Dette er en sorgens dag 🙁 Jeg har ikke flere tårer igjen her jeg sitter 🙁

Det siste 1 1/2 året har Aros slitt med hyppig oppkast, og avføringen hans har vært halvbløt. Spesielt det siste året året har Aros hylt før han kastet opp, og det har vært tydelige at han har hatt det vondt stakkars 🙁 Jeg fikk vondt langt inni sjelen når Aros hylte, for jeg syntes kjempesynd på ham <3 Det skar igjennom marg og bein 🙁

Jeg har vært til veterinæren med ham for å få ham undersøkt flere ganger. En ting var sikkert, og det var at det var noe galt med magen og tarmen. Første forsøk var medisin og spesialtørrfór i håp om bedring, men dessverre medisinen hjalp ikke 🙁 Aros fortsatte å kaste opp daglig, og flere ganger daglig. Han fortsatte å hyle før han kastet opp, og avføringen var ikke bedre. Av og til hylte han da han gjorde fra seg stort i kattedoen, og han kunne hyle før han gikk på do.

Avtalen med veterinæren og meg var at hvis ikke Aros ble bedre av medisinen og spesialtørrfóret han fikk, så ville de ta en ultralyd av magen og tarmene hans, og ta en blodprøve av ham. Ultralyden hos veterinæren i dag viste klart svulst i tarmen, og blodprøvene viste at det var kreft i tillegg til lever- og nyresvikt. Når en katt kaster opp hyppig, vil leveren bli skadet til slutt, og katten utvikler nyresvikt. Selv om jeg hadde forventet svaret, var det likevel en kjempetrist og grusom beskjed å få 🙁

Som katteier har jeg et ansvar, og det er at dyr skal ikke lide av sykdom! Jeg nekter at noen av kattene mine skal ha det vondt og lide! Det er egoistisk av meg! Når en av mine katter har vært syke med smerter, har jeg det grusomt og vondt, og jeg blir sønderknust 🙁 Valget om å la Aros få slippe å lide var det eneste rette alternativet <3 🙁 Nå hadde han hatt vondt lenge nok! I dette tilfellet måtte jeg se forbi min egen smerte, og å tenke på Aros sitt beste <3 <3 <3

Det svir i hjertet mitt av sorg, og det er som om hjertet mitt blir revet fullstendig i stykker når jeg nå har mistet den kjempeherlige og supergode pusegutten min Aros 🙁

Tilbake sitter jeg med mange kjempeherlige, og gode minner om godpusegutten Aros <3 <3 <3 Minnene med Aros gjennom 8 1/2 år er mange, og når jeg tenker på de minnene kommer også latteren <3 🙂

Aros var tillitsfull til absolutt alle mennesker, og han elsket alle mennesker <3 Alle som traff Aros ble kjempeglad og forelsket i ham 🙂 Det beste Aros visste var å få kos, og han malte høyt lykkelig når han fikk ligge i fanget og kose seg <3 🙂 Han var og ble en stor godpusegutt <3 🙂

Aros var og ble et matvrak 🙂 Hver gang vi laget mat på kjøkkenet satt han optimistisk oppe på kjøkkenvifta, og han malte i håp om å få en ørliten smakebit. Maten vår smakte jo selvsagt mye bedre enn det ekle tørrfóret han måtte spise. Han gikk frem og tilbake og malte og malte mens vi laget mat på kjøkkenet. Vi måtte passe godt på maten slik at ikke Aros plutselig stod med snuten opp i maten vi laget, for det hendte ved et par anledninger… Da kan du tro at han slikket seg fornøyd om munnen.

I tillegg var Aros en liten snik 😀 De to gangene Nadina hadde kull fikk han lov til å komme inn på soverommet inn kattungene, og da var ikke veien lang til å snike seg bort i tørrfórskålen til kattungene og spise kattungefór 🙂 Det hendte av og til at han hoppet opp i kattungebingen til kattungene for å «stjele» litt kattungetørrfór fra dem også 🙂 Nadina lot ham spise av tørrfórskålen hun.

Det som kjennetegnet Aros var at han var venner med andre katter. De gangene det har kommet en abyssiner inn i katteflokken vår, har Aros godtatt de kattene med en gang, og han har vært kjærlig, snill og god med dem. Han ville ingen katt noe vondt <3

Da Aros var 12 uker gammel, flyttet kullsøsteren Abyssa til sin nye familie. Vi måtte venne Aros til huspusen Svartfot. Svartfot huspus likte slett ikke Aros og Abyssa, og han var skeptisk til kattungene. Svartfot elsket å ligge i senga vår på soverommet vårt, og vi lot ham gjøre det.

I tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot lot vi døra til soverommet stå åpent slik at Aros fritt kunne gå inn til Svartfot som han ville. Det gjorde Aros. I begynnelsen brummet Svartfot som en løve når Aros kom i nærheten, men Aros gav seg ikke. Svartfot hadde ikke tenkt å bli venner med nok en liten fawnrakker. Etter et par dager så lot Svartfot Aros få lov til å ligge i senga vår sammen med seg, og etter ennå et par dager fikk Aros lov til å låne en liten bit av pleddet hans. Denne tilvenningsfasen pågikk i 5 dager. En kveld når vi satt og så på TV’n kom Aros ut på stua. Han så seg tilbake akkurat som om han ventet på noe, og hakk i hel kom Svartfot 🙂 Det var begynnelsen på et langt og lykkelig vennskap mellom Svartfot og Aros <3 Svartfot og Aros hang sammen som erteris 🙂

Bestevennene huspusen Svartfot og Aros slapper av på pleddet <3 🙂

Trøsten er at Aros ble pappa til flere kjempefine kattunger. Ikke nok med at han er blitt pappa, men han er blitt morfar, oldefar og tippoldefar 🙂 Siden Aros var fra mitt første kull (A-kullet), er det kjempemoro å se at genene til Aros lever videre i beste velgående <3 🙂

I juli 2007 fikk Aros være med min svenske abyssinervenninne Anna hjem til Umeå, for han skulle pares med abyssinerhunnkatten hennes (Tita). De ukene Aros var der ble Aros virkelig mann, og det vistes kjempegodt da vi fikk ham hjem 🙂

I september samme år (2007) skulle vi på utstilling i Luleå, og vi stoppet hos min abyssinervenninne Anna i Umeå hvor vi skulle overnatte til dagen etter. På stuegulvet stod det en stor bolle med vann i. Aros sprang rett bort til bollen, og drakk vann. Etterpå gikk han løs på 10-15 plasser på stua hvor han markerte sitt område, før han sprang tilbake og drakk mer vann, etterfulgt med en ny rundet med markering, og til slutt drakk han ennå mer vann før han tok en siste runde med markering. Til slutt tok han halen i været, og signaliserte: «Nå er jeg hjemme!». Min abyssinervenninne Anna hadde hengt opp gardinene hun hadde oppe da han var der tidligere på sommeren, for hun visste hvem hun fikk besøk av 🙂

Aros var notorisk til å åpne kjøkkenskap. Det begynte med at han lærte seg å åpne varmeskuffa på komfyren. Da la han seg på rygg som en bilmekaniker, og åpnet skuffen med forlabbene sine. Jeg har ikke tallet på hvor mange ganger han er blitt innestengt i melskapet, kasserolleskapet eller skapet under vaksen. Ikke bare en gang, men mange ganger, for ikke å snakke om at han har lært opp Dixie til å gjøre det samme. Husker en gang da mannen min og jeg kom hjem etter å ha vært ute hele dagen var det første synet som møtte meg makaroni over hele kjøkkengulvet 🙂 Den skyldige var: Aros, og medvirkende Dixie Rose 😀 Resultatet var at vi måtte sette på sterkere magneter på kjøkkenskapdørene våre.

Aros var også med på utstillinger, og han oppnådde titlene Supreme Champion (høyeste tittel som fertil), og Supreme Premier (høyeste tittel som kastrat). Dommerne elsket Aros, og han koste seg, malte og gikk frem og tilbake på dommerbordet for å vise seg frem hvor kjempefin han var 🙂

Aros var bare så full av kjærlighet og «Love» <3 <3 <3 Han forstod så mye, og han var klok! De gangene jeg lå på sofaen etter å ha gjennomgått en operasjon i hender eller føtter kom Aros opp i sofaen og trøstet meg. Han skjønte at matmor hadde det vondt <3 Kloke, supersnille og kjempeherlige godpusegutten Aros <3 <3 <3

Selv om jeg i dag er sønderknust og full av sorg og tårer, er det alle de kjempegode og herlige minnene om godpusegutten Aros jeg vil ta godt vare på, og jeg vil ha dem trygt bevart i Aros sitt eget hjertekammer i hjertet mitt <3 <3 <3 Savnet etter Aros vil alltid være der, men minnene om ham vil alltid være levende <3 <3 <3

Hvil i fred kjære godpusegutten min Aros <3 <3 <3

REGNBUEBROEN!

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden…..

På denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.

Når et dyr som har stått en av oss spesielt nær til slutt dør, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det bølgende enger og åser hvor våre elskede venner kan løpe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som sørger for at våre venner er varme og fornøyde.

Alle dyr som har vært syke og gamle får tilbake helse og styrke, de som har vært skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i våre drømmer om en forgangen tid.

Dyrene våre er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var svært spesiell for dem, noen de måtte forlate. Alle løper omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten… Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner å skjelve. Plutselig løper han bort fra de andre, flyr over det grønne gresset så fort bena kan bære ham, fortere og fortere…

Han har fått øye på deg, og når du og din spesielle venn møtes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer å skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, hånden din kjærtegner igjen det elskede hodet, og ennå en gang ser du inn i disse trofaste øynene til denne vennen som så lenge har vært borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.

Så vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen….