AROS OG ABYSSA 9 UKER!

Familieidyllen råder fortsatt 🙂 Her er den lykkelige familie samlet.

 
 
Aros og Abyssa er nå 9 uker gamle, og de er så herlige 🙂 Begge to er så tillitsfulle til mennesker, og det gjør dem ingen ting å komme opp i fanget til noen de ikke kjenner så lenge det er kos å få 🙂 Folk som møter duoen blir imponert over hvor trygge og sosiale de er, og det er et godt skussmål.
 
 
Topsy blir litt lei til tider, og det skjønner jeg godt. De to kan jo ta pusten fra en hver når de er i aksjon… Når rakkerungene hennes herjer og løper rundt omkring på stua, lekesloss, fanger halen til mamma for 10. gang samt klatrer opp og ned på sofaryggen, og løper frem og tilbake der, får Topsy av og til nok. Da trekker hun seg tilbake på badet for å få litt fred. Da følger de av og til etter henne. Av og til sitter hun og ser oppgitt ut på barna sine som er helt i 100.
 
 
Aros kan jammen bli fornærmet. I dag tidlig hoppet han opp på skittenstøyskurven. Opp på den lå klærne som Halvard skulle bruke. Aros gikk besjerk på knappen på buksen. Halvard la den unna, men Aros fant en annen bukseknapp som han begynte å gå løs på. Halvard la den også bort. Gjett om det var en som ble fornærmet? Han mjauet skikkelig fornærmet den gutten.
 
 
Åhhh! Dusjkabinettet er en spennende plass å utforske nå. Etter vi har dusjet må begge to inn for å sjekk hva som egentlig skjer der inne. De blir litt forfjamset når de oppdager at de blir våte på labbene sine da.
 
 
Vekten øker også jevnt. På søndag veide Aros 1255 g, og Abyssa 985. Nå kan det vel sies at begge to er et matvrak som sin mor. Hadde de fått lov, kunne de ha spist hele dagen. Bare det er mat. Går vi i kjøleskapet har vi tre abyssinere som kommer pilende i full fart mot kjøleskapet, og Aros har begynt å krabbe inn i kjøleskapet når døren står åpen. Abyssa er kjempeflink å ikke tigge, men derimot Aros. Han har har lært uvanen fra sin mor. Når vi sitter på spisebordet for å spise middag, kan vi være sikker på at enten har vi Topsy eller Aros oppe på en av stolene. Plutselig ser vi et lite hode som titter opp over bordkanten med det dådyrblikket. Vi er konsekvent med at de får ikke lov til å tigge ved bordet, men jeg blir mer og mer sikker på at en abyssiner har en medfødt genfeil når det gjelder å lære seg hva ordene «fy» og «nei» betyr…. :)Det virker i hvert fall slik.
 
 
Familien som skal ha Abyssa, gav henne en lekemus med kattemynte i, og den får jammen gjennomgå av begge to. Ennå er den i live, men det varer vel ikke så lenge før den må begraves.
 
 
Her om dagen måtte jeg også flytte fredslilja mi fra pianoet og opp på en høy bokreol. Den stod på pianoet, og jeg oppdaget at Abyssa stod på pianoet på to, og tok en prøvesmak fra bladene på planten. Vel, vel…. Det ser ikke ut som om hun har tatt noe skade av den prøvesmaken.
 
 
Rart at Abyssa nå har igjen kun 3-4 uker hos oss før hun er leveringsklar til den nye familien. Vi har gitt de tre ormekurer nå, og det har gått greit. Vi blander den i våtfóret, og den glir ned.