![\"150117_heros12\"](\"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/01\/150117_heros12.jpg\")
<\/p>\nDet \u00e5 v\u00e6re rasekattoppdretter gir b\u00e5de gleder og sorger. Enten man er rasekattoppdretter, hundeoppdretter, har katt eller har hund er dyra v\u00e5re noe av de kj\u00e6reste vi eier og har, og vi elsker dem av hele v\u00e5rt hjerte <3 :)\u00a0\n \n \nDa lillegutten\u00a0og lillejenta\u00a0ble f\u00f8dt med keisersnitt, jobbet de over 20 minutter med \u00e5 f\u00e5 liv i lillejenta. Det var nesten slik at de gav opp, og de ans\u00e5 henne som d\u00f8d. Plutselig begynte hun \u00e5 livne til. Akkurat det gir en kjempestor glede n\u00e5r det skjer, men det er alltid en risiko med det ogs\u00e5.\u00a0\n \n \nFredags morgen 13.01.2017 la jeg merke til at lillejenta\u00a0var mer livl\u00f8s igjen. Jeg passet p\u00e5 \u00e5 gi henne morsmelkerstatning hver 2 time, men hun drakk s\u00e5 d\u00e5rlig, og hadde ikke den sugerefleksen som lillegutten\u00a0hsffr. Det er heller ikke et godt tegn. Innerst inne skj\u00f8nte jeg hvilken vei det kom til \u00e5 g\u00e5, for hun var svak. N\u00e5r man flaskemater kattunger gj\u00f8r man det hver 2. time, og da jeg skulle flaskemate lillemor kl.02.30 natt til l\u00f8rdag var hun dessverre d\u00f8d <3 :( Slikt er kjempetrist, og det er ved slike situasjoner at man ser m\u00f8rkt p\u00e5 det \u00e5 v\u00e6re oppdretter.\u00a0\n \n \nDixie skj\u00f8nte dette lenge f\u00f8r lillejenta\u00a0d\u00f8de. Torsdag kveld n\u00e5r Dixie hadde kommet seg, og akseptert kattungene, tok hun lillejenta\u00a0to ganger, og bar henne i kattedoen. Jeg tok kattungen bestemt tilbake, og la den ved siden av storbror. I ettertid skj\u00f8nner jeg at det var Dixie sin m\u00e5te \u00e5 fortelle meg at den kattungen ikke hadde lang tid igjen \u00e5 leve, men den dumme matmora jeg er forstod jeg ikke det akkurat der og da. Katte beviser at katter er kjempekloke dyr som skj\u00f8nner n\u00e5r ting ikke er som det skal v\u00e6re.\u00a0\n \n \nS\u00f8ndag 15.01.2017 levde lillegutten fremdeles, og var enebarn. Han gikk ned i vekt fra 100 g til 92\/94 gram, men takk og lov var han stabil. Det er vanlig at etter et keisersnitt tar det lengre tid f\u00f8r kattemamma slipper morsmelken, og lillegutten\u00a0vil ikke greie \u00e5 suge opp alle pattene til mammaen sin. Derfor m\u00e5tte vi holde vekten hans stabil med \u00e5 gi ham kattungemelk for \u00e5 st\u00f8ttemate ham.\u00a0\n \n \nNoen som sa det var lett? Nei, for lillegutten\u00a0hylte, og det h\u00f8rtes ut som om jeg mishandlet ham. Den t\u00e5teflaska der ville han ikke ha. S\u00f8ndag 15.01.2017 pr\u00f8vde vi \u00e5 mate ham med pipette, og det har gikk bedre. Ut p\u00e5 dagen i g\u00e5r (s\u00f8ndag 15.01.2017) var han 92\/94 gram, og jeg krysset alt jeg hadde for at vekta skulle begynne \u00e5 \u00f8ke. N\u00e5r en kattunge f\u00f8rst finner ut at det \u00e5 ta t\u00e5teflasken er greit, s\u00e5 letter det mye. Jeg hadde planlagt nattv\u00e5k hver natt i 4 uker for \u00e5 gi lillegutt kattungemelkerstatning hver 2.time. I g\u00e5r s\u00f8ndag 15.01.2017 avl\u00f8ste mannen min meg, og gav lillegutt melkeerstatningen med en pipette, og en nyf\u00f8dt kattunge skal bare ha 2 ml til hvert m\u00e5ltid hver 2.time. Siste m\u00e5ltid var kl.23.00, og planen var at jeg skulle st\u00e5 opp mellom kl.01.00 - 02.00 for \u00e5 gi melk til lillegutt. Denne kampen hadde jeg bestemt meg for \u00e5 vinne, og jeg var innstilt p\u00e5 at han skulle g\u00e5 opp i vekt, selv om det det var mye jobb! \n \n \nJeg skal \u00e6rlig innr\u00f8mme at det er t\u00f8ft n\u00e5r det blir keisersnitt p\u00e5 en kattemamma, og at en av kattungene i kullet d\u00f8r :( Det blir fort glemt n\u00e5r ting g\u00e5r bra, og heldigvis er det sjelden det skjer. De fleste kattungef\u00f8dsler g\u00e5r bra :)\u00a0\n \n \nLillegutten\u00a0hadde en sterk personlighet, og han var sta. Ville han ikke s\u00e5 gav han seg ikke, men matmor skulle vinne kampen om t\u00e5teflaska! V\u00e6r sikker! Jeg kan v\u00e6re sta jeg ogs\u00e5 :)\u00a0\n \n \nMamma Dixie derimot stelte s\u00e5 fint med s\u00f8nnen sin. Hun vasket ham, stelte ham, og koste med ham <3 <3 :) Den godpusejenta er bare en supermamma <3 :) Hun er s\u00e5 rolig og tygg, og hun er trygg mot b\u00e5de Elvis og Nadina. Jeg merker at Nadina har stor respekt for datteren sin, for v\u00e6r sikker. Nadina vet at det er noe p\u00e5 kattungerommet, og det lukter hun. N\u00e5r Dixie kommer inn p\u00e5 stua, hopper Nadina trygt opp p\u00e5 plassen sin p\u00e5 vitrineskapet, og holder seg litt p\u00e5 avstand. En kattungemamma er ikke til \u00e5 sp\u00f8ke med. Det vet de, for det ligger i kattens natur. Nettopp derfor kan voksne katter v\u00e6re skeptiske til n\u00e5r det kommer en ny kattunge i huset, for de forventer at en sint kattemamma skal komme etter. N\u00e5r de har skj\u00f8nt at kattungen ikke har en mamma hakk i h\u00e6l g\u00e5r tiln\u00e6rmingen bedre.\n \n \nDet var kjempetrist at lillejenta\u00a0d\u00f8de, men n\u00e5r kattemamma viser det p\u00e5 den m\u00e5ten Dixie gjorde det ved \u00e5 b\u00e6re henne i kattedoen to ganger, s\u00e5 vet kattemamma mye bedre enn oss mennesker. De forst\u00e5r s\u00e5 enormt mye bedre enn hva vi mennesker gj\u00f8r.\n \n \nJeg hadde bestemt meg \u00e5 jobbe fletta av meg slik at lillegutt kunne bli venn med t\u00e5teflaska, og at han skulle opp i vekt. Selv om det bet\u00f8d nattev\u00e5k og t\u00e5lmodighet noen uker fremover, men tenk for en glede det blir hvis det gikk bra, og bra skulle det g\u00e5! \n \n \nJeg har tatt noen nye bilder av lillegutten, og h\u00e5per dere liker bildene :) \n \n \n\n\n
<\/p>\n
Lillegutten\u00a0<3 :)<\/p>\n
\n <\/p>\n
![\"150117_heros13\"](\"http:\/\/www.torilkremmervik.no\/blogg\/wp-content\/uploads\/2017\/01\/150117_heros13.jpg\")
<\/p>\n
F\u00f8rste fotoshooten med lillegutten\u00a0<3 :)\u00a0<\/p>\n