{"id":2025,"date":"2015-05-06T13:14:22","date_gmt":"2015-05-06T11:14:22","guid":{"rendered":"http:\/\/hakrilas.no\/blogg\/?p=2025"},"modified":"2015-05-06T13:14:30","modified_gmt":"2015-05-06T11:14:30","slug":"hvil-i-fred-kjaere-godpusegutten-min-aros","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/hakrilas.no\/blogg\/?p=2025","title":{"rendered":"HVIL I FRED KJ\u00c6RE GODPUSEGUTTEN MIN AROS <3 :("},"content":{"rendered":"

\"\"<\/a><\/p>\n

Dette er en sorgens dag \ud83d\ude41 Jeg har ikke flere t\u00e5rer igjen her jeg sitter \ud83d\ude41<\/p>\n

Det siste 1 1\/2 \u00e5ret har Aros slitt med hyppig oppkast, og avf\u00f8ringen hans har v\u00e6rt halvbl\u00f8t. Spesielt det siste \u00e5ret \u00e5ret har Aros hylt f\u00f8r han kastet opp, og det har v\u00e6rt tydelige at han har hatt det vondt stakkars \ud83d\ude41 Jeg fikk vondt langt inni sjelen n\u00e5r Aros hylte, for jeg syntes kjempesynd p\u00e5 ham <3 Det skar igjennom marg og bein \ud83d\ude41<\/p>\n

Jeg har v\u00e6rt til veterin\u00e6ren med ham for \u00e5 f\u00e5 ham unders\u00f8kt flere ganger. En ting var sikkert, og det var at det var noe galt med magen og tarmen. F\u00f8rste fors\u00f8k var medisin og spesialt\u00f8rrf\u00f3r i h\u00e5p om bedring, men dessverre medisinen hjalp ikke \ud83d\ude41 Aros fortsatte \u00e5 kaste opp daglig, og flere ganger daglig. Han fortsatte \u00e5 hyle f\u00f8r han kastet opp, og avf\u00f8ringen var ikke bedre. Av og til hylte han da han gjorde fra seg stort i kattedoen, og han kunne hyle f\u00f8r han gikk p\u00e5 do.<\/p>\n

Avtalen med veterin\u00e6ren og meg var at hvis ikke Aros ble bedre av medisinen og spesialt\u00f8rrf\u00f3ret han fikk, s\u00e5 ville de ta en ultralyd av magen og tarmene hans, og ta en blodpr\u00f8ve av ham. Ultralyden hos veterin\u00e6ren i dag viste klart svulst i tarmen, og blodpr\u00f8vene viste at det var kreft i tillegg til lever- og nyresvikt. N\u00e5r en katt kaster opp hyppig, vil leveren bli skadet til slutt, og katten utvikler nyresvikt. Selv om jeg hadde forventet svaret, var det likevel en kjempetrist og grusom beskjed \u00e5 f\u00e5 \ud83d\ude41<\/p>\n

Som katteier har jeg et ansvar, og det er at dyr skal ikke lide av sykdom! Jeg nekter at noen av kattene mine skal ha det vondt og lide! Det er egoistisk av meg! N\u00e5r en av mine katter har v\u00e6rt syke med smerter, har jeg det grusomt og vondt, og jeg blir s\u00f8nderknust \ud83d\ude41 Valget om \u00e5 la Aros f\u00e5 slippe \u00e5 lide var det eneste rette alternativet <3 \ud83d\ude41 N\u00e5 hadde han hatt vondt lenge nok! I dette tilfellet m\u00e5tte jeg se forbi min egen smerte, og \u00e5 tenke p\u00e5 Aros sitt beste <3 <3 <3<\/p>\n

Det svir i hjertet mitt av sorg, og det er som om hjertet mitt blir revet fullstendig i stykker n\u00e5r jeg n\u00e5 har mistet den kjempeherlige og supergode pusegutten min Aros \ud83d\ude41<\/p>\n

Tilbake sitter jeg med mange kjempeherlige, og gode minner om godpusegutten Aros <3 <3 <3 Minnene med Aros gjennom 8 1\/2 \u00e5r er mange, og n\u00e5r jeg tenker p\u00e5 de minnene kommer ogs\u00e5 latteren <3 \ud83d\ude42<\/p>\n

Aros var tillitsfull til absolutt alle mennesker, og han elsket alle mennesker <3 Alle som traff Aros ble kjempeglad og forelsket i ham \ud83d\ude42 Det beste Aros visste var \u00e5 f\u00e5 kos, og han malte h\u00f8yt lykkelig n\u00e5r han fikk ligge i fanget og kose seg <3 \ud83d\ude42 Han var og ble en stor godpusegutt <3 \ud83d\ude42<\/p>\n

Aros var og ble et matvrak \ud83d\ude42 Hver gang vi laget mat p\u00e5 kj\u00f8kkenet satt han optimistisk oppe p\u00e5 kj\u00f8kkenvifta, og han malte i h\u00e5p om \u00e5 f\u00e5 en \u00f8rliten smakebit. Maten v\u00e5r smakte jo selvsagt mye bedre enn det ekle t\u00f8rrf\u00f3ret han m\u00e5tte spise. Han gikk frem og tilbake og malte og malte mens vi laget mat p\u00e5 kj\u00f8kkenet. Vi m\u00e5tte passe godt p\u00e5 maten slik at ikke Aros plutselig stod med snuten opp i maten vi laget, for det hendte ved et par anledninger… Da kan du tro at han slikket seg forn\u00f8yd om munnen.<\/p>\n

I tillegg var Aros en liten snik \ud83d\ude00 De to gangene Nadina hadde kull fikk han lov til \u00e5 komme inn p\u00e5 soverommet inn kattungene, og da var ikke veien lang til \u00e5 snike seg bort i t\u00f8rrf\u00f3rsk\u00e5len til kattungene og spise kattungef\u00f3r \ud83d\ude42 Det hendte av og til at han hoppet opp i kattungebingen til kattungene for \u00e5 «stjele» litt kattunget\u00f8rrf\u00f3r fra dem ogs\u00e5 \ud83d\ude42 Nadina lot ham spise av t\u00f8rrf\u00f3rsk\u00e5len hun.<\/p>\n

Det som kjennetegnet Aros var at han var venner med andre katter. De gangene det har kommet en abyssiner inn i katteflokken v\u00e5r, har Aros godtatt de kattene med en gang, og han har v\u00e6rt kj\u00e6rlig, snill og god med dem. Han ville ingen katt noe vondt <3<\/p>\n

Da Aros var 12 uker gammel, flyttet kulls\u00f8steren Abyssa til sin nye familie. Vi m\u00e5tte venne Aros til huspusen Svartfot. Svartfot huspus likte slett ikke Aros og Abyssa, og han var skeptisk til kattungene. Svartfot elsket \u00e5 ligge i senga v\u00e5r p\u00e5 soverommet v\u00e5rt, og vi lot ham gj\u00f8re det.<\/p>\n

I tilvenningsprosessen mellom Aros og Svartfot lot vi d\u00f8ra til soverommet st\u00e5 \u00e5pent slik at Aros fritt kunne g\u00e5 inn til Svartfot som han ville. Det gjorde Aros. I begynnelsen brummet Svartfot som en l\u00f8ve n\u00e5r Aros kom i n\u00e6rheten, men Aros gav seg ikke. Svartfot hadde ikke tenkt \u00e5 bli venner med nok en liten fawnrakker. Etter et par dager s\u00e5 lot Svartfot Aros f\u00e5 lov til \u00e5 ligge i senga v\u00e5r sammen med seg, og etter enn\u00e5 et par dager fikk Aros lov til \u00e5 l\u00e5ne en liten bit av pleddet hans. Denne tilvenningsfasen p\u00e5gikk i 5 dager. En kveld n\u00e5r vi satt og s\u00e5 p\u00e5 TV’n kom Aros ut p\u00e5 stua. Han s\u00e5 seg tilbake akkurat som om han ventet p\u00e5 noe, og hakk i hel kom Svartfot \ud83d\ude42 Det var begynnelsen p\u00e5 et langt og lykkelig vennskap mellom Svartfot og Aros <3 Svartfot og Aros hang sammen som erteris \ud83d\ude42<\/p>\n

\"\"<\/a>Bestevennene huspusen Svartfot og Aros slapper av p\u00e5 pleddet <3 \ud83d\ude42<\/p>\n

Tr\u00f8sten er at Aros ble pappa til flere kjempefine kattunger. Ikke nok med at han er blitt pappa, men han er blitt morfar, oldefar og tippoldefar \ud83d\ude42 Siden Aros var fra mitt f\u00f8rste kull (A-kullet), er det kjempemoro \u00e5 se at genene til Aros lever videre i beste velg\u00e5ende <3 \ud83d\ude42<\/p>\n

I juli 2007 fikk Aros v\u00e6re med min svenske abyssinervenninne Anna hjem til Ume\u00e5, for han skulle pares med abyssinerhunnkatten hennes (Tita). De ukene Aros var der ble Aros virkelig mann, og det vistes kjempegodt da vi fikk ham hjem \ud83d\ude42<\/p>\n

I september samme \u00e5r (2007) skulle vi p\u00e5 utstilling i Lule\u00e5, og vi stoppet hos min abyssinervenninne Anna i Ume\u00e5 hvor vi skulle overnatte til dagen etter. P\u00e5 stuegulvet stod det en stor bolle med vann i. Aros sprang rett bort til bollen, og drakk vann. Etterp\u00e5 gikk han l\u00f8s p\u00e5 10-15 plasser p\u00e5 stua hvor han markerte sitt omr\u00e5de, f\u00f8r han sprang tilbake og drakk mer vann, etterfulgt med en ny rundet med markering, og til slutt drakk han enn\u00e5 mer vann f\u00f8r han tok en siste runde med markering. Til slutt tok han halen i v\u00e6ret, og signaliserte: «N\u00e5 er jeg hjemme!». Min abyssinervenninne Anna hadde hengt opp gardinene hun hadde oppe da han var der tidligere p\u00e5 sommeren, for hun visste hvem hun fikk bes\u00f8k av \ud83d\ude42<\/p>\n

Aros var notorisk til \u00e5 \u00e5pne kj\u00f8kkenskap. Det begynte med at han l\u00e6rte seg \u00e5 \u00e5pne varmeskuffa p\u00e5 komfyren. Da la han seg p\u00e5 rygg som en bilmekaniker, og \u00e5pnet skuffen med forlabbene sine. Jeg har ikke tallet p\u00e5 hvor mange ganger han er blitt innestengt i melskapet, kasserolleskapet eller skapet under vaksen. Ikke bare en gang, men mange ganger, for ikke \u00e5 snakke om at han har l\u00e6rt opp Dixie til \u00e5 gj\u00f8re det samme. Husker en gang da mannen min og jeg kom hjem etter \u00e5 ha v\u00e6rt ute hele dagen var det f\u00f8rste synet som m\u00f8tte meg makaroni over hele kj\u00f8kkengulvet \ud83d\ude42 Den skyldige var: Aros, og medvirkende Dixie Rose \ud83d\ude00 Resultatet var at vi m\u00e5tte sette p\u00e5 sterkere magneter p\u00e5 kj\u00f8kkenskapd\u00f8rene v\u00e5re.<\/p>\n

Aros var ogs\u00e5 med p\u00e5 utstillinger, og han oppn\u00e5dde titlene Supreme Champion (h\u00f8yeste tittel som fertil), og Supreme Premier (h\u00f8yeste tittel som kastrat). Dommerne elsket Aros, og han koste seg, malte og gikk frem og tilbake p\u00e5 dommerbordet for \u00e5 vise seg frem hvor kjempefin han var \ud83d\ude42<\/p>\n

Aros var bare s\u00e5 full av kj\u00e6rlighet og «Love» <3 <3 <3 Han forstod s\u00e5 mye, og han var klok! De gangene jeg l\u00e5 p\u00e5 sofaen etter \u00e5 ha gjennomg\u00e5tt en operasjon i hender eller f\u00f8tter kom Aros opp i sofaen og tr\u00f8stet meg. Han skj\u00f8nte at matmor hadde det vondt <3 Kloke, supersnille og kjempeherlige godpusegutten Aros <3 <3 <3<\/p>\n

Selv om jeg i dag er s\u00f8nderknust og full av sorg og t\u00e5rer, er det alle de kjempegode og herlige minnene om godpusegutten Aros jeg vil ta godt vare p\u00e5, og jeg vil ha dem trygt bevart i Aros sitt eget hjertekammer i hjertet mitt <3 <3 <3 Savnet etter Aros vil alltid v\u00e6re der, men minnene om ham vil alltid v\u00e6re levende <3 <3 <3<\/p>\n

Hvil i fred kj\u00e6re godpusegutten min Aros <3 <3 <3<\/p>\n

\"\"<\/a><\/p>\n

REGNBUEBROEN!<\/p>\n

Et sted finnes det en bro mellom himmelen og jorden\u2026..<\/p>\n

P\u00e5 denne siden av himmelen finnes det et helt spesielt sted: Regnbuebroen.<\/p>\n

N\u00e5r et dyr som har st\u00e5tt en av oss spesielt n\u00e6r til slutt d\u00f8r, begynner det sin vandring til Regnbuebroen. Der finnes det b\u00f8lgende enger og \u00e5ser hvor v\u00e5re elskede venner kan l\u00f8pe og leke sammen. Det er nok av mat, vann og solskinn der som s\u00f8rger for at v\u00e5re venner er varme og forn\u00f8yde.<\/p>\n

Alle dyr som har v\u00e6rt syke og gamle f\u00e5r tilbake helse og styrke, de som har v\u00e6rt skadet eller lemlestede blir gjort hele og sterke igjen, akkurat slik vi minnes dem i v\u00e5re dr\u00f8mmer om en forgangen tid.<\/p>\n

Dyrene v\u00e5re er lykkelige og tilfredse, bortsett fra en liten ting: Hver og en av dem savner noen som var sv\u00e6rt spesiell for dem, noen de m\u00e5tte forlate. Alle l\u00f8per omkring og leker til den dagen kommer da en av dem plutselig stopper og ser mot horisonten\u2026 Blikket er klart og oppmerksomt, den ivrige kroppen begynner \u00e5 skjelve. Plutselig l\u00f8per han bort fra de andre, flyr over det gr\u00f8nne gresset s\u00e5 fort bena kan b\u00e6re ham, fortere og fortere\u2026<\/p>\n

Han har f\u00e5tt \u00f8ye p\u00e5 deg, og n\u00e5r du og din spesielle venn m\u00f8tes klynger dere dere til hverandre i usigelig lykke, for aldri mer \u00e5 skilles. Overlykkelig slikker han deg over hele ansiktet, h\u00e5nden din kj\u00e6rtegner igjen det elskede hodet, og enn\u00e5 en gang ser du inn i disse trofaste \u00f8ynene til denne vennen som s\u00e5 lenge har v\u00e6rt borte fra livet ditt, men som aldri forsvant fra hjertet ditt.<\/p>\n

S\u00e5 vandrer du og din spesielle venn sammen over Regnbuebroen\u2026.<\/p>\n

<\/div>