LØRDAGSKVELD OG FORINGSTID FOR AROS, TOPSY OG SVARTFOT :)

Sulten trio: Topsy, Svartfot og Aros 🙂

 
 

Fredspusen Topsy på bokhylla med cd-er og fredslilja 🙂

 
 

Svartfot kulern på fryseren 🙂

 
 
I går kveld var Halvard og jeg på den årlige tradisjonelle førjulsmiddagen til min mor. Vi kom hjem ca.kl.23.15. Svartfot var ute da vi kom hjem, men kom løpende i full fart da vi ropte på ham. Vanligvis vil han rett inn på soverommet for å få mat, men i går kveld ville han bli med inn på stua. Det var en ny vending i denne tilvenningsprosessen. Klart han fikk bli med inn på stua.
 
 
På stua var Aros og Topsy. Nå bruker vi vanligvis gi dem litt våtfór om morgenen og litt om kvelden. Da Halvard gikk mot kjøleskapet for å finne fram mat, var det tre stk. pelser som fotfulgte ham fram og tilbake, for å være sikker på at maten ble servert 🙂 Svartfot fikk maten sin på soverommet. Etter han hadde spist kom han rett inn på stua igjen. Akkurat som om han ville være sammen med Aros og Topsy 🙂 Svartfot hoppet opp på fryseren og la seg opp på lokket på fryseren. Han lå der og slappet av som en konge, og det har han ikke gjort siden før Aros og Abyssa ble født!:) Svartfot lå lenge på fryseren og slappet av. Han var helt avslappet 🙂 Når slike gledelige små ting skjer i tilvenningsprosessen, blir jeg så glad 🙂 Synes det har gått fortere i tilvenningen mellom Aros og Svartfot enn det gjorde med Topsy og Svartfot da Topsy kom til oss for litt over ett år siden. Nå er jo Svartfot vant til Topsy, og da tror jeg han tåler en familie forøkelse bedre nå. Svartfot snuste Aros flere ganger i baken før han hoppet opp på fryseren. Det er også akkurat som om Aros av og til går og snakker med Svartfot, eller kaller på ham. Aros går frem og tilbake i nærheten av der Svartfot er og «mjauer» på en god måte.
 
 
Aros var i skikkelig lekehumør, og alt som kunne fanges prøvde han seg på, men da Aros prøvde seg et par ganger med å fange halen til Svartfot, kom det bare en bestemt labb fra Svartfot mot Aros med streng beskjed: «Ligg unna halen min!». Aros skjønte tegningen han, og hoppet fort vekk. Godt at han forstår når en beskjed blir gitt. Det var faktisk mer enn Topsy gjorde når hun ertet Svartfot 🙂 Topsy fortsatte å erte Svartfot med å fange halen hans. Nå er Svartfot blitt mye flinkere å gi beskjed når nok er nok, og det er et postivt steg i rett retning. Svartfot virker mye tryggere enn han gjorde før.
 
 
Like før vi skulle legge oss ville Svartfot tilbake på soverommet (han ligger sammen med oss i sengen om natten). Aros prøvde seg igjen på et «halefangestunt» på Svartfot’s hale. Da skal jeg si deg at Svartfot virkelig gav Aros streng beskjed om å gi seg, for det var en høylytt knurring fra Svartfot, og Aros hoppet forskrekket vekk. Slik det ser ut nå har Aros respekt for Svartfot. Svartfot er eldre enn Aros, og det vet de begge to.

 
 
Når Aros blir for voldsom i leken sin, eller er maser om melk, og Topsy ikke helt er i lekehumør hopper hun opp på lysarmaturet over vasken på badet, eller på bokreolen på stua. Der vet hun at Aros ikke kommer seg opp. Topsy ligger/sitter der oppe i høyden, maler, koser seg og beskuer raketten Aros som spretter, hopper og løper frem og tilbake.
 
 
Akkurat nå i skrivende stund sitter Svartfot i vinduskarmen og titter ut på den nydelig desemberdagen 🙂 Skulle likt å vite hva som går igjennom hodet hans, og hva han tenker om sine to abyssinersamboere. Av og til ser han forskrekket og oppgitt ut når Aros piler fram og tilbake som en virvelvindrakett på stua. Det er akkurat som om han synes Aros er barnslig. Han føler vel at Topsy er mye roligere enn hva hun var for ett år siden, og føler vel seg tryggere på henne nå enn da hun var kattunge.
 
 
Det er så moro å ha to forskjellige katteraser. Begge rasene er så herlige på hver sin måte, og alle tre har hver sin herlige personlighet <3 <3 <3 :) Egentlig er Topsy og Svartfot ganske like når det gjelder å bli sint. Ingen av de to inngår i bråk med andre katter. Begge to tolerer så mye av andre katter før de tyr til å frese og knurre. Topsy har jeg sett skikkelig sint en gang, og det var på Aros her om dagen.     I kveld skal Halvard og jeg på besøk til de som kjøpte Abyssa. Åhhh:) Jeg gleder meg til å se henne igjen. Merker sikkert at hun har vokst mye de siste ukene! Skal ta med fotoapparat for å ta bilder av henne slik at jeg kan legge ut på hjemmesiden og bloggen.    

STAMTAVLER OG SVAR PÅ PRØVER :)

I går tok jeg med Aros på en treningstur i hundeburet vi har kjøpt, for vi må jo trene ham til å kjøre bil. Vil ikke at alle bilturer skal bli forbundet med veterinærbesøk. Nå for tiden jeg vikar på musikkskolen i Trondheim Kommune, og i fire uker har jeg vært vikar for ei gruppe med 6 pianoelever. Jeg lovte barna at de skulle få treffe Aros, og i går hadde jeg fri. Derfor bestemte jeg meg for at Aros skulle få bli med på besøk til denne pianogruppen, og jeg tenkte at dette var en fin trening for ham. Aros er slett ikke av samme oppfatning. Han mjauet og skrek hele veien. Det er volum i den abyssinergutten skal jeg fortelle! Han økte volumet sitt hele veien. Da jeg stoppet for å ta ham ut av hundeburet, begynte Aros og male lykkelig. Jeg tok ham over i reisebagen mens vi beveget oss fra bilen til musikkskolen. Gjett om barna ble glade da de så at jeg kom på besøk med Aros? De smeltet totalt for ham, og det var jammen gjensidig for Aros også 🙂 Det gjorde ikke Aros noen ting når 6 barn kom bort til ham for å klappe ham:) Før vi skulle dra ville barna spille en konsert for ham. De spilte «Lille katt» fra tv-serien «Emil i Lønneberget» 🙂 På tur hjem igjen majuet Aros også høyt, og det var tendenser til utbruddsforsøk fra buret. Nå er hundeburet ganske stort, men Aros takker seg til bilturer…. I hvert fall ennå….. Neste fredag skal vi jo kjøre til flyplassen, fordi vi skal fly med Aros og Topsy ned til Gardermoen. Jeg sier bare med en mjauende Aros i bilen i 30 minutter: «Hu jeda meg»….

 
 
I dag er det en uke siden vi tok ny PK-prøve på Topsy, fordi den første vi tok for noen uker siden holdt ikke stand. Jeg hadde ikke regnet med svar på ennå noen dager, siden prøvene blir sendt til et laboratorium i Tyskland. Da jeg skulle sjekke mailen min, var det kommet en mail (personlig beskjed) fra ei jeg er med i et katteforum sammen med (diskusjonsforum på nettet). Hun jobber på en dyreklinikk (8 mil unna Trondheim). De hadde fått svar på PK-prøven til Topsy. Heldigvis er Topsy PK-fri 🙂 Nå er jeg lettet. Det betyr at vi slipper å teste Aros. Han er PK-fri siden begge foreldrene er det 🙂 Det samme gjelder for Abyssa. Er så kjemeplettet og glad nå 🙂
 
 
Stamtavlene har jo latt vente på seg, og det begynner vel og bli 2 måneder siden jeg sendte dem inn til NRR. Forige helg sendte jeg mail til sekretæren i klubben min for å be henne undersøke hvor de lå i landskapet hos NRR. Hun undersøkte saken for meg, og kunne fortelle at de lå for tur, men jeg manglet ny helseattest på Topsy. Dette fikk jeg dyreklinikken til å fakse ned til NRR. Fikk også mail fra sekretæren min som skrev at hun som sitter med stamtavlene skulle få ut alle stamtavlene i løpet av uken her. Vet jo at flere venter på stamtavler enn meg! Det skal ta fire uker fra NRR får inn stamtavlerekvisisjonen til vi skal ha dem, men likevel det drøyde i vel drøyeste laget. Det var også sekretæren i klubben min enig i. I dag kom det en rekomandert sending. Det var stamtavlene på Aros og Abyssa 🙂 Endelig 🙂 De kom en uke før vi reiser på utstilling! Sekretæren i klubben sa at jeg uansett skulle få et midlertidig reg.bevis slik at vi kunne dra på utstilling, men nå har det ordnet seg 🙂 Håper bare de andre som venter også får sine stamtavler. Tror jammen man må passe på, og purre på slik at ikke det sklir ut når det gjelder tidsfristen. Syk kan jo alle bli, men når det drøyer både 2, 3 og 4 måneder, må man bare stå på og ikke gi seg! Stå på til dere som venter.

 
 

Related Posts Plugin for WordPress, Blogger...