HUNNKATTUNGEN DØDE NATT TIL LØRDAG 14.01.2017 :( HARD JOBBING MED Å VENNE TIL LILLEGUTT TÅTEFLASKEN!

Det å være rasekattoppdretter gir både gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra våre noe av de kjæreste vi eier og har, og vi elsker dem av hele vårt hjerte <3 🙂      Da lillegutten og lillejenta ble født med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med å få liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de anså henne som død. Plutselig begynte hun å livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede når det skjer, men det er alltid en risiko med det også.      Fredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta var mer livløs igjen. Jeg passet på å gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk så dårlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skjønte jeg hvilken vei det kom til å gå, for hun var svak. Når man flaskemater kattunger gjør man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til lørdag var hun dessverre død <3 🙁 Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser mørkt på det å være oppdretter.      Dixie skjønte dette lenge før lillejenta døde. Torsdag kveld når Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skjønner jeg at det var Dixie sin måte å fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen å leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skjønner når ting ikke er som det skal være.      Søndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid før kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten vil ikke greie å suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor måtte vi holde vekten hans stabil med å gi ham kattungemelk for å støttemate ham.      Noen som sa det var lett? Nei, for lillegutten hylte, og det hørtes ut som om jeg mishandlet ham. Den tåteflaska der ville han ikke ha. Søndag 15.01.2017 prøvde vi å mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut på dagen i går (søndag 15.01.2017) var han 92/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne å øke. Når en kattunge først finner ut at det å ta tåteflasken er greit, så letter det mye. Jeg hadde planlagt nattvåk hver natt i 4 uker for å gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I går søndag 15.01.2017 avløste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyfødt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert måltid hver 2.time. Siste måltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle stå opp mellom kl.01.00 - 02.00 for å gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for å vinne, og jeg var innstilt på at han skulle gå opp i vekt, selv om det det var mye jobb!     Jeg skal ærlig innrømme at det er tøft når det blir keisersnitt på en kattemamma, og at en av kattungene i kullet dør 🙁 Det blir fort glemt når ting går bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungefødsler går bra 🙂      Lillegutten hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke så gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om tåteflaska! Vær sikker! Jeg kan være sta jeg også 🙂      Mamma Dixie derimot stelte så fint med sønnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 🙂 Den godpusejenta er bare en supermamma <3 🙂 Hun er så rolig og tygg, og hun er trygg mot både Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for vær sikker. Nadina vet at det er noe på kattungerommet, og det lukter hun. Når Dixie kommer inn på stua, hopper Nadina trygt opp på plassen sin på vitrineskapet, og holder seg litt på avstand. En kattungemamma er ikke til å spøke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter være skeptiske til når det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. Når de har skjønt at kattungen ikke har en mamma hakk i hæl går tilnærmingen bedre.     Det var kjempetrist at lillejenta døde, men når kattemamma viser det på den måten Dixie gjorde det ved å bære henne i kattedoen to ganger, så vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forstår så enormt mye bedre enn hva vi mennesker gjør.     Jeg hadde bestemt meg å jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med tåteflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det betød nattevåk og tålmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det gå!     Jeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og håper dere liker bildene 🙂    

150117_heros12

Lillegutten <3 :)

 
 

150117_heros13

Første fotoshooten med lillegutten <3 :) 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...