodet ikke forventet 🙂 Jeg ønsker å dele noen nye biler av kattene og en video av fotballkampen i magen til Dixie Rose, og håper dere liker bildene og videoen 🙂
Slik ser listen for beste avlshannkatter for året 2016 i NRR ut 🙂 Elvis nr.2 av 4 hannkatter 🙂
Godpusejenta Nadina slapper av oppe på TV’n 🙂 Hun har egentlig ikke lov, men matmor gidder ikke mase på henne <3 :)
Nadina slapper av på puta si i sofaen <3 :)
Godpusejenta Dixie Rose slapper av på puta si i sofaen <3 :)
Dagene til Dixie består i å sove, spise og få kos <3 :)
Godpusegutten Elvis slapper av i fanget mitt <3 :)
Elvis slapper av og koser seg på sofaputa som er myk og god <3 🙂
Fotballkamp i magen til Dixie Rose <3 :)
