PRESENTASJON AV MINE KATTER




SC INGAVE'S NADINA (PK-fri/PRA-bærer) (Kaststrert/Neutered)




Far: SC/JW (N) Thamos Timbuktu


Mor: SC Ingave's Giselle


Siden alle våre hjemmeboende abyssinere er kastrerte stod jeg på bar bakke uten en fertil hunnkatt, og jeg måtte begynne fra begynnelsen av. Derfor kunne jeg bare ikke si nei til tilbudet om ei herlig lita viltfarget abyssinerfrøken fra oppdretterene Ingave's (Inger og Kåre Nave)!:) (N) Ingave's Nadina er født 17.08.2009.


Ventetiden før hun kom hjem til oss var kjempelang, men oppdretterne var kjempeflinke å sende oss bilder av vår kommende nye lille abyssinerfrøken!:) Åh som jeg lengtet etter at vår nye lille abyssinerfrøken skulle komme!:) Det var kjempegøy å få følge med utviklingen til Nadina via de fine bildene jeg mottok på mail!:) Oppdretterne var kjempeflinke til å oppdatere meg hvordan hun utviklet seg, og jeg syntes hun utviklet seg til å bli kjempefin!:)


Mamma Giselle var en supermamma, og hun passet godt på at lille Nadina skulle ha det bra!:) Foto: Inger og Kåre Nave




Kosepusen Nadina!:) Foto: Inger og Kåre Nave




Oppdretterene fortalte at Nadina utviklet seg til å bli ei kjempeherlig, kosete og en bestemt abyssiner frøken som visste hva hun ville!:) Vi fikk vite at Nadina også var kjempenysgjerring av seg, og at hun ville være der det skjedde når det skjedde!:)


Nadina undersøker arbeidsrommet til oppdretterne sine. Det er mye som skal undersøkes og utforskes i den store verden, og det er mye spennende for en liten kattunge!:) Foto: Inger og Kåre Nave




Jeg meldte på Aros, Corvette og Carlos på Adelkatten sin juleutstilling på Dal 05.12 - 06.12.2009, og det hadde også oppdretterne til Nadina gjort. De hadde meldt på Nadina på den samme utstillingen, og jeg talte dagene og ukene til jeg kunne få treffe lille Nadina for første gang!:) Oppdretterne lurte på om de kunne få melde henne på en utstilling i Göteborg helgen etter Adelkattens juleutstilling, og selvsagt skulle de få lov til det! Utstilling var god trening for Nadina, og det var kjempebra for henne å få to utstillinger etter hverandre for å trene seg på!:) I mellomtiden fikk jeg ofte oppdatering om hvordan det gikk med Nadina, og jeg ble mer og mer forelsket i henne bare ved å se på de kjempefine bildene jeg mottok på mail!:)


Nadina koser i kattesengen sin hjemme hos oppdretterne sine!:) Foto: Inger og Kåre Nave




05.12 - 06.12.2009 var det duket for utstillingshelg!:) Jeg gledet meg som en unge til å få treffe lille Nadina!:) Lørdag 05.12.2009 kom, og det var duket for 1.utstillingsdag. Allerede tidlig på morgenen 05.12.2009 var jeg på plass i utstillingshallen. Jeg satte Aros, Carlos og Corvette på plas i utstillingsburene sine, og tok meg en kopp kaffe og slappet av. Jeg syntes tiden gikk så sakte før jeg kunne treffe lille Nadina for første gang!:) Omsider ankom Oppdretterne til Nadina utstillingen. De monterte burpynt og rigget seg i stand til to utstillingsdager, og endelig kunne jeg få treffe henne!:) Nadina var mye finere i virkeligheten, og det var forelskelse ved første øyekast!:) Jeg fikk lov til å holde Nadina så mye jeg ønsket, og hun var kjempetillitsfull mot meg og til andre menensker. Hun hadde et kjempegodt gemytt, og ikke minst likte hun å få oppmerksomhet!:) Mine forventninger og drømmer var så aboslutt innfridd!:)


Nadina i utstillingsburet!:)




Nadina og mamma Giselle i utstillingsburet!:)




Jeg fikk æren av å presentere Nadina under grunnbedømmelsen, utvelgelse av BiV og NOM, og Nadina brydde seg ikke i det hele tatt at jeg holdt henne. Dette var Nadina sin første utstilling, og en skulle tro at Nadina hadde vært på utstilling hele livet!:) Nadina var kjempetrygg på dommerbordet, og visste hva som skulle til for å sjarmere dommerne!:)


Nadina prøver å sjarmere dommer Anne Veland så godt hun kan!:)




Nadina på dommerbordet under sin grunnbedømmelse!:)




"Se så flink jeg er da!" Nadina under sin grunnbedømmelse.




"Hmmm... Smaker ramløsa godt?" Som en ekte abyssiner må alt undersøkes!:)




Nadina fikk kjempeflott kritikk av dommerne begge dagene!:) Lørdag 05.12.2009 ble Nadina EX1 i kattungeklassen 3 - 6 måneder. Søndag 06.12.2009 ble Nadina EX1, BIV og NOM.


Lille Nadina i panelet, og også der oppførte hun seg kjempeeksemplarisk!:)




Dommer Karl Preiss ser på Nadina i panelet!:)




Nadina under panelet søndag 06.12.2009!:) Nadina ble BIS, og jeg som den kommende matmor var kjempestolt!:)




Jeg må ærlig innrømme det var trist å si "adjø" til Nadina søndag 06.12.2009 da utstillingen var ferdig, men jeg visste at nå var det 3 uker til hun skulle komme til oss!:) 12.12 - 13.12.2009 skulle oppdretterne til Nadina delta på utstilling i Göteborg, og hele den helgen var jeg kjempespent på å høre resultatet!:) Lørdag 12.12.2009 ringte telefonen, og det var oppdretterne til Nadina som ringte og fortalte at hun hadde blitt EX 1, NOM og BIS!:) Nadina hadde nok en gang oppført seg eksemplarisk på utstillingen!:) Søndag 13.12.2009 ble Nadina EX1!:) Oppdretterne hadde all mulig grunn til å være kjempefornøyd med lille Nadina, og jeg var en kjempefornøyd kommende matmor!:)


Juleferien 2009 nærmet seg, og ventetiden på at Nadina skulle skumme gikk mot slutten, men dagene gikk så sakte, så sakte, men endelig kom dagen vi hadde ventet på så lenge!


04.01.2010 stod jeg opp tidlig, ordnet meg i stand, og kjørte innover på Værnes for å treffe oppdretteren til Nadina som skulle komme med flyet!:) Flyet var i rute. Omsider kom oppdretteren til Nadina ut i ankomsthallen, og med seg hadde hun en reisebag med lille Nadina i. Jeg kjente klumpen i halsen, for jeg geldet meg som et barn gleder seg til julaften! Bare å få se igjen lille skjønne Nadina var kjempeherlig!:) Jeg flyttet Nadina over i transportburet som jeg hadde med meg. Oppdretteren til Nadina og jeg tok en kopp kaffe på Værnes sammen, og satt og pratet. Hun skulle reise videre til familien sin i Nord - Trøndelag på ferie. Jeg fulgte henne til toget før jeg kjørte hjem.


Jeg kom hjem kl.10.30, og jeg var kjempespent på hvordan de andre kattene våre kom til å reagere på lille Nadina!:) Det er jo skrevet mange kattebøker med sider opp og sider ned om hvordan man kan gjøre tilvenningen med en ny katt i huset best mulig for den nye katten og de gamle kattene. Mitt råd er å det se an. Dere kjenner kattene deres best. Dersom det er ingen eller lite konflikter i katteflokken din, og kattene dine går fredelig og godt sammen til daglig, er jeg nokså sikker på at de vil ta godt i mot den nye katten fra første stund. Første bud er la den nye katten bestemme tempoet selv. Det kan være kjempelurt å ha transportburet (med kattens pledd som den kjenner fra før med sine lukter) være lett tilgjengelig i nærheten slik at den nye katten får trekke seg tilbake i trygge omgivelser når den selv føler for det. Har du en katt som kanskje freser og knurrer til nye og fremmede katter kan du ta den vekk på et eget rom slik at den ikke skremmer den nye katten som er kommet i hus. Et godt råd er å ikke la den nye katten treffe alle de gamle kattene med en gang, men presenter den for noen få.


Først lot jeg Nadina få treffe Aros og Svartfot. Begge to tar godt i mot nye katter som kommer inn i huset, og de innlemmer dem i katteflokken med en gang. Etter noen timer lot jeg Svartfot og Aros være på et rom for seg selv, og Nadina ble introdusert for Blondie og Corvette. Den som reagerte med å knurre og frese var Ariel Corvette. Hun er den som kan være tøff i kjeften med det samme mot nye og fremmede katter. Det er fordi hun er dronningen i katteflokken vår, men hun er en rettferdig dronning!:) Når Ariel Corvette først er blitt godt kjent med den nye katten viser hun omsorg og er kjempesnill mot den nye katten!:)


Jeg lot transportburet til Nadina stå på stuen slik at hun kunne trekke seg tilbake hvis hun følte for det. Nadina gikk inn og slappet av litt, men kom ut av transportburet igjen etter en stund, og da begynte hun straks å snuse og sette igjen duftene sine rundt i leiligheten. Selvsagt var de andre kattene våre nysgerrige på Nadina, men de var ikke agressive eller sinte. Ariel Corvette fortalte lille Nadina at det var hun som var sjefen i huset, og det aksepterte Nadina. Nadina fant med en gang mat, vann og kattedo, og hun gikk inn kattedoen og markerte. Jeg tror Nadina undersøkte leiligheten i 3 timer før hun tok sin første blund.


Nadina slapper av på armlenet på sofaen i sitt ny hjem.




Det tar på å utforske og bli kjent med et nytt hjem, og da er det godt å slappe av!:)




Avslappet Nadina i en avslappet liggestilling!:)




Etter hvert som Nadina hadde markert og satt igjen luktene sine hjemme hos oss, begynte hun å bli mye tøffere. Hun fortalte de andre kattene våre klart og tydelig hvor skapet skulle stå, og de måtte bare ikke prøve å komme nært henne. Nadina fant en trygg plass bak kråskapet vårt som står i et hjørne av stuen, og bak kråskapet var det akkurat stor nok plass slik at hun kunne komme seg inn og ut! De andre var kjempenysgjerrige på å bli kjent med Nadina, men hvis de nærmet seg så freste og knurret hun til dem. Ariel Corvette på sin side fortalte klart og tydelig de første 2 - 3 dagene hva hun syntes om nykomlingen. Bare hun så Nadina freste hun og knurret Corvette til henne, men Nadina freste og knurret tilbake!:) Svartfot, Aros og Blondie holdt seg på en labblengdes avstand, med de var kjempeivrige etter å bli kjent med Nadina.


De første to ukene fikk Nadina lov til å sove på soverommet sammen med min mann og meg, og det likte hun kjempegodt!:) Hun kom krypende under dynen og la seg i armkroken vår, og hun malte av lykke!:) Fingrene og tærne våre var kjempespennende å jakte på!:) Bare vi beveget på fingre eller tær var lille Nadina i jaktmodus med en gang, og før vi visste ordet av det hadde vi 4 små hjørnetenner i en tå!:)


Etter som dagene og ukene gikk ble Nadina mer og mer tillitsfull til både oss og de andre kattene, og etter dag nr.3 ble plassen bak kråskapet brukt som gjemmested slik at hun kunne gjemme seg for de andre kattene hvis de lekte "jageleken" med hverandre!:) Ariel Corvette og Aros lot seg/lar seg ikke be to ganger når Nadina vil leke "jageleken". Et ordtak sier: " Den som er med på leken må smake steken". Det gjelder så vel dyr som mennesker!:)


I likhet med en annen abyssinerfrøken vi har hatt fant Nadina det kjempespennende å undersøke pyntehyllen med pyntegjenstander vi har på kjøkkenet. PS! Pyntegjenstandene er i live ennå!:)




Nadina vet å finne seg morsomme soveplasser slik som i bokreolen vår!:)




Nadina har et kjempgodt lynne, og hun er veldig tillitsfull mot mennesker og de andre kattene våre. Ikke minst er hun også tillitsfull til barn, og det er kjempebra siden flere av våre omgangsvenner har barn!:) Hun er abyssiner med stor A!:) Det beste hun vet når vi sitter i sofaen er å komme opp i fanget, og der kan hun ligge i flere timer og kose seg!:) Hun fotfølger oss hvor hen vi går, og vi må jammen ha øynene i nakken hvis vi går ut i ytterganen, for hun er utrolig kjapp til å komme seg forbi oss.


Corvette og Nadina koser seg i fanget til matfar!:)




Det er kjemprørende å se hvor fint og fredelig de andre kattene våre har tatt i mot Nadina, og de er kjempesnille mot henne!:) Når de går forbi Nadina, stopper de og vasker henne, og de viser tydelig at de bryr seg om henne!:) Nadina viser også omsorg for de eldste kattene våre!:) Jeg tror nok på sikt at Ariel Corvette som er dronningen i katteflokken vår nå, må gi slipp på dronningtronen sin når Nadina blir eldre.


Aros og Nadina er også blitt kjempegode venner!:)




Nadina elsker å leke, og yndlingslekene hennes er en stor lekemus som hun hadde med seg fra oppdretterne sine, en fjærleke som det kanksje er et par fjær igjen på og ikke minst gjenskinnet fra lommelykten når vi beveger den bortover gulvet. Da er Nadina i sitt ess, og hun kan holde på slik flere minutter før hun blir sliten!:) Det er masse energi en liten kropp!:)


I matveien er Nadina altetende, og hun er slett ikke kresen. Dette er jo typisk abyssinere. Nadina liker: mais, gulrot, paprika, yoghurt og her om dagen stod hun og slikket på en halv appelsin. De andre kattene våre fordrar ikke lukten fra appelsinen. Hvis de så mye kjenner lukten av appelsin av fingrene våre rygger de fort unna.


Nadina er virkelig en levende og morsom katt med en kjempemorsom og herlig personlighet!:) Hun prater og prater, og hun vet hva hun vil. En lyd er når hun vil ha mat, en lyd er nå hun vil ha kos og en lyd når hun vil leke. Nadina er veldig selskapssyk. Hvis vi skal ut, og går ut i ytterganger sitter Nadina og mjauer sårt etter oss.


Hvis vi skal ta bilde av Nadina, vet hun å sette seg opp slik at fotografen kan få tatt fine bilder av henne!:)




Nadina koser seg på sofaryggen i solskinnet fra vinduet!:)




Jeg angrer ikke på valget om å si ja til tilbudet om Nadina! I likhet med de andre kattene våre gir hun oss kjempemasse glede og ikke minst mang en latter!:) Nadina er ei selvsikker, tøff, nysgjerrig, uredd, oppfinnsom, aktiv, leken og kjærlig abyssinerhunnkatt med et kjempeflott gemytt!:) Hun vet så absolutt hva hun vil, og gir seg ikke før hun har nådd målet sitt. Nadina er ikke redd for noe som helst. Vil hun leksloss med de andre kattenegår hun på med krum hals, men gir seg hvis de sier i fra. Nadina og Blondie er blitt kjempegode venner, og de to er blitt nært knyttet til hverandre. De to kan leke, løpe etter hverandre og fange hverandre lenge før de blir slitne.


Når det gjelder huspusen Svartfot og Nadina, har Nadina stor respekt for ham!:) Like etter at Nadina kom til oss tok hun ikke fem flate øre for å erte ham, men Svartfot markerte seg fort med å løfte labben, og han har gitt henne noen små ørefiker (ikke harde), men for å markere seg. Etter det har Nadina fått stor respekt for ham. Når Nadina er i lekehumør kan være at hun glemmer seg, og da løper hun rett mot Svartfot, men så kommer Nadina på at Svartfot er større og sterke enn henne, og hun tar en omvei for å ungå å komme i konflikt med huspusen vår!:)


Aros og Nadina er også gode venner, men etter at Aros ble kastrert er han blitt mye roligere av seg. Aros synes til tider at Nadina kan bli litt vel aktiv i sin lek av og til. Da trekker Aros seg tilbake for seg selv til Nadina har roet seg.


23.11.2011 fikk Nadina sitt første kull. I kullet var det fire kattunger (2 hannkatter og to hunnkatter). Fødselen gikk kjempelett, og jeg har aldri vært med på så lett fødsel noen gang på abyssinerne våre. Nadina var en supermamma, og hun var kjempeflinkt med kattungene sine:) Hun var påpasselig, og kattungene fikk ikke gjøre hva de ville før hun grep inn.


Kattungene til Nadina vokste, og de utviklet seg til å bli kjempeherlige, tillitsfulle, lekne og sosiale kattunger:) Etter Nadina fikk kattunger økte statusen til Nadina, og hun ble "dronningen" i katteflokken!


Nadina er kjempekosete, tilltisfull, hun er glad i mennesker, glad i å få kos av mennesker, hun er bestemt og kke minst er hun selvstendig! Nadina vet hva hun vil og ikke vil, og det viser hun nokså tydelig:) Selv om Nadina nå er blitt voksen går hun ikke av veien for å leke, og yndlingslekene til Nadina er fjærleke og laserlys:)


Noe av det beste Nadina vet er å få ligge helt tett inntil bærbar PC'n min. Hun elsker varme fra PC, varmovnen og vedovnen! I sofaen har jeg en pute med deilig pelsstoff, og den puten er yndlingsputen til Nadina. Nadina kan stå lenge å melkemassere putenfør hun legger seg seg opp på den:) Det går ikke lang til før Nadina kommer opp i fanget når vi sitter i sofaen:) Da er det tid for å få kos og klapp, og da maler hun lykkelig<3 Nadina er full av kjærlighet<3 <3 <3


Fotografbilde av Nadina <3 :) Foto: Maria Westling




Fotografbilde av Nadina <3 :) Foto: Maria Westling




GIP/GIC (N) HAKRILAS DIXIE ROSE (PK-fri og PRA-fri)(Kaststrert/Neutered)




Far: SC Ingave's Rosario


Mor: GIC Ingave's Nadina


Siden jeg måtte begynne på nytt med oppdrettet valgte jeg å ta vare på en av kattungene til Nadina. Det stod mellom Decenta og Dixie Rose, og valget falt til slutt på Dixie Rose. Det har jeg ikke angret på.


Dixie er en meget bestemt ung dame som vet akkurat hva hun vil. Hun gir seg ikke hvis hun har bestemt seg for noe. Dixie er ikke helt enig at mamma Nadina skal være "dronning", og hun elsker å erte mamma Nadina. Nadina på sin side vet å sette foten ned når Dixie har gått over streken!


Hos Dixie er det matfar som står høyt i kurs:) Dixie er høyt og lavt og hun er oppfinnsom, akkurat som en abyssiner skal være:) Hun har et høyt energinivå som skal ut i løpet av en dag:)


Dixie er hengiven, kjærlig, tillitsfull og kosete, og hun har også masse kjærlighet å gi til oss mennesker:) Hun er også oppfinnsom, aktiv og leken. Yndlingslekene hennes er fjærleker, lekemus og laserlys:) Når vi sitter i sofaen, går det ikke lang tid før Dixie kommer og legger seg i fanget:) Da maler Dixie lykkelig <3


I matveien er Dixie altetende! Hun er helt vill etter banan! Går vi skapet hvor bananene ligger, og hun hører lyden fra posen, kommer hun pilende til for å sikre seg at vi ikke glemmer henne:) En dommer (Thea Friskovec) kaller Dixie for Aby-monkey, og det er hun til gangs:) Ellers spiser Dixie mais og gulrøtter. Hadde Dixie vært utekatt hadde hun dratt på grønnsaksslang i stedet for musejakt:)


Dixie er venner med både mamma Nadina og Aros. Svartfot er hun av og til litt redd for, og det har jeg hørt fra kattekjennere kommer av at Svartfot er stor i forhold til henne. Hun elsker likevel å erte Svartfot. Da løper hun bort til ham, hyler mot ham, og utspekulert som hun er stopper hun akkurat innen rekkevidde slik at han ikke får til å slå henne med labben.


Dixie er ei kjempeherlig abyssinerfrøken som jeg elsker kjempehøyt akkurat som Svartfot, Aros og Nadina! <3


Fra D-kullet valgte jeg å beholde lillemor Dixie Rose.




Storesøster Dixie sammen med lillesøster Decenta:)




Dioz er mest opptatt av å undersøke ting som befinner seg på gulvet, mens Dixie har funnet ut at matskålbrettet er fint å slappe av på:)




Dixie har funnet ut at matskålbrettet passer flott å ligge på:)




Storesøster Dixie og lillesøster Decenta slapper av i kurvstolen:)




Dixie lurer fælt på hvem den store svarte og hvite katten er, og her turte hun å hoppe opp på pianoet for å komme nærmere Svartfot:)




Mamma Nadina og Dixie slapper av.




"Hva er det som rører på seg her?"




"Dette må jeg se nærmere på".




Lillemor Dixie Rose:)




Dixie slapper av på sofaputen:)




Dixie slapper av og koser seg:)




Dixie vet akkurat hva hun skal gjøre når hun ser matmor komme med fotoapparatet:)




Dixie Rose slapper av på en av yndlingsplassen sine:)




Da Dixie og søsknene hennes var ca. 8 uker gamle ble de helt ville etter banan. Matfar hadde tatt seg en banan, og vips kom det 4 rakkerunger opp i fanget hans for å smake på bananen. Etter dette har Dixie alltid elsket banan. Hver gang når Dixie hører at vi går i skapet hvor bananen ligger kommer hun pilende, og hopper opp på skulderen for å være sikker på at vi ikke glemmer henne. Her har matfar funnet fram en banan.




1-2-3...




Vips der satt Dixie på skulderen til matfar, og det ble smakebiter med banan:)




Når vi er på utstillinger overnatter vi av og til på hotell. Det er over hodet ikke noe problem å reise med Dixie. Hun er kjempeflink og roer seg fort ned når vi kommer på nye plasser:)




Som katter flest liker også Dixie å kjenne varmen fra solen. Her koser hun seg i solskinnet i vinduskarmen:)




Dixie er høyt og lavt som abyssinere flest. Her prøver hun å balansere på gardinstangen, og med godt hell:)




Dixie elsker som de andre kattene våre å være ute på katteverandaen når det er varmt og godt i været. Her koser hun seg en deilig maidag:)




Dixie og Aros koser seg ute på katteverandaen:)




Dixie koser seg ute på katteverandaen:)




Dixie koser seg ute på katteverandaen:)




Dixie koser seg ute på katteverandaen:)




Dixie koser seg og slapper av:)




Dixie og mamma Nadina i sofaen:)




Dixie og mamma Nadina i sofaen:)




Llillemor Dixie Rose:)




I november 2012 var Dixie med på Adelkatten sin utstilling på Letlohallen på Dal. Det første hun gjør når hun kommer på et hotellrom, er å undersøke alt hun kan finne på rommet. Her er Dixie oppe på skapet på hotellrommet:)




Dixie er matfars lille godjente, og hun er ikke sen om å finne seg en god plass på skulderen til matfar:)




Dixie på skulderen til matfar:)




I desember ble matfar syk med influensa. Han holdt senga i 3 dager. Dixie passet godt på matfar ved å ligge ved siden av ham på sofaen:)




Dixie koser seg på plassen sin i kurvstolen:)




Fotografbilde av Dixe Rose <3 :) Foto: Maria Westling




Fotografbilde av Dixe Rose <3 :) Foto: Maria Westling







Både Nadina og Dixie vet å gi oss absolutt alt av sin kjærlighet, og de har hver sin kjempeherlige og fantastsike personligheter som jeg elsker kjempehøyt og setter kjempestor pris på! Kattene gir meg masse glede og latter i hverdagen :)


S*Skimmerdal's Elvis (PK-fri og PRA-fri)(Kaststrert/Neutered)




Far: IC S*Primuz-Zezam Ozzcar


Mor: GIC S*Skimmerdal's Peache Pearl


I mai 2015 måtte jeg ta den tunge veien med Aros til veterinæren :( Aros hadde vært syk en stund, og han kastet opp flere ganger om dagen. Hver gang han kastet opp hylte han av smerte. I samråd med veterinæren hadde jeg prøvd ut flere ting, for å prøve å få bukt med magen hans, men dessverre uten resultat :( Blodprøve viste at det var kreft, og ultralyd viste at Aros hadde flere kreftsvulster i tarmen til Aros, og operasjon var ingen utvei. I samråd med veterinæren var det beste for Aros at han fikk slippe å lide :( Savnet etter Aros er der fremdeles, men alle de kjempefine minnene om Aros tar jeg godt vare på i hjertet mitt <3 :)


I (N) Hakrilas E-kull ble det født 6 hannkatter, tre viltfargede og tre sorrelfargede. Etter det kullet ble jeg totalforelsket i fargen sorrel. Min abyssinervenninne Anna hadde fått to hannkatter, en viltfarget og en sorrelfarget. Den lille rødreven (Elvis) kunne bli min hvis jeg ville. Jeg vurderte frem og tilbake, men det som talte for at Elvis skulle komme til meg var at jeg visste at Aros er hans tippoldefar :) Nå hadde jeg noe å se frem til, og etter hvert som ukene og dagene gikk, begynte spenningen og gleden over å snart få en ny abyssiner i huset å komme :)


Oppdretteren til Elvis (Anna) tok noen fotografbilder av Elvis og broren Elton da de var 10 - 12 uker gamle, og fotografen (Maria Westling) sendte meg noen som jeg skulle få av ham :)




Fotografbilde av S*Skimmerdal's Elivs tatt av fotograf Maria Westling. På bildet er han omtrent 10 -12 uker gammel :)




Fotografbilde av S*Skimmerdal's Elvis tatt av fotograf Maria Westling :)




Fotografbilde av S*Skimmerdal's Elvis tatt av fotograf Maria Westling :)




Etter at Aros døde, greide jeg ikke helt å slippe gleden løs før Elvis skulle komme. Jeg var redd for at jeg ikke skulle elske Elvis like mye som jeg gjorde med Aros.


Dagene og ukene gikk etter at Aros døde, og dagen for at jeg skulle hente Elvis kom. Jeg kjørte tidlig om morgenen til litt utenfor Åre (ca. 2 timer å kjøre fra Trondheim). Der skulle jeg møte en rasekattvenninne av oppdretteren til Elvis. Hun hadde med seg Elvis fra Umeå. Jeg var så kjempespent, og sommerfuglene flagret vilt omkring i magen min :) Endelig kom jeg frem til det stedet hvor vi skulle møtes, og jeg fikk transportburet med Elvis over i bilen min. Lille Elvis var kjempesøt ved første øyekast <3 :) Jeg hadde jo sett ham på bilder på hjemmesiden til Anna, men Elvis jeg smeltet med en gang for Elvis <3 :)


Bilturen hjem til Trondheim gikk nesten ikke fort nok, men jeg kom hjem til Trondheim ca.kl.14.00. Det første vi gjorde var å ta Elvis ut på badet. Planen var at han skulle få lov til å slappe av, spise mat og gå på kattedoen. Elvis gikk og snuste, og var opptatt av å få kos, kos og kos <3 :) Vi satt en god stund sammen Elvis. Etterpå tenkte vi at han skulle få være litt alene på bade for å sove litt. Det hadde Elvis ikke tentk. Han påstod hardnakket at han var ensom.


Vi tok Elvis med på stuen. Nadina og Dixie var ikke særlig glad for å se den lille rødreven Elvis. Elvis hadde halen rett i været, gikk rundt og snuste, og gjorde seg kjent i leiligheten. Dixie hylte til Elvis da han nærmet seg, og Nadina knurret til Elvis. Lille Elvis brydde seg ikke om Nadina og Dixe, og han overså dem totalt!


Som en typsik abyssiner var Elvis selvsikker med halen rett i været, snuste, gjorde seg kjent, gikk i kattedoen og kom for å få kos <3 :)


Etter all spenningen og uforskingen av leiligheten sovnet Elvis, og han var sliten og trøtt etter en lang dag :)




Til tross for at Dixie og Nadina ikke var så overbegeistret for sin nye lillebror, brydde over hodet ikke Elvis seg om det. Han overså dem, og lekte med kattelekene sine, fikk kos og fant seg mer og mer til rette :)


Elvis viste seg fort å være en kjempetrygg og tillitfull kattegutt, og han smeltet hjertet til matmor med en gang jeg fikk ham :) Her er Elvis dagen etter han kom til oss :)




Elvis sitter staslig oppe på transportburet til ære for matmor :)




Elvis slapper av i sofaen :)




Elvis på pianoet :)




Godpusegutten Elvis følger med på hva som skjer, og han har et superherlig temperament <3 :)




I likhet med Nadina og Dixie fant Elvis også fort ut at sofaputa var kjemepgod å slappe av på :)




Elvis viste seg å være en kjempeherlig katt med et supert temperament! Maken til temeperament skal man lete lenge etter <3 :) Dixie bruke første uken til å hyle mot Elvis hver gang hun passerte ham, eller at Elvis var i nærheten. Nadina bare knurret.


I løpet av uke nr.2 begynte ting å endre seg. Hver gang Elvis lekte med lekene sine på gulvet, satt Dixie og observerte Elvis. Hun hadde jo kjempelyst til å leke hun også. Dixie tar motet til seg og hopper ned på gulvet for å følge med Elvis sin lek på sidelinjen. Derfra gikk det ikke lenge før Dixie var i ivrig lek med Elvis. All hyling og fresing var over :)


I dagene som fulgte lekte Elvis og Dixie kjempemasse med hverandre. Etter hvert begynte også Dixie å legge seg ved siden av Elvis i sofaen :) Dixie og Elvis knyttet et nært og tett vennskap, og ble toalt avhengige av hverandre. Det virket som om Dixie adopterte Elvis som sin egen kattunge, for hun vasket og slikket Elvis, og rett og slett oppdor ham :)


Dixie og Elvis knyttet et nært og kjempegodt vennskap <3 :) Her slapper de av i sofaen sammen <3 :)




Dixie og Elvis sammen i sofaen <3 :)




Radarparet Dixie og Elvis <3 :)




Dixie og Elvis slapper av sammen <3 :)




Elvis er en kjempeherlig og kjempesosial abyssinerhannkatt med et kjempesupert gemytt som elsker mennesker <3 :) Hver gang det kommer folk p besøk til oss er ikke Elvis sen om å gå bort til gjestene for å snuse, og han legger seg gjerne i fanget deres også :) Han elsker å få kose med skjegget til mannen min, og da står han og smånufser i skjegget hans :) Noe Elvis har arvet fra sin far Ozzcar er at han sikler når han får kos. Elvis maler høyt bare han får kos, og jeg tror Elvis kunne fått kos hele døgnet <3 :)


Elvis slapper og nyter livet :)




Elvis koser seg ute på verandaen :)




Elvis på yndlingsplassen sin på sofaputa :)




Elvis går kjemepfin over ens med Dixie og Nadina, men av og til blir jentene litt irriterte på Elvis når han ikke vet å gi seg med å erte. Når Elvis er i det rette ertehjørnet kan han gå rett på Dixie og Nadina, og da sier de fra hvor skapet skal stå!


Elvis har gått rett hjem i hjertet mitt, og han gir så mye kjærlighet og "love" <3 :) Jeg elsker Elvis av hele mitt hjerte på lik linje som jeg elsker Dixie og Nadina av hele mitt hjerte <3 :) Tusen takk til Anna (oppdretteren til Elvis) som lot meg få lov til å få godpusegutten Elvis :)


Som abyssinere flest liker også Elvis kjempegodt å ligge på skuldrene :)




Godpusegutten Elvis <3 :)



Bilde av Elvis tatt av fotograf <3 :) Foto: Maria Westling



Bilde av Elvis tatt av fotograf <3 :) Foto: Maria Westling



CH (N) Hakrilas Hera




Far: Ingave's Yannis (ABY o) (PRA-fri/PK-fri)


Mor: SC Ingave's Nadina


Fredag 02.02.2018 var Nadina kommet til dag 70 i sin drektighetstid. Jeg hadde time til veterinæren for å se på hva vi skulle gjøre. Siden det gikk mot helg ble det bestemt at vi ikke skulle ta noen sjanser for å la Nadina gå over tiden. Dermed ble godpusejenta mi Nadina siste kull forløst med keisersnitt. Til verden kom det 3 kattunger, to hannkatter (en vilt og en sorrel) og en hunnkatt <3 <3 <3 :)




Vi var kjempeheldige å få hjelp av en rasekattvenninne om ettermiddagen, kvelden og natten, og det er kjempegodt å være flere når det er keisersnitt. Her er kattungene på varmeteppet i sengen




De tre nyføedte kattungene holder varmen under pleddet på varmeteppet i sengen <3 :)




Dette kullet var et etterlengtet kull. Det gikk ikke mange dager før vi oppdaget at en av kattungene gikk ned i vekt, og det viste s at kattungen ikke klarte å amme mamma Nadina. Vi måtte trå til med støttemating. Det ble noen våkenetter ja med mating hver 3-4 timen. Hvis vi prøvde å gi kattungen flaske kom melken ut av nesen. Dette tæret på <3 :(


Heldigvis hadde jeg en rasekattvenninne som ble min reddende engel som er lege som stilte opp for å hjelpe <3 <3 <3 På arbeidsplassen der min rasekattkollega jobber hadde de 1 ml sprøyter som vi matet kattungen med. Vi måtte mate kattungen sakte. Når vi matet ham måtte vi holde hodet hans helt rett slik at melken ikke kom ut av nesen. Vi kunne bruke 1 time på ett måltid med kattungen. Kattungen fikk navnet Hammurabi.


Noen dager etter fødselen ble Nadina dårlig. Hun fikk sårbrokk, og måtte hasteopereres. Dette førte til at hun ikke hadde nok melk til kattungene. Her måte vi trå til hjelpe Nadina. Arbeidsfordelingen var enkel. Vi støttematet med 1 ml.sprøyte og flaske, og Nadina stelte kattungene sine. Hun ammet det hun fikk til.


Helos var flink til å ta flaska. Hammurabi fikk melk av sprøyta, men det ville også Hera ha. Hun syntes det var bedre. Helios og Hera fikk i tillegg morsmelk av mamma Nadina.


Hammurabi var gluspk som en ulv, men når han spiste våtfòr kom det ut av nesen. Tørrfòr gikk fint. Da Hammurabi var ca.12 uker lå han og ammet mamma Nadina. Jeg så at melken kom ut gjennom nesen, og tanken slo meg at dette måtte være ganespalte. Ganespalten ble bekreftet da kattungene fikk sin første vaksine. Ved nærmere undersøkelse hos veterinær viste det seg at ganespalten lå på et heldig sted langt bak i ganen slik at han kunne leve med det. I dag er Hammurabi en flott og stor hannkatt. Han bor i Sverige sammen med sin halvsøster Grace.


Takk og lov gikk det fint med kattungene, men når man har et kull som trenger mer hjelp med mating blir man sterkt knyttet til kattungene <3 <3 <3 De går rett inn i hjertet på meg som oppdretter.


Derfor ble det bestemt at Hera skulle bli i oppdrettet.


Hera var den største av kattungene i kullet, og hun tok ikke fem flate øre for å tuske kullbrødrene sine. De lot kullsøster få viljen sin :)


Kattunger vet å ligge i de merkeligste stillinger, og her er det Hera som har funnet liggestillingen på ryggen :)




(N) Hakrilas Hera 1 uke gammel <3 :)




Godpusejenta Hera <3 :)




Kattungene Helios, Hera og Hammurabi slapper av i kattungebingen <3 :)




Godpusejenta Hera <3 :)




I forhold til brødrene sine var Hera mye større og kraftigere. Jeg kalte henne for en St. Bernhardshund i kattekropp :)




Hera var også kjempeglad i mat, og hun tok ikke fem flate øre for å jage brødrene bort fra den beste patten til mamma Nadina <3 :)




Kattungene i H-kullet i kattungebingen <3 :)




Hera utviklet seg også til å bli en trygg og kjempesosial abyssinerhunnkatt <3 :)




(N) Hakrilas Hera 6 uker gammel <3 :)




Hera fant tidlig sin store kjærlighet til matfar, og hun ble tidlig knyttet til ham I Hera sine øyne er matfar det store idolet :) Bare matfar er i nærheten så er det matfar for alt i hele verden. Hun visste tidlig å hvordan hun skulle utnytte slaven sin. Hm.... Vel.... Sannheten er nok den at Hera er en liten smule bortskjemt :p


Kosepusejenta Hera <3 :)




Hera i dyp søvn oppe på gardinstangen <3 :)




Hera og Elvis er de to som er bestevenner, og de har alltid vært avhening av hverandre siden Hera var en kattungen. Da H-kullet var 5-6 uker ville Nadina at de skulle være på stuen sammen de andre kattene, og Elvis var den som ble den store helten. Kattungetrioen (Helios, Hammurabi og Hera) fotfulgte Elvis i alt han gjorde, og Evis koste med dem, vasket dem, slikket dem og lekte med dem <3 :) Etter dette er Hera og Elvis uatskillelige som erteris <3 <3 :)


Hera og Elvis slapper av sammen <3 :)




Mamma Nadina kunne nok tenkt at yngstedatteren kunne flyttet ut for lengst, men de kan med avstand leve under samme tak.


Dixie er den som er gjenstand for lillesøsterens erting, og da vet Dixie å si i fra. Når Hera erter Dixie hyler hun høyt. Da gir Hera seg. Hvis Hera har tenkt seg å legge seg i fanget til matfar og ser at Dixie ligger der ser jeg tydelig at hun er ikke helt tøff i maska. Da sniker hun seg en annen vei slik at Dixie ikke skal oppdage henne, og finner seg en plass i matfars trygge fang.


Søstrene Dixie og Hera slaper av i sofaen <3 :)




Hera er flokkens ertekrok, og Dixie og Nadina blir til tider lei.


I flokken er Hera den som er nederst på rangstigen av hunnkattene.


Hera slapper av i sofaen <3 :)




Hera er den av kattene som finner på de rareste ting. Med hånden på hjertet må jeg si at jeg har aldri opplevd maken til abyssiner. Hun er abyssiner tatt rett ut fra rasebeskrivelsen :) Jeg må hele tiden passe på slik at Hera ikke kommer meg i forkjøpet. Står f.eks. en skapdør åpen skal du være sikker på at Hera oppdager det, og da tar nysgjerrigheten over.


Hera i vinduskarmen med rampenissen <3 :) Hvem som gjør mest rampestreker av de to er et godt spørsmål :)




Hera er en superherlig abyssinerhunkatt som vi elsker like høyt som de andre kattene, og hun vet å gi av all sin kjærlighet til oss <3 <3 <3 I sin kjærlighet er Hera inderlig <3 :) Hun koser slik bare hun kan det.


Tanken var at jeg tekte å ha Hera som avlskatt, men veterinæren tok ultralyd av bekkenet til Hera. Da så veterinæren at hun har alt for lite bekken. Det betyr at hun mest sannsnyligh kan få store problmer med kattungefødsler og må ha keisersnitt. Veterinæren frarådet meg det på det sterkeste. I tillegg er Hera en liten av veskt. Hun veier 2,3 - 2,4 kg. Som abyssineroppdretter vil jeg ikke bidra til å gjøre rasen mindre. Derfor har jeg valgt at Hera ikke skal gå videre i avl i oppdrettet. Hera er like fin for det <3 <3 <3


Hun liker seg ikke på utstillinger. Hera var på 2 utstillinger i 2019 (en utstilling i februar 2019 og en i mars/april 2019). I 2020 hadde jeg planlagt å reise til Sverige slik at hun kunne få sin IC-tittel, men da ble det koronastengt.


Jeg prøvde henne på Trønderkatten sin utstilling i april 2022, men Hera gav tydelig beskjed at hun ikke likte situasjonen. Det samme skjedde på KKMN sin utstilling. Jeg skal prøve Hera med en utstilling til kastraksjonen har satt seg i kroppen, og jeg avventer til våren 2023 med å prøve Hera på utstilling igjen.


Kastrerte katter er roligere på utstilling enn fertile katter, så det kan kastrering kan hjelpe. Hvis Hera da ikke liker utstilling får hun slippe. Uansett er Hera godpusejenta vår som vi elsker av hele vårt hjerte <3 <3 <3


Fotografbilde av godpusejenta Hera <3 :) Foto: Maria Westling




Fotografbilde av godpusejenta Hera <3 :) Foto: Maria Westling