BRUNST:
 
Katten kommer i brunst flere ganger i løpet av brunstsesongen.
Eggløsning skjer først når katten pares eller stimuleres på lignende måte,
såkalt indusert ovulasjon. Lengden på brunstsyklus er derfor avhengig av
om katten er paret og eggløsning har funnet sted, om den blir drektig og
hvor lenge ungene dier.
 
 
Lengden på drektigheten varer normalt fra 57 til 69 dager. Det er stor
variasjon innen ulike raser. Rasekatter har vanligvis noe lenger
drektighetstid enn vanlige huskatter. Drektighetstiden er også noe kortere
ved store enn ved mindre kull.
 
 
ER KATTEN DIN DREKTIG?
 
Mellom 2. og 3. drektighetsuke forandrer spenene form og farge. De går
fra å være helt bleke, til å få en tydelig rosa farge. De blir større, fastere og mer struttende. Katter som får innbilt svangerskap vil også få
forandringer, men det skjer noe senere enn hos en drektig katt.
 
 
Når omtrent halve drektighetstiden har gått begynner bukomfanget å øke,
og vil etter hvert få en appelsinform. Like før fødsel (1 til 4 dager), synker livmoren ned mot bukveggen og katten får en pæreform.
 
 
ABDOMINAL PALPASJON:
 
Bukveggen hos en katt er tynn, og det er derfor lett å palpere
fosterblærene. Disse kan kjennes mellom dag 20-30.
 
 
På grunn av den tynne bukveggen må man være forsiktig, og dette bør
gjøres av veterinær.
 
 
ULTRALYD:
 
Man kan ved ultralyd se fosterblærer og hjerteaktivitet, og kan benyttes
fra dag 18. Man vil ikke kunne se eksakt antall fostre ved ultralyd.
 
 
RØNTGEN:
 
Man kan ved ultralyd se fosterblærer og hjerteaktivitet, og kan benyttes
fra dag 18. Man vil ikke kunne se eksakt antall fostre ved ultralyd.
 
 
FORING AV KATTEN UNDER DREKTIGHET:
 
I motsetning til hunden, begynner katten å bygge opp energilageret
allerede fra begynnelsen av drektigheten, og har en nærmest lineær kurve
for vektøkning fram til fødselen. Under fødselen vil katten miste omtrent
40% va det den har lagt på seg under drektigheten. De resterende 60%
er kroppsfett som katten tærer på under diegivingen.
 
 
Katten bør få et fôr av god kvalitet som er beregnet for drektige katter
(vanligvis kattungefôr). Fôrmengden økes gradvis fra den andre
drektighetsuka.
 
 
FØDSEL:
 
De siste dagene før fødsel er katten mindre aktiv enn før. Den kan iblant
være rastløs, snur seg stadig vekk og foretrekker ofte å sitte i stedet for å
ligge på grunn av bukpresset. Selvstendige katter vil gjerne gjemme seg
bort og søker et mørkt, varmt sted hvor ungene kan fødes i fred. Katter
som har et nært forhold til sine eiere søker gjerne kontakt og tar ofte i
mot hjelp under fødselen.
 
 
Man bør lage en fødeplass, enten en kasse eller en kurv på omkring
45x30x25 cm og la katten venne seg til denne i god tid før fødselen.
Under selve fødselen er det viktig med ro, og mange personer eller andre
dyr bør ikke være tilstede.
 
 
Fødselen inndeles i tre stadier:
Blokkingstadiet
Utpressingsstadiet
Etterbyrdsstadiet
 
 
BLOKKINGSSTADIET:
 
Her skjer en oppmyking av fødselsveiene. Et par dager før fødselen er
kjønnsåpningen stor og hoven.
Temperaturen hos de fleste katter vil synke ca. 1oC og stiger først mot
slutten av blokkingsstadiet. Det er ofte vanskelig å ta temperaturen på
katt uten å påføre katten unødvendig stress, og blir dermed sjelden gjort
hos katt i forbindelse med fødsel.
 
 
Katten blir urolig og hopper ofte inn i kassen, krafser litt i teppet, hopper
ut og setter seg på doen og trykker uten at det kommer noe.
Matlysten kan variere fra katt til katt.
Det er stor variasjon i lengden på blokkingsstadiet og på symptomene og
intensiteten på disse. Vanligvis varer dette stadiet i 6-12 timer, men kan
variere fra et par timer til over et døgn.
 
 
UTPRESSINGSSTADIET:
 
Katten får pressveer, og ”vannet går”. Denne væsken er vanligvis luktfri,
fargeløs og vannaktig. Enkelte ganger kan den ha en svak grønnlig farge,
uten at dette anses som unormalt. Den første kattungen fødes vanligvis
ved hjelp av 3-4 veer i løpet av like mange minutter. I enkelte tilfeller kan
det gå 30-60 minutter før den første ungen fødes uten at dette indikerer
at noe er galt, med mindre katten har kraftige veer.
Når ungen er født, vil moren bite hull på fostersekken, slikke ungen
intenst og bite over navlestrengen.
Enkelte rasekatter ser ut til å ha mindre utviklet instinkter og må ha hjelp
til å navle. Dette gjør man forsiktig ved hjelp av en sløv saks samtidig
som man passer på å ikke dra i navleområdet, på grunn av risikoen for
navlebrokk. Blør det, kan man knyte en kokt bomullstråd ca. 1 cm. fra
navlen.
De neste ungene kommer med ulike intervaller, vanligvis fra 5 minutter til
1 time.
Fødselen er som regel over i løpet av 2-6 timer. Hos enkelte katter skjer
det imidlertid en pause i fødselen etter at en eller noen få unger er født,
og fødselen starter ikke igjen før etter 12-24 timer. Veene opphører,
katten steller ungene, sover og spiser litt og oppfører seg som om
fødselen var over.
 
 
ETTERBYRDSTADIET:
 
Etterbyrden (morkake og fostersekker) kommer gjerne i løpet av et par
pressveer like etter at ungen er født. Kommer det to unger like etter
hverandre, kan begge etterbyrdene komme samtidig. Hos enkelte katter
kommer alle etterbyrdene etter at alle ungene er født. Katten spiser ofte
etterbyrdene, og dette er helt normalt.
 
 

Min eldste abyssinerhunnkatt (Nadina) koser seg med sin førstefødte kattunge i (N) Hakrilas D-kull som ble født 23.11.2011 <3 :)