Sosialt samspill mellom katter

Vi mennesker har mye å lære av dyrene våre. Det kan jeg skrive under på som har 3 katter jeg elsker over alt på denne jord <3 🙂 Ta f.eks. mine tre katter. De går kjempegodt sammen, de har lært seg å respektere hverandre, de bryr seg om hverandre og de viser faktisk omsorg for hverandre. Det at kattene viser omsorg for hverandre la jeg merke til i sommer da Nadina brakk to bein i baklabben sin. Nadina måtte være i et hundebur i 6 uker for å unngå at hun skadet seg. I alle de 6 ukene så viste både Dixie og Elvis at de brydde seg om Nadina. De var ofte i nærheten av buret for å se om hun hadde det bra, og de kunne legge seg ned utenfor buret. Nadina fikk komme ofte ut for å ligge og kose seg på fanget. Da kom både Elvis og Dixie bort til Nadina og slikket henne på hodet. Det er kattenes språk for at de bryr seg om andre katter.

Hvis jeg reiser på katteutstilling med to av kattene, og en av kattene må være hjemme, savner den katten som er hjemme de som er borte. Kattene mine er vant til å være tre stk, og kattene kjenner tydelig på savn de også på sin måte.

I en katteflokk på tre stk, er det en som er sjef, eller rettere sagt dronning. Som regel er dronningen i en katteflokk den eldste hunnkatten, og gjerne katten som har født kattunger. Dronningposisjonen vil vedvare helt inntil at en annen hunnkatt får kattunger. Da vil den hunnkatten få dronningposisjonen i flokken.

De andre kattene må innrette seg etter dronningen, og det er ikke bare å komme å yppe seg med dronninga. Da sier dronninga i fra.

I likhet med oss mennesker har katter sosiale regler de må følge, for hvis ikke blir det krangling og bråk. Ta f.eks. hos oss. I hver sin sofa har jeg to puskepelsputer som kattene elsker å ligge på. Det er min eldste abyssinerhunnkatt Nadina som har førsteretten å ligge på disse putene. Dette vet både Dixie og Elvis. Hvis Elvis ligger på den ene puta i sofaen, og Nadina også tilfeldigvis vil ligge på den samme puta, er bare et blikk fra Nadina nok til at Elvis flytter seg. Det vil si. Elvis har skjønt de sosiale spillereglene for at dronning Nadina bestemmer. Katter som ikke skjønner disse sosiale reglene havner lett i krangling og bråk med andre katter. Disse sosiale spillereglene lærer kattene når de er kattunger i lek med kullsøsken og oppdragelse og lek med kattemor.

Et annet godt eksempel er hvis Dixie eller Elvis ligger i fanget på mannen min eller meg, og Nadina også vil ligge i fanget, kommer hun bare bort og stirrer den katten som ligger i fanget dypt i øynene, og det blikket fra Nadina er nok til at Elvis og Dixie må gi fra seg fanget til henne 🙂

Hvis verken Dixie eller Elvis hadde skjønt de sosiale spillereglene om å akseptere Nadina som dronning i kattetrioen, hadde det blitt uro og slossing mellom kattene. Den dagen evt. Dixie får kattunger, må Nadina og Elvis lære seg til å akseptere Dixie som dronning. Dixie sin måte å vær dronning på, kan være helt annerledes enn Nadina sin.

Mye handler om psykologi og sosial atferd til kattene. Katter som har vokst opp uten kullsøsken, vil kanskje ofte ha vanskeligheter med å forstå de sosiale spillereglene i samvær med andre katter, og de kan også i noen tilfeller utvikle atferdsproblem siden de ikke har lært det grunnleggende i samspill i samvær med kullsøsken og kattemor.

I en av kullene jeg hadde ble det født en kattunge (hannkatt). Han ble nok en bortskjemt guttekatt, og han fikk oppmerksomehten fra både kattemor, en annen abyssinerhunnkatt jeg hadde, kattepappen og huskatten jeg hadde. Jeg merket etter hvert som han ble eldre at han ikke hadde de sosiale spillereglene inne. Når han lektesloss med noen av de andre voksne kattene mine gav han seg ikke. Han gikk rett på, og gikk løs på den katten han lekesloss med. Resultatet var at den katten som han lekesloss med ble lei måtte si fra på en bestemt måte. Det hendte av og til at han da heller ikke gav seg, men da fikk han seg et rapp med labben. Når den hannkatten ble eldre, kom han ofte i konflikt med de andre kattene her hjemme. Da jeg skulle selge ham, var det bevisst at jeg søkte etter en familie hvor han kunne være alenekatt uten andre katter, for innkjøringen blant andre katter kan være vanskelig for et «enebarn». Tilbakemeldingene jeg har fått om ham, er at han er fantastisk og kjempeherlig kosegutt <3 🙂

Hos katter som hos mennesker er det sosiale samspillet mellom kattene i en katteflott kjempeviktig. Studerer man samspillet mellom kattene i en katteflokk vil man tydelig se at de kommuniserer med hverandre på sitt vis.

Jeg blir kjemperørt når jeg tenker tilbake på hvor snille og gode Elvis og Dixie var mot Nadina i sommer da hun hadde skadet seg, og de er fremdeles kjempesnille.

Det samme viste seg da Elvis flyttet hit i mai. De to første ukene feste Nadina og Dixie mot Elvis, men så ble Elvis akseptert som et likeverdig medlem at kattetrioen <3 🙂 Dixie måtte bli 100% trygg på den lille «rødreven», og Nadina måtte bli 100% trygg på at Elvis ikke truet hennes «dronningstatus» 🙂

På mange måter vil jeg si at katter, eller dyr generelt, er mye flinkere til å skjønne sosiale spilleregler enn hva vi mennesker er. Kattene tøyer ikke strikken når en annen katt viser med kroppen at nok er nok.

I kattetrioen her hjemme er ingen krangling eller ufred. Abyssinertrioen min aksepterer hverandre, de tar vare på hverandre, de viser omsorg for hverandre, de beskytter hverandre, de er kjempesosiale med mennesker, de leker og de finner på små rampestreker som matmor tilgir dem for for og de er avhengige av hverandre.

Jeg elsker min tre kjempeherlige abyssinere <3 🙂 De viser meg at vi mennesker har mye å lære av dyr!

Godpusejenta min Dronning Nadina <3 🙂 Fotograf: Maria Westling http://www.wmartphoto.se/