HER ER EN SIDE TIL MINNE OM DE KATTENE SOM EN GANG VAR I BLANT OSS!
PRINCE
Prince koser seg i godstolen sin:)
Prince elsket å ligge i sofaen å kose seg!
Prince var min aller første huskatt jeg fikk meg. Jeg fikk ham gjennnom Forening For
Omplassering av Dyr (FOD) i oktober 1992! Det sies at Prince og søsknene hans ble forlatt i skogen
for å dø, men FOD fikk dem inn til seg, og jeg var så heldig at jeg fikk denne skjønne gutten!:)
Prince var så utrolig redd og sky for mennesker da jeg fikk ham, og han hadde tydelig angst etter det han
hadde opplevd. Jeg jobbet mye med Prince for at han skulle forstå at ikke mennesker var farlige, og for
å få ham trygg. Han begynte å bli tryggere og tryggere på mine foreldre og meg ved juletider 1992, og da kom han for
å få kos av oss. Etter hvert begynte han å komme og legge seg i senga vår om natten, og jeg så at Prince
sin selvtillit vokste for hver dag!
Det var så godt å se at han ble tryggere på oss mennesker igjen. Han elsket å ligge
på en puff foran vinduet å se på småfuglene som kom flyvende til fuglebrettet for å få seg mat.
I april 1993 ble Prince syk. Han fikk en sykdom i sentralnervesystemet, og jeg måtte ta den tunge
veien til veterinæren for å avlive ham. Det var en grusom dag:( Jeg er kjempeglad for at du fikk det
godt hos oss den tiden du levde! Det å vite at du begynte å skjønne og forstå at mennesker ikke ville deg noe
vondt er en god trøst for meg i ettertid!
MISSY
Missy leker med garnnøstet!:)
Det verste Missy visste var at det regnet! Da skulle hun IKKE ut!
Missy ble født 06.01.1993, og jeg hentet henne hjem til oss i april 1993!:) Hun viste seg tidlig å
være en bestemt ung frøken som visste hva hun ville. Fisk var det beste du visste, og ble nok litt bortskjemt av min
mor og far...:) Du hadde i hvert fall kommet til riktig familie når det gjaldt fisk!:)
De fikk jo en del fisk gjennom venner og kjente i jobbsammenheng, og Missy var med hele
veien når fisken skulle gjøres opp og kokes. Det vanket ikke bare en smakebit til deg, men flere...:)
Du var mine foreldres katt, og du satte min far høyest på rangstigen. Det var jo han som matet deg med
fisk. Husker første morgenen du var hos oss. Min far står og lager et fiskemåltid til deg, og best som det
var var du palmeklatrer opp bukselårene til min far, og han hylte!:) Som kattunge var du leken og spretten,
og når du var ute elsket du å klatre i trær. Etter hvert som du ble eldre var du en ravn etter å komme med
trost for å legge på trappa. Du fikk skryt av min far, men ikke så mye skryt av min mor. Ellers visste du råd
for å få komme deg inn hvis det regnet ute, eller du følte at du hadde vært ute nok. Du brukte epletreet i hagen
som plattform, hoppet derfra og tok et grep om gelenderet på verandaen med labbene dine, og heiste bakkroppen
din over verandaen og kom deg inn. Tror du vi skjønte mye den første gangen da vi så deg innendørs, når vi visste
og trodde du var ute?
Du var trygg mot oss i familien, men du var vettskremt når barn kom på besøk til oss. Hvorfor? Det vet vi ikke, men det kan
tenkes at du ble skremt av barna som lekte i gata. Når mor og far skulle spise middag hadde du din faste plass
ved middagsbordet, og kom noen og tok stolen din ble du utrolig fornærmet på den personen.... Da min far ble syk,
og måtte på sykehjem i 1998 så vi at den glade Missy som en gang var ikke var så lykkelig lengre. Du savnet min far, og
du ble rett og slett deprimert når han var borte! Du lå for det meste og sov, og vi så du var lei deg.
Du mistet rett og slett livsgnisten din av savnet etter en i flokken din:( Da min mor skulle flytte til en ny
leilighet hadde hun ikke noe valg. Hun måtte ta den tunge veien til veterinæren i februar 1999 slik at du skulle få et
bedre liv over regnbuen sammen de andre kattene der! Du fikk 6 fine år sammen med vår familie Missy!
(N) ZILUMES TOPSY FØDT: 27.03.2005 DØD: 10.09.2008
(N) Zilumes Topsy født 28.03.05. Her er Topsy en uke!:)
Se så stor og tøff jeg er da!:) Topsy tre uker, og hun var ei tøff abyjente:)
Den beste plassen Topsy likte å sove var på magen. Her sover Topsy på magen til Adrianna.
Dette var Topsy's yndlingsstilling. Greger med Topsy på magen.
Topsy's første dag hos oss i Trondheim. Man blir utstlitt etter en lang reise. 17.juni.05
Hmm...Kiropraktorisk sovestilling? Ikke helt, men avslappet i hvertfall.
Min nevø Vegard med Topsy. Juli 2005
Topsy koser seg i gresset:) Juli 2005
Her lekes det! Svartfot og Topsy lekte masse sammen!:)
En abyssiner klarer å finne de utroligste plasser for å sove. Her i vaskebøtta.
Ha, ha, ha:) Jeg klarte å komme meg opp på pyntehyllen din jeg ja!:)
Kanskje gikk pyntegjenstandene på hylla en mørk framtid i møte? Nei, da. De står like
hel på hylla den dag i dag!:)
Som sin kjære samboer Svartfot, lærte Topsy seg fort at toalettet
var meget spennende!
Topsy og mamma Honey møtes igjen for første gang siden Topsy kom til Trondheim. Her er det gjensynsglede. 2.desember 2005.
Badet var yndlingsplassen til Svartfot og Topsy. Her var det godt og varmt.
Jeg blir så sjenert når noen tar bilde av meg mens jeg sover.
Her er Topsy i meget avslappet stilling.
Avslappet sa du?
Må ha det! Bare MÅ ha det!:) Noe av det beste Topsy visste var yoghurt!:)
Hva er det du har der matfar? Åhhh!!!! Få smake en bitteliten bit da???
Topsy var sellektiv døv til ordet "nei". Spesielt når vi skulle
spise. Hun visste råd for hvordan hun kanskje kunne få sneket seg til en matbit.
Metoden hun brukte var å hoppe opp på en ledig stol. Der satt hun og så på oss
med sine nydelige øyne mens vi spiste!:)
Topsy elsket å ligge på PC-skjermen!:)
Når matfar skal jobbe på datamaskinen sin, så passet det
perfekt at han måtte kose med Topsy!:)
Topsy elsket å ligge på tørketrommelen. Dette bildet ble tatt på dag 59 av
drektighetsperioden:) Ikke noe problem med spensten. Lett å hoppe opp dit for
en abyssiner:)
15.08.06 kom Topsy sitt første kull til verden.
Det ble en fawnfarget gutt, og ei viltfarget jente!:) Topsy viste raskt at hun
var en god og kjærlig mor for sine :)
Viltjenta kaldte vi for (N) Hakrilas Abyssa, og fawngutten for
(N) Hakrilas Aros.
Topsy koser seg med barna sine Aros og Abyssa:)
Fra Topsy sitt første kull, valgte vi å beholde fawngutten (N) Hakrilas Aros
i oppdrettet! Topsy og Aros koser seg på pleddet:)
Topsy koste seg alltid i vinduet!:) Der kunne
hun sitte for å se ut!:)
Topsy og Aros koser seg i vinduet!:)
Fredsabyssineren Topsy!:)
Topsy elsket å ligge på badegulvet, for der var det godt og varmt!:)
Hørt snakk om luksusdyr før? Det var nok Topsy det:)
Topsy koser seg, og nyter abyssinerlivet:)
Tøffe Topsy var aldri redd av seg! Her hilser hun på to golden
retrivere for første gang i sitt liv!:) Til og med var hun så tøff at hun turte
å stå snute til snute med Keyla!:)
Topsy hjemme igjen fra Oslo etter at hun ble operert:)
Her er hun iført en skjerm som skulle forhindre at hun klorte opp stingene sine.
Skjermen hindret ikke Topsy fra å være aktiv!:)
Topsy tok godt i mot vår nye abyssiner hunnkatt Corvette, og
de to ble kjempegode venner:)
Oooohhhh sole mio! La katta dio få maaaaat....:)
Topsy på klesskapet på vaskerommet! Derfra hadde hun god oversikt over hva
som skjedde:)
Topsy likte å ligge på kjøleskapet:)
Topsy på toppen av bokreolen vår:)
Topsy staselig på TV'n!:)
Koseabyssinerjenta vår Topsy:)
Topsy satt alltid oppe på kjøleskapet:)
Jeg husker den dagen da du lille Topsy ble født, og jeg fikk telefon fra oppdretteren om at fødselen gikk bra!:)
Da du var tre dager gammel fikk jeg se deg for første gang!:) Åhh!:) Du var så liten og skjønn!:) Tenk at
denne lille abyssinerhunnkatten skulle komme til Trondheim 12 uker senere!:) Ventetiden før du skulle komme
gikk så tregt! Det var så lenge å vente, men den som venter på noe godt venter ikke forgjeves!:)
Jeg var jo heldig å fikk treffe lille Topsy flere ganger da jeg var i Oslo!:) Lille Topsy var så tøff, og hun
var den av kattungene i kullet som greide å komme seg ut av fødekassen ved å stupe kråke!:) Du var ikke gamle
kattungen da du stjal fisken til kattemoren din Honey!:) Jeg husker du stod med begge forlabbene opp i fatet
og slafset i deg fisken!:) Du var bestandig så tillitsfull som kattunge da det kom besøk, og du kjære
Topsy var så rolig da folk holdt deg!:) Da malte du lykkelig!:)
17.06.2005 var den store dagen, og kjære lille Topsy skulle komme til oss i Trondheim!:) Ventetiden var
endelig over!:)
Endelig var Topsy kommet i hus, og jeg hadde ikke opplevd maken til en tryggere katterase!:) Topsy hadde halen rett i
været mens hun gikk rundt og snuste for å gjøre seg kjent i leiligheten!:) Når det var gjort spiste
hun med stor apetitt, og gikk i kattedoen sin. Dermed var Topsy hjemme!:) Fra før hadde vi
huspusen Svartfot. Han var litt skeptisk til denne fawnfargete turbokatten.
Det gikk noen uker før Topsy og Svartfot ble vant til hverandre!:) Jeg tror Svartfot var like sjokkert
som oss over den turbofarten Topsy hadde!:)
I juli 2005 reiste vi på ferie en uke, og vi hadde Svartfot og Topsy på kennel. Da vi hentet dem hadde
de knyttet et nært og godt vennskapsforhold!:) Det var så rørende å se!:)
Svartfot som hadde vært alenekatt i 3 år, tok Topsy inn i varmen!:) Svartfot og Topsy lekte sammen, spiste
sammen og de sov i samme stol sammen!:)
Topsy hadde en fantastisk og herlig personlighet!:) Hun var så trygg på alt og alle. Hun hadde alltid
halen rett til værs!:) Jeg husker jeg satt
med hjertet i halsen flere ganger da Topsy begynte på sine spurtrunder rundt i leiligheten som en velodrom!:)
Når Topsy begynte med det var det nesten slik at også huspusen Svartfot også satt og måpte!:)
Vi lærte fort at vi måtte ha øynene i nakken når vi skulle ut i yttergangen vår, for Topsy var så kjapp.
Før vi visste ordet av det hadde Topsy rukket å komme seg ut i yttergangen før oss!:)
Topsy var bare så inderlig kosete og kjælen av seg!:)
Vi måtte alltid sette av kvalitetstid hver eneste ettermiddag og kveld for å kose masse med Topsy.
Hun kunne ligge timesvis i fanget vårt for å kose seg!:) Da malte hun lykkelig!:)
Topsy var som en av og på knapp. Hun kunne herje villmann rundt i leiligheten vår, for i neste øyeblikk
å sove noen timer, og så på nytt igjen med lek og fart!:) Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger vi
lo oss skakk av Topsy. Hverken min mann eller jeg var vant til en slik herlig rase!:)
Jeg sa det flere ganger: "En abyssiner kan ikke beskrives, men den MÅ oppleves "live"!":)
Topsy forstod så mye, og hun kunne sitte å følge med oss når vi pratet, og det var akkurat
som om hun forstod hva vi pratet om!:) Jeg pleide å kalle Topsy for: "Lille kloke Topsy"!:) Det var hun!:)
Hver gang det kom noen på besøk til oss, ble Topsy kjempeglad!:) Topsy var så tillitsfull til
absolutt alle mennesker, og hun hoppet opp i fanget til våre gjester for å få kos!:) Da hadde hun det som
plommet i egget!:)
15.08.2006 ble Topsy mamma til to kattunger!:) Hun fikk en nydelig viltfarget kattunge som vi
kaldte Abyssa, og en en fawnfarget hannkatt som vi kalte for Aros!:) Topsy var en supergod
kattemamma for sine to småtroll!:) Hun oppdro dem, vasket dem, ammet dem og stelte dem!:) Hvis vi
fikk besøk av noen som ville se på kattungene, var det helt i orden for Topsy, men aller først måtte
gjestene kose med Topsy før de fikk kose med Aros og Abyssa!:)
Fra det første kullet vårt valgte vi å beholde Aros. Aros har samme farge som sin mor Topsy, og han
har like herlig og fantastisk gemytt som sin mor Topsy!:) Jeg angrer ikke for at vi valgte å beholde ham!:)
Vi har jo halve Topsy i Aros!
17.12.2006 ble Topsy kjempesyk:( Vår faste veterinær sjekket henne grundig, men fant ut at det måtte
være noe med ørene hennes. Topsy ble henvist til Norges Veterinærhøgskole for nærmere undersøkelser.
CT-undersøkelse viste at Topsy hadde poloypper/svulster i begge mellomørene, og i februar 2007 ble hun
operert for første gang! Da Topsy kom hjem til Trondheim gikk det bra med henne i ca. ett år før hun fikk
tilbakefall på nytt:( I januar 2008 fikk Topsy nytt tilbakefall, og CT-viste at ørene hennes nok en gang var
fulle av polypper/svulster!:( Vi bestemte oss for siste gang å la veterinæren operere Topsy. De fjernet
begge øreveggene i ørene hennes, for å få bukt med polyppene.
Topsy fikk komme hjem igjen til Trondheim i feberuar 2008. Uker gikk, og Topsy var ikke seg selv. Hun hadde
store problemer med balansen og med å orientere seg. Topsy greide ikke å hoppe opp på kjøkkenbenken, bord
eller opp i sofaen. Vi måtte hjelpe henne opp i sofaen når hun ville opp for å få kos fra oss.
Hun kunne gå rundt og rundt i ring (mot klokka). Topsy hadde til tider problemer med å gå i kattedoen,
og hun gjorde fra seg på gulvet. For å hjelpe Topsy litt satte vi
fram en kattedo i nærheten av maten hennes (noe katter ikke liker). Dette gjorde vi for å prøve å få henne
til å bruke den kattedoen.
Topsy gikk hun i den kattedoen og gjorde fra seg, men hun hadde uhell på gulvet også.
Vi forstod at noe ikke var som det skulle med lille Topsymor, og oppsøkte vår egen veterinær.
Vår faste veterinær fant ut at Topsy hadde fått seg en hjerneskade
etter operasjonen, og hun ønsket at vi skulle se det an til over sommeren 2008 for å se om det gikk
seg til! Det gjorde det desverre ikke:(
Tross sykdommen og skaden, var Topsy fremdeles den samme kosepusen vår!:)
Hun var like kjælen og god som hun alltid hadde vært, og hun koste seg når hun fikk ligge i fanget vårt
for å få kos!:) Da malte hun lykkelig!:)
De andre kattenen våre (Aros, Svartfot, Blondie og Corvette) hadde stor
respekt for Topsy, og de var glade i henne, for flere ganger om dagen gikk de bort til Topsy
for å vaske og stelle henne!:)
Katter skjønner så mye, og faktisk mye mere enn hva vi mennesker forstår!
Da sommeren nærmet seg slutten, skjønte vi at her var det ikke mere å gjøre, og Topsy sin helsetilstand
var ikke bedre:( Dette er grusomt trist!:( Nå måtte vi tenke på Topsy sitt beste, og glemme vår egen smerte!
Det verste er å se dyr som man er glade i lide av en sykdom, og Topsy hadde det vondt de to siste ukene!:(
Topsy var sliten og trøtt pga
sykdommen, men samtidig var hun like snill og god som hun alltid hadde vært!
10.09.2008 gikk den tunge veien til veterinæren med Topsy!:( Det var en grusom og forferdelig dag!:(
Jeg tror med sikkerhet at Topsy skjønte hva som skulle skje, for hun var helt rolig og trygg i
transportburet sitt!
Hun malte da jeg klappet henne, og det var akkurat som hun sa: "Dere (matmor og matfar) har gjort alt
hva dere kunne for meg, og jeg vet jeg får komme til en bedre plass!"
Topsy døde 10.09.2008 bare 3 år gammel!:(
Det var grusomt trist å avlive Topsy, men det var ikke mere å gjøre for henne!:( Veterinæren kunne
fortelle at de indre organene til Topsy hadde begynt å svikte, for det så hun med en gang på pelsen hennes:(
Trøsten for oss i ettertid er å vite at vi gjorde alt det vi kunne for henne, og det vet jeg Topsy forstod!
Kjære Topsymor! Du har fått et stort hjerte i hjertene våre, og der har vi gjemt ALLE de herlige, morsomme
og gode minnene fra årene vi fikk sammen deg!:) Savnet etter vår kjære og gode Topsymor er der ennå den dag
i dag. Topsy var bare Topsy men sin herlige, fantastiske og store kattepersonlighet!:)
Du vil ALLTID forbli i hjertene våre kjære Topsy!:) R.I.P kjære, kjære Topsy!
(N) HAKRILAS CARLOS SANTANA FØDT: 27.04.2009 DØD: 08.11.2010
Den dagen du ble født (27.04.2009) skrev du deg inn i våre hjerter fra første sekund, og vi var
kjempeheldig å få ha deg hos oss i 14 uker før du flyttet til din nye fórvertfamilie i august 2009!
Fra den dagen du ble født så jeg som oppdretter at du liknet kjempemasse på din kattemamma Corvette
og din kattefar Aros! Du hadde mye av de samme likhetstrekkene som dine foreldre som:
et kjempeherlig lynne, du var tillitsfull, du hadde en kjempeflott temperatment, du var nysgjerrig,
du var leken og du var hengiven! Alle som traff deg elsket deg fra første stund,
og du gikk rett hjem i hjertene til de som traff deg! Du kjære Carlos Santana hadde en
kjempeherlig personlighet som alle elsket, og du var kjempetrygg på alt. Du var kjempetrygg på alle mennesker,
andre dyr og nye omgivelser!
I august 2009 flyttet du til din nye fórvertfamilie, og familien din elsket deg kjempehøyt fra første stund!<3
Jeg fikk stadig oppdatering og bilder hvordan du hadde det, hvordan det gikk med deg og hvordan du utviklet deg!:)
Fórvertfamilien din tok deg med til veterinæren på torsdag 04.11.2010, for du virket forkjølt og slapp.
Veterinæren mente 99% sikkert at du kjære Carlos Santana hadde fått i deg muse- eller rottegift,
og du fikk antibiotika. Din matmor skrøt over hvor kjempeflink du var å ta tablettene!
Alt så ut til å gå bra, og de fikk i deg væske også.
Søndag 07.11.2010 så det ut til å gå den rette veien, men dessverre gjorde det ikke det!:(
Det var et sjokk for fórvertfamilien din da de fant deg død på badet 08.11.2010!:(
Det svir i hjertene våre over at du fikk så kort katteliv på jorden, og du hadde fortjent
så mye mere kjære lille Carlos Santa! Jeg håper du har det bra der du er nå!
Det er en kjempestor trøst å tenke på at du bodde hos verdens beste fórvertfamilie som elsket deg av hele sitt hjerte,
og de gjorde aboslutt alt for at du skulle ha det bra, og det hadde du også!:)
Du vet at var kjempehøyt elsket den tiden du fikk være sammen oss på jorden.
I mai 2010 ble du Carlos Santana pappa til 3 kjempeflotte abyssinerhannkatter!:) Din fórvertfamilie valgte å beholde
to av kattungene som du ble pappa til, og det er en stor trøst midt opp i det hele. De kan aldri erstatte deg, men de
er jo halve deg, Carlos Santana!
R.i.P Carlos Santana! Du vil alltid komme til å ha en plass i våre hjerter!
Alle de kjempeherlige minnene om deg vil alltid leve!
(N) Hakrilas Carlos Santana ble forløst med keisersnitt 27.04.2009.
Carlos nyfødt og noen sekunder gammel!:)
Carlos nyfødt, og noen minutter gammel!:)
Carlos ligger inntil puppen til mamma Corvette
for første gang!:)
Carlos var kjempeflink til å drikke melk av mamma Corvette med en
gang etter vi kom hjem fra veterinæren!:)
Lille Carlos i fødekassen!:)
Lille Carlos i fødekassen!:)
Carlos drikker melk av mamma Corvette!:)
Mamma Corvette passet godt på at sønnen hennes hadde det bra!:)
De første dagene for Carlos bestod for det meste av å sove,
drikke melk, bli vasket og fått kos fra oss mennesker!:)
Dette bildet av Carlos ble tatt da han var en uke gaammel, og han hadde
åpnet åpnet øynene sine!:) Han var veldig nysgjerrig på forskjellige ting!:)
Da Carlos var 7 dager gammel, fant mamma Corvette ut at
hun skulle flytte med seg sønnen sin ut fra fødekassen, og opp i sengen.
Lille Carlos ble mer og mer våken for hver dag som gikk!:)
Her har Carlos nylig oppdaget labbene sine, og han
utforsket dem!:)
Mamma Corvette lot gjerne tante Blondie få lov til å ta del
i oppdragelsen av sønnen hennes, og Corvette synes det var deilig at Blondie gjerne
ville være barnevakt for Carlos!:) Da kunne Corvette få fri noen timer
slik at hu fikk sin faste dose med kos!:)
tobente!:)
På dette bildet er Carlos blitt ca 2 uker, og han vokste fort. Vekten hans
økte jevnt og fint hver dag som gikk!:)
Carlos slapper av på dyna til matfar i senga vår!:)
Corvette slapper av, mens Carlos får melk av mamma!:)
Corvette, Carlos og Blondie slapper av på pleddet på stuegulvet!:)
Carlos slapper av ved siden av matfar i sofaen!:)
Her er Carlos blitt 4 uker, og han var kjempeflink å gå!:) Da han var
4 uker begynte vi med babygrøt til ham, og han forstod med en gang
hvordan han skulle spise fra fat!:)
Carlos var en aktiv og herlig kattunge, og han var veldig tillitsfull til
absolutt alle mennesker!:)
Carlos oppdaget og lærte nye ting for hver dag som gikk!:)
Noe av det beste Carlos visste var å få ligge på brystet til oss
mennesker når han skulle slappe av. Da malte han og koste seg!:)
Carlos koser seg på kjøkkengulvet!:)
Lille rakkerpusen koser seg på kjøkkengulvet!:)
Carlos begynte etter hvert å vise interesse for å bli fotografert!:)
Da satte han seg opp i fotograferingsposisjon!:)
Mamma Ariel Corvette storkoste seg når hun ammet Carlos, og
her er mor og sønn i en av mange kosestunder!:)
Tre kosepuser koser seg i sofaen: Carlos som drikker melk
av mamma Corvette, og fawnhunnkatten vår Blondie!:)
Den største og eldste kosepusen vår Svartfot på
kjøkkengulvet sammen med den yngste og minste kosepusen Carlos!:)
Carlos koser seg i stolen sin, som ble
hans!:) Tante Blondie måtte vike for lillegutt!:)
Carlos i stolen sin!:)
Det var litt vanskelig å motstå Carlos sine nydelige øyne
når han først lærte seg å tigge ved matbordet...:)
Mamma Ariel Corvette og Carlos koser seg i sofaen!:)
Mamma Corvette slapper av, og Carlos passer på mammaen sin!:)
Sommeren 2009 laget vi en katteveranda som vi sikret med
hønsenetting!:) Kattene våre elsker å være der ute når det er sol og varmt i
været!:) Carlos Santana viste seg å være en ivrig innsektsfanger!:)
Carlos Santana slapper av i kattesengen på gulvet!:)
Det beste Carlos visste var å få tunfisk! Han ble helt vill etter å
få fisken på fatet sitt fort nok!:)
I likhet med sin mor Corvette og sin far Aros utviklet
Carlos seg til å bli en skulderpus. Han elsket å ligge på skuldrene til matfar
når han skulle slappe av!:)
Carlos Santana på matfar sin skulder!:) Derfra fikk han
kjempebra oversikt over det som foregikk!:)
Bildet av Carlos Santana er tatt av ham på kommoden
foran stuevinduet!:)
Carlos på kommoden foran stuevinduet!:)
Blondie og Carlos var kjempegode venner, og de lekte ivrig med hverandre!:)
Carlos på soveplassen sin!:)
Bildet er av Carlos og Svartfot som koste seg ute
på katteverandaen juli 2009!:)
Carlos og mamma Corvette!:)
Carlos og mamma Corvette!:)
I august flyttet Carlos til sin fórvertfamilie som bor
ca. 1 time å kjøre med bil fra Trondheim!:) Det ble mange inntrykk i
et nytt hjem, og da blir man så trøtt. Her slapper Carlos av på pianoet. Foto:
Inger Kristine Grøtli
Familien som Carlos bor til har en huskatt som heter Mario. Mario
er halvt siameser og halvt huskatt. Med en gang Carlos flyttet inn adopterte Mario
Carlos med en gang, og de to ble bestevenner!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
"Hmmm... Dette må jeg undersøke nærmere!" Carlos i ivrig
undersøkelse av planten som står på bordet! Foto: Inger Kristine Grøtli
"Jeg har da ikke gjort noe galt!" Carlos tatt på fersken
når han lekte med planten!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Mario adopterte Carlos som sin egen sønn, og han trodde at han var far for Carlos.
Mario vasket, stelte ham, og lot til og med Carlos få lov til å amme seg!:)
Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos og Mario i en av sine mange kosestunder!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos og Mario spiser, mens abyssinerhunnkatten Mira
observerer hva hennes nye samboer gjør for noe!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Bestevennene Carlos og Mario koser seg!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Her er Carlos litt over 5 måneder gammel!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos Santana i sengen sin sammen med premiene han
fikk på Adelkatten sin juleutstilling 06.12.2009!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos Santana og premiene han fikk på sin første utstilling!:)
Foto: Inger Kristine Grøtli
På dette bildet er Carlos Santana snart 9 måneder gammel!:)
Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos og bestevennen hans Mario slapper av sammen!:)
Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos slapper av på sofaryggen!:) Foto: Inger Kristine Grøtli
Carlos følger nysgjerrig med fra pianoet. Foto: Inger Kristine Grøtli
Bilde av Carlos da han var på besøk til oss i mars 2010!:)
"Er jeg ikke fin da?" Carlos vokste opp, og han ble en stor hannkatt,
og han hadde et kjempeflott gemytt!:)
I likhet med sin far Aros elsket Carlos å få komme ut for å gå tur i selen:)
Foto: Inger Kristine Grøtli
R.I.P Godpusen (N) Hakrilas Carlos Santana!
SVARTFOT HUSPUS FØDT: 12.09.2003 DØD: 11.07.2013
11.07.2013 måtte jeg ta den tunge veien til veterinæren:( Jeg hadde lagt merke til
at Svartfot hadde vært slapp siden november 2012. Han sov mye, drakk veldig lite, var slapp,
og han var ikke seg selv.
2-3 ganger fra november 2012 til mai 2013J la merke til at Svartfot skulle til å bite meg når jeg løftet ham,
og han klynket til når jeg holdt ham rundt magen. Svartfot hadde aldri til dags dato bitt meg, eller reagert på
at jeg løftet ham. Jeg forstod at det måtte være noe, og derfor bestemte jeg meg
for å få en skikkelig veterinærundersøkelse av Svartfot.
Veterinæren som undersøkte ham så med en gang at Svartfot ikke var frisk. Svartfot klynket til og
prøvde å bite veterinæren når han klemte på magen hans. Det styrket mistanken om at det måtte være noe med
lymfekjertlene til Svartfot. Veterinæren så at Svartfot var uttørket og matt i pelsen, og det er et
sikkert tegn på at en katt ikke er frisk. I tillegg oppdaget også veterinæren at Svartfot pustet anstrengt.
Pusten hans var unormalt hurtig, og normalt puster kattene rolig selv når de er stresset.
Veterinæren konkluderte raskt med at han var 99% sikker på at noe var galt med lymfekjertlene til Svartfot,
og veterinæren sa at lymfekjertlene til Svartfot var hovne. Veterinæren ville ta en blodprøve av Svartfot,
for å være på den sikre siden.
Blodprøven viste at det var noe galt med blodverdiene til Svartfot, og veterinæren var sikker i sin sak at
Svartfot hadde lymfekjertelkreft:( Dette var en kjempetung beskjed å få:( Det å motta en slik beskjed
gjorde valget enkelt for meg, selv om det var med et tungt hjerte.
Jeg ville ikke la Svartfot lide! Bare å vite at katten min er alvorlig syk og har
smerter, har jeg det kjempevondt inni meg! Lider en katt av sykdom, lider jeg også!
Veterinæren var klar og tydelig på at jeg kunne få med smertestillende hjem for å lindre smertene til Svartfot, men
jeg måtte være klar over at Svartfot kanskje kunne komme til å sovne inn hjemme:( Kanskje kom han til å leve
to uker eller en måned. Jeg hadde bestemt meg at jeg over hodet ikke ville la Svartfot lide, og i hvert fall
ikke med en kreftsykdom!
Jeg tok valget om å la Svartfot få lov til å gå over regnbuebroen<3 Det var
kjempetrist og en kjempetung beslutning å ta, men jeg visste med meg selv at jeg gjorde
det eneste rette for min kjære huspusgutt som jeg elsket så inderlig høyt!<3 I en slik situasjon må
som katte se bort fra sin egen smerte, og heller tenke på katten sitt beste!
Det var akkurat som om Svartfot forstod hva som skulle skje, og han la seg rolig og stille inne i transportburet.
Der lå han og malte, og han så på meg med fredfulle øyne<3 Det var akkurat som han sa: "Tusen takk kjære matmor!"
Tårene mine trillet, og jeg var sønderknust:( Innerst inne visste jeg at jeg hadde hjulpet Svartfot,
på samme måte som han hadde vært der for meg gjennom 10 år kjempeflotte og kjempeherlige år!<3
Bilturen hjem fra veterinæren var uendelig lang! Tårene trillet, og sorgen var kjempestor:(
Selv om jeg har 3 andre katter hjemme, kan ingen andre katter erstatte den gode, snille,
sindige og rolige Svartfotpusegutten min! Svartfot vil alltid ha en kjempestor plass
i hjertet mitt <3 <3 <3 Den første dagen la jeg merke til var at Aros, Nadina og Dixie flere ganger
gikk og lette etter Svartfot. flere ganger gikk de bort til plassen der Svartfot pleide å ligge og sove. Der
stod de og snuste<3 Jeg er sikker på at det var deres måte å vise at de savnet ham på. Aros var litt rastløs
de første 2-3 dagene, og han gikk rundt og småsutret litt. Tross alt var det Aros og Svartfot som var de to
som var mest knyttet til hverandre.
Svartfot kom hjem til oss 24.10.2003, og han var som kattunger flest:) Han var
leken, nysgjerrig og oppfinnsom, og han fant på kjempemasse morsomt bare slik en katt kan:)
Svartfot fant ut at vannet fra toalettskålen smakte mye bedre enn
vannet han hadde i vannskålen:)
Det aller beste Svartfot visste var å få lov til å ligge i dobbeltsenga vår:)
I 2005 fikk jeg meg min første abyssiner. Hun het for Topsy, og Svartfot og
Topsy ble raskt kjempegode venner:) Det gikk ikke lang tid før Svartfot og Topsy sov i nærheten av
hverandre<3
Svartfot og Topsy slapper av i skinnstolen sammen:)
Det beste Svartfot visste var å få fisk, og han visste kjempegodt hvor
fisken ble oppbevart, nemlig i fryseren:) Ofte la han seg oppe på lokket på fryseren
når det nærmet seg tidspunktet på dagen når han skulle få fisk:)
Svarfot koser seg i vinduskarmen:) En ekte stjernepus<3
15.08.2006 fikk vår første abyssinerhunnkatt (Topsy) 2 kattunger. Fra det kullet
beholdt jeg Aros. Aros og Svartfot ble også kjempegode venner, og de to var uatskillelige.
Der Svartfot var, var også Aros. Svartfot og Aros lå ofte og sov sammen<3
Svartfot og Aros lekte ofte og masse sammen, og de fant på mye tull og
tøys:)
I februar 2007 kom min nye abyssinerhunnkatt (Ariel Corvette) til oss. Svartfot
ble også kjempegode venner med Corvette:)
Svartfot var utekatt helt frem til januar 2007, men da fant han ut at han
ville være innekatt han også på samme måte som abyssinerne våre. Han nektet å gå ut, og da fikk
han lov til å være innekatt, og han storkoste seg sammen med abyssinerne:)
Svartfot begynte å ta etter oppførselen til abyssinerne som f.eks.
å hoppe opp på hyller og skap, og han fant utallige rare soveplasser:)
En gang fant jeg Svartfot sovende i brødkurven som pleide å stå på kjøkkenbenken:)
En annen gang lette jeg huset rundt etter Svartfot, og fant ham ikke. Etter
en god stund fant jeg ham oppe på skapet sovende på serveringsbrettet:)
Min interesse for katteutstilling begynte etter min første utstilling med Topsy i 2006.
Det var mange av mine rasekattvenner som spurte meg om jeg ikke ville begynne å stille ut Svartfot på utstilling.
Akkurat det var jeg skeptisk til, men etter nøye vurdering meldte jeg Svartfot på utstilling 1 dag på Trønderkatten
sin utstilling i 2007. Jeg ville se hvordan Svartfot liket utstilling, og Svartfot elsket å få være
med på utstilling:) Flere av dommerne syntes Svartfot var kjempestor, og han gikk under navnet "hesten"
hos noen av dommerne:)
Svartfot gjorde det kjempebra på utstillinger, og han ble både NOM (dommerens beste)
og BIS (best in show) flere ganger:)
Svartfot hadde flere yndlingsplasser i leiligheten, og en av dem var på pianoet:)
På verandaen har vi laget kattegård med hønsenetting, og når det var sol og varmt
(om våren og sommeren) elsket Svartfot å sitte ute på katteverandaen og kose seg:)
Svartfot koste seg ofte på katteverandaen når det var solskinn ute:)
Det manglet ikke på merkelige og rare sovestillinger når Svartfot huspus
lå og sov:)
En av hans faste rare sovestillinger var på pianoet med lyset som hodepute:)
Kjære Svartfot! Du vil alltid være med i hjertet mitt, og jeg kommer aldri til å glemme den kjempeherlige
huspusgutten<3 Minnene om Svartfot vil alltid leve videre! Jeg lover å ta kjempegodt vare på Aros,
Nadina og Dixie! Hvil i fred kjære huspusgutt Svartfot <3 <3 <3
SP/SC (N) HAKRILAS AROS FØDT: 15.08.2006 DØD: 06.05.2015
Savner deg kjære Aros <3 :( De kjempegode, herlige og morsomme minnene om deg,
tar jeg godt vare på i hjertet mitt <3 <3 <3 Hvil i fred kjære godpusegutten min Aros! <3 <3 <3
Aros og hans søster Abyssa ble født 15.08.2006, og det var mitt første kull (A-kullet) som oppdretter. Da jeg fikk en
fawnfarget hannkatt bestemte jeg meg for at han skulle få bo hos oss, og det har jeg aldri angret på :)
Jeg hadde fra før mor til Aros som også var fawnfarget. Gleden var kjempestor da lille fløtekaramellen Aros ble født <3 :)
Aros gikk rett hjem til hjertet mitt fra den dagen han ble født <3 Han var godheten selv med en kjempeherlig
og morsom personlighet <3 :)
(N) Hakrilas Aros kom til verden 15.08.06:)
Det var godt å ligge sammen mamma Topsy:)
Aros sin søster heter for Abyssa. Både Aros og Abyssa veide 90 g
da de ble født!
Aros og Abyssa ble et skikkelig radarpar :)
Aros viste tidlig tegn på å være utrolig nysgjerrig :)
Alt skulle han undersøke!
Tar du bilde av mæ no?
Aros koser seg i kattekurven :)
Aros ivrig etter å undersøke labbene sine :)
Aros sover og slapper av! Den som sover.....
Aros slapper av og koser seg på pleddet:)
Aros og Abyssa vokser, og blir store og fine abyssinere!:)
Aros sitt yndlingssted for å slappe er kleskurven på badet.
Her er Aros og Abyssa på badet siste kvelden før Abyssa skulle flytte
til sin nye familie!
Aros viste tidlig å bli en skikkelig kjempeherlig kosegutt som elsket å få kos. Han malte lykkelig høyt
hver gang han fikk ligge i fanget å få kos <3 Da var han i den syvende himmel :)
En skikkelig kosepus = Aros:)
Som sine to samboere, Svartfot og Topsy, lærte Aros fort utallige
ukiropraktoriske liggestillinger!:) Her i matfars fang!
Kleshaugen på badet er topp å ligge på!:)
Aros elsker også å ligge på det varme badegulvet vårt!:)
Svartfot huspus likte slett ikke kattungene Aros og Abyssa, og han syntes de to var slitsomme å ha
med å gjøre. Dermed ble det til at han oppholdt seg mest på soverommet vårt. Der fikk han slappe av
som han selv ville, og han fikk fred fra dem.
Etter at Abyssa flyttet til sin nye familie 12 uker gammel begynte tilvenningsprosessen mellom
Svartfot og Aros.
I tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot lot vi døra til soverommet stå åpent slik at Aros
fritt kunne gå inn til Svartfot som han ville. Aros lot seg ikke be to ganger.
I begynnelsen brummet Svartfot som en løve når Aros kom i nærheten, og han ville ikke ha noe med Aros å gjøre.
Svartfot hadde ikke tenkt å bli venner med en innpåsliten liten fawnrakker.
Etter et par dager så lot Svartfot Aros få lov til å ligge i senga
vår sammen med seg, men Aros måtte holde avstand. Han fikk ikke ligge i nærheten av Svartfot. Hvis Aros
kom for nære knurret og freste Svartfot.
Etter ennå et par dager fikk Aros lov til å ligge på pleddet til Aros. Det var et skritt i riktig retning i
tilvenningsprosessen :)
Tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot tok ca.5-7 dager. En kveld da vi satt og så
på TV'n kom Aros ut på stua. Han så seg tilbake akkurat som om han ventet på noe,
og hakk i hel kom Svartfot :)
Det var begynnelsen på et langt og lykkelig vennskap mellom Svartfot og Aros <3
Svartfot og Aros hang sammen som erteris :)
Aros var den typen som ville være venner alle kattene, og han var så tillitsfull og
snill med andre katter. De gangene det kom en ny abyssiner inn i flokken godtok Aros
den med en eneste gang <3 :) Aros var godheten selv med andre katter <3
Etter Abyssa flyttet til sin nye familie, fant Aros fort en
ny god venn, Svartfot!:) Han fikk til og med dele sengen med Svartfot!
I desember 2006 ble Topsy syk, og Aros viste tidlig at Topsy måtte
få kos og omsorg. Her passer Aros på at mamma Topsy har det bra!
Aros koser seg sammen mamma Topsy:)
Radarparet Svartfot og Aros!
Åhhh!!! Så spennende!!! Hva er det menneskene mine har tatt inn i stua
nå? Ett nytt klatrestativ? Det var det fineste klatrestativet jeg har lekt i!:)
Topsy og Aros koser seg i vinduet!:)
I øverste elfakurv på vaskerommet er det mest perfekte
avslapningsstedet!:)
09.02.07 kom lille (N) Nordlæningen's Ariel Corvette til Trondheim!:)
Aros ble kjempeglad over å få seg en ny lekekamerat, og ei ny framtidig kone:) De to
er ble kjempegode venner :)
Aros og Corvette slapper av :)
Aros på puffen.
Er jeg ikke blitt stor da?
Aros var tillitsfull til absolutt alle mennesker som kom på besøk, og han elsket alle mennesker <3
Alle som traff Aros ble kjempeglad og forelsket i ham <3 :) Han smeltet hjertene til
mange :) Det beste Aros visste var å få kos, og han malte høyt lykkelig når han fikk
ligge i fanget og kose seg <3 :) Han var og ble en stor godpusegutt <3 :)
Avslappet sa du?
Det beste Aros vet er å få kos! Da strekker han hodet fram, og
maler lykkelig:)
Nok et bevis på at Aros er et luksusdyr!:)
Aros var og ble et matvrak :) Hver gang vi laget mat på kjøkkenet hoppet han optimistisk opp
på kjøkkenvifta, og han gikk frem og tilbake, og malte høyt i håp om å få en ørliten smakebit :)
Maten vår kunne jo selvsagt samek mye bedre enn det ekle tørrfóret han måtte spise.
Vi måtte passe godt på maten slik at ikke Aros plutselig stod med snuten opp i maten vi laget,
for det hendte ved et par anledninger... Da kan du tro at han slikket seg fornøyd om munnen.
I tillegg var Aros en liten snik :D De to gangene Nadina hadde kull fikk han lov til å komme
inn på soverommet inn kattungene, og da var ikke veien lang til å snike seg bort i tørrfórskålen
til kattungene og spise kattungefór :) Det hendte av og til at han hoppet opp i kattungebingen
til kattungene for å "stjele" litt kattungetørrfór fra dem også :)
Nadina lot ham spise av tørrfórskålen hun.
Når det var snakk om mat, kom Aros fort som et lyn. Det hendte han
hoppet han opp på skuldrene, særlig til matfar, og der lå han og fulgte med
på hva som skjedde.
Aros koser seg på oven vår:)
Et lite stykke Aros-melkesjokolade:)
I juni 2007 begynte vi å trene Aros til å gå i sele, og
han ble fort kjempeflink!:) Han elsket å gå tur i selen :)
Hver gang vi fant frem selen og båndet, stod
Aros på to langs ytterdøren og malte :) Her er en stolt Aros på tur :)
I juli var Aros noen uker på kjærlighetsferie til
abyssinerhunnkatten Tita i Umeå. Anna og Micke hadde kattegård til sine katter.
Aros storkoste seg ute i kattegården :)
Corvette syntes det var godt å få hjem Aros igjen, og her slapper
de av i solstrålene gjennom vinduet på spisebordet:)
Aros ble pappa til flere kjempefine kattunger. Ikke nok med at han er blitt pappa,
men han er blitt morfar, oldefar og tippoldefar :) Siden Aros var fra mitt første kull
(A-kullet), er det kjempemoro å se at genene til Aros lever videre i beste velgående <3 :)
I juli 2007 fikk Aros være med min svenske abyssinervenninne Anna hjem til Umeå,
for han skulle pares med abyssinerhunnkatten hennes (Tita).
De ukene Aros var der ble Aros virkelig mann, og det vistes kjempegodt da vi fikk ham hjem :)
I september 2007 skulle vi på utstilling i Luleå, og vi stoppet hos min abyssinervenninne
Anna i Umeå hvor vi skulle overnatte til dagen etter. På stuegulvet stod det en stor bolle med vann i.
Aros sprang rett bort til bollen, og drakk vann. Etterpå gikk han løs på 10-15 plasser på stua hvor
han markerte sitt område, før han sprang tilbake og drakk mer vann, etterfulgt med en ny rundet
med markering, og til slutt drakk han ennå mer vann før han tok en siste runde med markering.
Til slutt tok han halen i været, og signaliserte: "Nå er jeg hjemme!". Min abyssinervenninne
Anna hadde hengt opp gardinene hun hadde oppe da han var der tidligere på sommeren,
for hun visste hvem hun fikk besøk av :)
Kosepusen vår Aros:)
Aros på toppen av bokreolen vår!
Godgutten vår Aros på kjøleskapet :)
Oppfinnsomheten til Aros var det aldri noe å si på, og han var nok hjernen bak en del
påfunn :)
Aros var notorisk til å åpne kjøkkenskap. Det begynte med at han lærte seg å åpne
varmeskuffa på komfyren. Da la han seg på rygg som en bilmekaniker, og åpnet skuffen med
forlabbene sine. Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger han er blitt innestengt i melskapet,
kasserolleskapet eller skapet under vaksen. Ikke bare en gang, men mange ganger, for ikke å
snakke om at han har lært opp Dixie til å gjøre det samme. Husker en gang da mannen min og
jeg kom hjem etter å ha vært ute hele dagen var det første synet som møtte meg makaroni
over hele kjøkkengulvet :) Den skyldige var: Aros, og medvirkende Dixie Rose :D
Resultatet var at vi måtte sette på sterkere magneter på kjøkkenskapdørene våre.
Aros var også med på utstillinger, og han oppnådde titlene Supreme Champion (høyeste tittel som fertil),
og Supreme Premier (høyeste tittel som kastrat). Dommerne elsket Aros :) Aros koste seg på dommerbordet når
han var på utstillinger, og han gikk frem og tilbake og malte høyt for å vise seg frem hvor kjempefin han var :)
Dommerne på sin side smeltet <3 :)
Aros var bare så full av kjærlighet og "Love" <3 <3 <3 Han forstod så mye, og han var klok!
De gangene jeg lå på sofaen etter å ha gjennomgått en operasjon i hender eller føtter kom Aros
opp i sofaen og trøstet meg. Han skjønte at matmor hadde det vondt <3 Kloke, supersnille og
kjempeherlige godpusegutten Aros <3 <3 <3
Det siste 1 1/2 året var Aros plaget med magen sin. Avføringen hans var halvbløt. Vi gav ham zolac som
er en tarmbakterie i pastaform. I tillegg gav vi ham fisk og kokt ris. Avføringen ble ikke bedre, den var og ble
halvbløt samme hva vi prøvde. Av og til hylte Aros i smerte når han skulle besje på kattedoen, og det var
tydelig at han hadde det vondt :( Det hendte også at han satt og hylte, og plutselig sprang han i full fart
på kattedoen.
Eter hvert begynte han å kaste opp, og før han kastet opp hylte han pga smerter i magen.
Det var oppkast flere ganger daglig. Huff :( Det var kjempefælt og trist å høre at
godpusegutten Aros hadde det så vondt <3 :(
Dro til veterinæren med Aros flere ganger, og i august 2014 fikk jeg tabletter som Aros skulle ta, samt jeg fikk
et nytt tørrfór som Aros skulle spise. Dette skulle hjelpe veterinæren å få bekreftet eller avkreftet om
det var magesår eller noe klinisk galt med magen. Hvis det viste seg at Aros hadde magesår, ville tabelttkuren og
tørrfòret hjulpet ham, men Aros ble dessverre ikke bedre. Veterinæren fortalte meg at hyppig oppkast
fører til at spiserøret og magesekken bli skadet på sikt. Det samme kan man også se på de som har bullemi.
Jeg fikk beskjed om å prøve medisinen og tørrfòret frem til nå i mai. Hvis Aros ikke
ble bedre ville de ta en blodprøve og en ultralyd for å se om de fant noe galt.
Aros ble ikke bedre, og jeg skjønte hvilken vei det gikk :(
Oppkast flere ganger om dagen vedvarte, og han hylte av smerte før han kastet opp. Stakkars
Arosgutten min :( Han hadde det ikke bra :( Det var kjempetrist og grusomt :( Jeg fikk kjempevondt av Aros når han hylte
og kastet opp, og jeg felte mange tårer fordi jeg syntes inderlig synd på godpusegutten min :(
Blodprøvene til veterinæren viste utslag på kreft, nyre- og leversvikt og ultralyd viste at det var en svulst
tarmen :( Selv om jeg var forberedt på det beskjeden som ventet meg, var det en kjempetrist og grusom beskjed å få :(
Valget var enkelt, men samtidig kjempetungt. Aros skulle slippe å lide mer. Han hadde hatt vondt lenge nok.
Veterinæren sa jeg hadde jeg prøvd alt som var mulig for Aros sin del. Det var dessverre ikke noe mer å gjøre :(
Kjærligheten til en katt som man elsker kjempehøyt av hele sitt hjerte, er å hjelpe katten når den er syk <3
Som katteeier må man se forbi sin egen smerte når katten er syk og lider <3 Trøsten er at jeg vet at
Aros har det bra der han nå er, og han har ikke smerter mer <3 :(
Dagene etter at Aros fikk lov til å vandre over regnbuebroen har vært kjempetriste og tunge :( Det har vært mange tårer :(
Savnet etter min kjære godpusegutt Aros er der, og savnet etter Aros vil alltid være der <3 :(
Tilbake sitter jeg med en haug med kjempegode, herlige og morsomme minner om godpusegutten min Aros <3 <3 <3
Alle disse minnene vil jeg ta godt vare på, og jeg vil ha dem trygt bevart i Aros sitt eget
hjertekammer i hjertet mitt <3 <3 <3
Hvil i fred kjære godpusegutten min Aros <3 <3 <3 Minnene om deg vil alltid være i hjertet mitt <3 <3 <3
REGNBUEBROEN!